Hva er det med hull og dagens mote? De selger olabukser som er verre reparert enn hva jeg noen gang har gjort? Merkelig. Nå er det bare å ta fram de gamle fillete buksene og reparere dem som jeg gjorde da jeg var ti år. Med litt sikksakk hit og litt sikksakk dit, frynser, filler og lapper i forskjellige størrelser blir det visst kult! Men hjelp, hva sånne bukser koster? Burde jeg fikse de jeg har liggende i kjelleren og selge de til høystbydende tro? Jeg husker jeg klipte opp diverse i biter av rester jeg fikk fra det andre som hadde sydd, og lagde forskjellig av det. Jeg hadde en kort, lett boblejakke som hadde 48 små biter som underarm! Resten av jakken var i større biter i alle mulige blåfarger og litt hvitt. Jeg fikk faktisk mye ros for den jakken, og den ble arvet av andre. I dag så jeg en skjørt som var sydd sammen av olabuksestoff i fra forskjellige fargenyanser og tenkte på det.
Ja, jeg gjorde mye sånt i mine tidlige tenår, for vi hadde ikke råd til så mye nytt. Da fikk man fikse det man hadde i skapene, arvet eller fått av andre. Om det var morsomt? Ja, det var gøy å lage, men jeg ble nok sett på som en utfrika hippi mange ganger. Jeg hadde vært så heldig å få flere “bøker” med stoffprøver til herredresser. Jeg satte det sammen til bukse og vest, og brukte det i mange år. Fargene var brune og mørke, men med forskjellige mønster i stoffet. Jeg fikk da noe nytt i hvert fall.
Flere sånne jakker hang det i butikkene i dag. De var i kordfløyel og andre stoffer med påsydde lommer av enkleste slag. Dette var en jakke jeg sydde mange av til både meg selv og andre. Men det så hjemsydd ut før jeg lærte meg å sy skikkelige lommer med stikninger og klaffer. Men nå skal det visst være sånn?
Ja, det føltes rart i dag da jeg gikk på kjøpesenteret. Mange av klærne som hang der, var som tatt ut av mitt klesskap da jeg var ung, for en evighet siden. Jeg har ikke mange bilder fra barndom eller ungdom, men her ser du meg på et lite bilde med hjemsydd slengbukse og hjemsydd innsvingt cordjakke med tykke metallglidelåser. Sirkelen er sluttet, alt kommer tilbake. Akrylgensere, skrukkete “silkeaktige” bluser og kjoler, striper, mye som lignet hjemsydd og lappede klær??? Jeg kan ikke si jeg ble imponert. Er det sånn man skal kle seg nå? Ja, det er vel mote da. Det ble ingen handel på meg, jeg ble bare lett oppgitt……
Ute er det iskaldt og vinterlig enda, men jeg drømmer litt om vår og blomster. Gøy å lage ting selv.
Man plukker opp litt tips her og der, og i går forsøkte jeg meg på plastblomster. Jeg klipte over to brusflasker og restene klipte jeg i firkanter. For å gjøre det lett for meg selv limte jeg på papirteip på firkantene og tegnet med tusj på papiret, før jeg klipte ut blomstene. Men for et fikkel å få av den teipen igjen!!!! Så limte jeg blomstene på kanten av flaskevasene og malte alt i flere strøk med akrylmaling.
Jeg hadde kjøpt noen silkeblomster og de klipte jeg opp i passende lengder til å ha i vasene.
Jeg ble veldig fornøyd med litt grønt i midten av hver plastblomst. Det minnet meg om hvitveisen som snart kommer. Speilet mitt er en gammel skapdør i furu som jeg har malt. Synes dette ble vårlig og fint. Tror jammen det kan bli fin påskepynt når den tid kommer. Jeg kan stappe vasene fulle av brunt fjorårsgress og legg i noen egg, eller hva med å fylle de med konfekt…..
Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!
Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..
Det ble en liten trollunge, som kan sitte på hylla og se på meg. Du kan se litt av prosessen HER! Cernitleiren min hadde blitt så hard der den lå i hobbyskapet, at jeg trodde ikke jeg skulle få det til. Men med litt jobbing fikk jeg leiren ganske myk igjen. Jeg hadde laget føttene og hendene for lenge siden, men nå fikk den et hode også, med garnhår.
Lurer på hva hun tenker? Hun ser ganske så underfundig ut. Hun er ikke større enn at hun kan sitte i hånden min. Sitte må hun, for jeg har limt henne sammen på den måten hun er her.
Tre småtroll har det blitt. Hva jeg skal med dem? Aner ikke, men de er morsomme å lage.
Søppel kan også bli til noe. Jeg så noen fine greiner i en butikk for noen dager siden, med sorte løv. De så ganske så kunstige ut, så jeg tenkte at det kunne jeg vel fikse selv. Fra en møbelkatalog og en boligkatalog som skulle kastes, tok jeg mange sider sort og hvitt. Jeg klipte løv i mengder. Så brettet jeg de litt og skulle til å lime det på kvistene, men da så jeg et bilde liksom!
Jeg prøve meg litt fram og la det opp på en passepartout som hørte til den boligkatalogen. Det ble som et vindu der bladene danset utover.
Jeg rammet det inn i en gammel ramme jeg hadde, og nå pynter det opp på veggen i kontoret mitt. Men de kvistene med sorte løv, hvor ble det av dem? De får jeg lage en annen dag.
Hvordan lager man takstein av papp? Det ble litt undring før jeg fant ut at bølgepapp kunne duge. Jeg har startet på et nytt minihus. Dette er et hus som ikke lenger finnes i den virkelige verden, men det er et hus jeg aldri har glemt. En liten husmannsstue med sjel. Det hadde brun takstein, som sikkert var laget og brent på nabogården i mitt barndomsriket. Gamle, rustrøde takstein. Jeg rillet opp bølgepappen for å få litt liv i den. Så ble den malt litt og klipt opp i strimler.
Da ble det takstein på huset. Jeg drømmer meg tilbake. På den trappa satt jeg ofte. Slektninger hadde det som hytte og hjem, før det en dag sto tomt. Da ble det våre ungers lekestue. Foran huset smeltet snøen først om våren, og den grå sementklossen foran døra varmet godt på en solskinnsdag. Om våren blomstret syrinene under vinduet i kjøkkenet, og revungene danset i skogkanten like ved. Aldri var vel himmelen så blå som i barndommen, og drømmene for fremtiden så spennende og levende. Dette var et hus jeg kunne bodd i, men sånn ble det ikke. Det var slitt og ødelagt, hadde vannlekkasjer i massevis og musene danset overalt. Men det så jeg ikke da jeg lekte der. Nå blir det et miniminnehus. Gøy å “se” det igjen.
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Det blir et strikkesett, men dette ble ikke som tenkt! Jeg hadde ikke kjøpt nok garn. Garn som er på salg har visst sin pris! Billig var det ullgarnet, men det var jo en grunn til det. De fargene gikk ut, og skulle ikke produseres mer! Da var det bare å finne på noe annet da. Buksa og ermene var klare, men resten av genseren får bli i andre farger. Sikkert like varmt eller? Klart det. Sånn kan det gå…….
I sangen til Prøysen heter det “Hva skal vi gjøre fjerdedag jul, hva skal vi gjøre den dagen?” Jeg bygger nye hus. En liten minigård som skal få “snø” på seg. Mannen min ryddet før jul, og det var mange små trebiter i det han sopte sammen. Jeg nektet han å kaste det, for jeg så noe annet enn søppel!
Jeg har jo den andre gården, for dere som har fulgt meg lenge, men jeg vil ikke ødelegge den med snø!Så da blir det en ny en da. Denne er enda mindre, så det er litt pirkete, men jeg koser meg i romjul.
Jeg synes ikke det er lett å få fine bilder av denne gården til dere. Den er liksom mye mer å se på i virkeligheten. Men det er koselig romjulshygge.
Herman fikk helt “kula” i dag. Josefine dro inn en krakk og kalte det for konsollbord. Ja, fint skal det være. Så kom hun med en stol, puter, blomster og kakebrett. Det nyttet ikke å jobbe ved skrivepulten med alt det andre der.
Han holdt på å ta kofferten sin og reise av sted igjen. Det var ikke tid til møblering mitt i musefellesesongen. Det var jo jakttid! Hun kommanderte og kommanderte. Men da hun sa hvorfor, ble han stum……
Han hadde ikke noe annet valg enn å utvide musehuset. Mer plass måtte til, om hun skulle orden. Men først måtte han fikse lysene på treet. Han hadde da stor erfaring med det elektriske, så det gikk fint. Han ante ikke hvor mange ledninger han hadde gnagd over og koblet til i sin tid som mus. Snart lyste det fint fra treet, og hun smilte igjen. Det var ingen annen råd enn å slepe juletreet inn i neste rom og få orden på kontoret.
Han måtte jobbe. Mens hun svertet tak og vegger i naborommet, kunne han se over fangsten. Han hadde klart å få tak på en ostebit og to mandler. Nå måtte han virkelig være smart om han skulle fikse noen søtsaker. Rosiner var tilgjengelige og mer ost, brødbiter og noen ganger leverpostei. Han gjorde klar fangstredskapen til kvelden, og både gledet og gruet seg. Ville han klare å overliste det felledyret? Noe så ekkelt og raskt. Passet han seg ikke, så var det smekk og farvel før jul……
