I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.
Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.
Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.
I helga har jeg laget noen dører og vinduer. En låve har flere sider, og alle fire sider skal jo gjøres klar. Nei, jeg greide ikke la den røde låven stå der og vente til vinteren. Jeg bygger litt nå og da, for dette gjøre meg avslappet og glad.
Litt her og litt der blir det, og som du ser på døra, så er det gammelt og slitt. Men da kommer katten deres lett inn i hus, om den vil. Det var en katteluke der, men nå er det åpent under det hele. Ja, sånn går det med gamle hus. Jeg lagde en knaggrekke, hang opp et tau og en slitt rive. Ikke helt fornøyd med det, men da har jeg noe nytt å tenke på.
I gamle dager pyntet de husene sine med vinduer, som slett ikke var ekte vinduer. Men på avstand så alt fint ut. Fasaden var viktigere enn alt annet for noen. Jeg jobber videre jeg, og så får jeg se hvor låvebroa havner.
Aner ikke hva de heter, men jeg synes de er fine. Den har glee inni seg, så det er vel en slags aloe vera? Egentlig ble to sånne kjøpt for å ha ute på sommeren for et par år siden, men jeg tok de inn. Jeg synes de var så vakre. Men gjennom vinter og vår, har de vokst seg digre. Nå veltet de overende om jeg ikke støttet de opp. Jeg måtte forsøke å ta toppen av dem, og de om de slår rot. Hva tror du? Vil de fortsette å vokse. Jeg har sett lignende planter i syden. Der faller de overende og de grønne bladene ligger rundt omkring og får nye skudd. Noen av bladene satt jeg lett i jord ute, så kanskje de blir fine innen sommeren er over? Da har jeg jo flere nye planter til å ta inn for neste vinter.
Noen ganger trenger jeg en oppmuntring. Pen mat kan gi glede. Det trenger ikke være så mye. Knekkebrød med philadelfiaost er godt det. Jeg pyntet ved å blande litt jordbær- og blåbærsyltetøy i litt av osten. Så var det bare å bruke fantasien. Noen stemorsblomster gjorde susen, og så ble maten glad!
Dere som følger meg, vet at jeg forsøker meg på å bygge minihus og gårder innimellom. For meg blir de som levende, og det er artig å ta bilder av det etterpå.
I vinter arvet jeg en låve! Den er stor! 55 x 25 cm og 35 cm høy! Rød og fin, bygd av vår yngste sønn da han var seks/sju år. Sammen med det ene store huset mitt, så jeg muligheten. Han ville kvitte seg med den, og jeg tok i mot med glede.
Jeg studerte den litt, før jeg grunnet den med sort. Min drømmelåve passer ikke i rødt.
Jeg testet den litt ute i hagen, for å se om det kunne bli noe.
Joda, det var muligheter her, og jeg begynte å prøvebeise litt på veggplankene. Jeg vil ikke ha sånne glatte vegger. Men dette skulle jo være vinterarbeid????
Vi får se om jeg klarer å vente med resten? Jeg kunne ikke la være å begynne…..
Stadig ser jeg noe nytt på disse bakeprogrammene som jeg må forsøke. Men dette fikk jeg ikke til? Heldigvis er det fullt spiselig likevel.
Det jeg gjorde, var å tegne på ferdighevet gjærdeig med en nesten limlignende masse av mel og vann. Det skulle bli helt hvitt etter stekingen, og lyse som et fint gitter på boller og diverse. Jeg tegnet på rundstykker, kanelsurrer og “blomster”!
Men det ble feil. Min bakst fikk noen dumper her og der, og det var det hele. På programmet bakte de skikkelig fete boller, kanskje mine var for magre? Men mitt var spiselig og godt. Så jeg får prøve igjen en annen gang.
Nå har jeg bakt ferdig for en stund. Marengskakene som jeg delte med slippepotten før jeg stekte, ligger trygt i kaketina. Men jeg hadde tatt av en liten del på siden av den som jeg delte for å se om det var vellykket. De bitene ligger i et Norgesglass klare til en dessert med bær og krem. Hvitveisbitene har jeg forsøkt og smakt, og så var det gjærdeig. Det ble mange kanelsnurrer og rundstykker. Pluss noen blomster med jordbærsyltetøy i midten, og melis til pynt. Nå er det bare å glede seg til “Mai, du skjønne milde…………..”
“Gi slipp”, sa Våren. Bøkeløvet fra i fjor, har enda ikke sluppet taket for de nye grønne spirene. Jeg synes det er vakkert med de gylne fargen.
Men frøken Vår roper ut, at nå må bøketrærne gi slipp!
Bjørka har virkelig sluppet til ny vekst. Jeg tror ikke jeg har sett så mange rakler på flere år.
Som grønne gardiner henger de der og vaier i vinden, slippet ut sitt pollen og skaper bry for mange med pollenallergi. Vi får håpe den varmen som var i den uka som gikk, har gjort unna det verste her. Regnet vasker naturen, og det hjelper veldig for alt det gule pollenet som danser i lufta rundt oss nå.
Hvitveisen er giftig, så den kan vi ikke ha på kake, men det går fint å lage seg noen av melis også. Jeg blandet melis med eggehvite og så sprøytet jeg blomsterformer på et bakepapir. Når de var tørre malte jeg på med litt grønn og gul konditorfarge.
Ikke helt lik hvitveisen, men fullt brukbart for meg.
Jeg har hatt en bakedag i dag. Snart er det mai, og da er det fint å ha noe klart i fryseren til fest og fødselsdager framover. Jeg bakte marengs som jeg bredte ut på et bakepapir og delte i tre med slippepotten. Den skal stå til “tørk” i stekeovnen til i morgen etter stekingen. Jeg lagde den gule kremen av eggeplommene og fordelte det i tre skåler. Nå er det fort gjort å bare ta fram en marengskake fra kakeboksen i kjøkkenet, smøre på gul krem, ha på pisket kremfløte og bær. Dette blir kanskje 17.maikaken? Det ble et stort sukkerbrød også, som jeg delte i tre. Jeg lagde en ostekrem og smurte på det du ser bildet av her. Siden blir dette en sommerfuglkake med bær og frukt. Rektangelet foran, ble delt på langs, og så ble det til hvitveisbiter.
De to andre delene ble til 16 snipper med vaniljekrem i mellom.
Når jeg tar opp noen av de snippene, tror jeg at jeg skal spandere på meg en kurv med jordbær, hakket sjokolade og pisket krem.
Men i dag blir det hvitveisbiter med ostekrem til kaffen. Det er jo helg! Kos dere!
Har du sett? Jeg skuffer jord, og jammen tittet en liten dinosaurus fram. Han var gammel av elde, men så flott, eller hva synes du? Den var så liten at jeg kunne holde den i hånden min. Minidino. Hva den er? En bit rusten piggtråd!
Nei, det er ikke min stol. Dessverre!!!! Men den var så fin der den Smøgen, at jeg måtte ta et bilde. Et kunstverk! Hadde jeg hatt en sånn stol, så hadde den vært perfekt på terrassen. Se de fargene da, og det fine mønsteret. Med en skinnfell til å sitte på, hadde den vært flott. Jeg tror sikkert at det er lett å få tak i knuste fliser eller flisrester til dette, og så lime i vei, på min måte. Jeg kunne jo lage det mye enklere, men få samme effekt i fargespill. Dette fristet meg, fristet det deg?
