Nå er påsken her, og det skal bli så koselig tenker jeg. Kaken jeg skal ha med i selskap i morgen, er nå klar. Det er så godt med alt som er unnagjort.
Dere som følger meg vet jo at jeg har bakt en mandelkake og delt den opp i mange deler. Jeg vil ha det lettvint på fridagene. I dag tok jeg opp den vanlige runde kaken øverst til venstre her, og stakk ut midtstykket.
Så lagde jeg en sjokoladekrem og smurte på kaken. Kakerestene fra midtstykket rørte jeg ut i restene av sjokoladekremen og formet en kanin til en annen kake jeg skal ha senere i påsken.
Denne ringen med sjokolade dynket jeg på med marsipanfigurer og marengs. I midten satte jeg et stort glass og fylte det med vaniljekrem. Nå kan kaken stå til i morgen uten at jeg trenger å være redd for at den blir for bløt. Pluss at den er lett å frakte med meg. Kykeliky, og det er klart!
Hva er det med hull og dagens mote? De selger olabukser som er verre reparert enn hva jeg noen gang har gjort? Merkelig. Nå er det bare å ta fram de gamle fillete buksene og reparere dem som jeg gjorde da jeg var ti år. Med litt sikksakk hit og litt sikksakk dit, frynser, filler og lapper i forskjellige størrelser blir det visst kult! Men hjelp, hva sånne bukser koster? Burde jeg fikse de jeg har liggende i kjelleren og selge de til høystbydende tro? Jeg husker jeg klipte opp diverse i biter av rester jeg fikk fra det andre som hadde sydd, og lagde forskjellig av det. Jeg hadde en kort, lett boblejakke som hadde 48 små biter som underarm! Resten av jakken var i større biter i alle mulige blåfarger og litt hvitt. Jeg fikk faktisk mye ros for den jakken, og den ble arvet av andre. I dag så jeg en skjørt som var sydd sammen av olabuksestoff i fra forskjellige fargenyanser og tenkte på det.
Ja, jeg gjorde mye sånt i mine tidlige tenår, for vi hadde ikke råd til så mye nytt. Da fikk man fikse det man hadde i skapene, arvet eller fått av andre. Om det var morsomt? Ja, det var gøy å lage, men jeg ble nok sett på som en utfrika hippi mange ganger. Jeg hadde vært så heldig å få flere “bøker” med stoffprøver til herredresser. Jeg satte det sammen til bukse og vest, og brukte det i mange år. Fargene var brune og mørke, men med forskjellige mønster i stoffet. Jeg fikk da noe nytt i hvert fall.
Flere sånne jakker hang det i butikkene i dag. De var i kordfløyel og andre stoffer med påsydde lommer av enkleste slag. Dette var en jakke jeg sydde mange av til både meg selv og andre. Men det så hjemsydd ut før jeg lærte meg å sy skikkelige lommer med stikninger og klaffer. Men nå skal det visst være sånn?
Ja, det føltes rart i dag da jeg gikk på kjøpesenteret. Mange av klærne som hang der, var som tatt ut av mitt klesskap da jeg var ung, for en evighet siden. Jeg har ikke mange bilder fra barndom eller ungdom, men her ser du meg på et lite bilde med hjemsydd slengbukse og hjemsydd innsvingt cordjakke med tykke metallglidelåser. Sirkelen er sluttet, alt kommer tilbake. Akrylgensere, skrukkete “silkeaktige” bluser og kjoler, striper, mye som lignet hjemsydd og lappede klær??? Jeg kan ikke si jeg ble imponert. Er det sånn man skal kle seg nå? Ja, det er vel mote da. Det ble ingen handel på meg, jeg ble bare lett oppgitt……
Noe så godt som peanøttkjeks. De skal egentlig dyppet i sjokolade, men de ble visst søte nok. Enkelt å lage med 2 1/2 dl peanøttsmør, 2 dl sukker og 1 egg. Rør det sammen og legg ca. 30 kaker med teskjed på bakepapir med avstand. Jeg trillet hver del til enkle kuler etterpå. Til slutt skal de klemmes flate med en gaffel. De skal steke i 6-8 minutter ved 180 grader og avkjøles på brettet. Her forsvant halvparten i går til litt iskrem, så jeg tror vi har fått nok sukker for en stund. Jeg bakte like godt mer grovbrød og rundstykker. Er man mett, så har man ikke så lyst på søtt tenker jeg.
Jeg hadde trodd jeg skulle få se bier i blomstene mine også, men de var ikke å se dessverre.
Men årets første hvitveisknopper fant jeg blant krokus, snøklokker og scilla. Et par knopper måtte jeg bare ta med inn. Jeg gleder meg til å se om de springer ut i varmen.
I formiddag var jeg hjemme helt alene og da prøvepyntet jeg litt. Eller var det bare for å ta bilder til meg selv tro? Så morsomt å dekke bordet med påskesaker av alle slag.
I går fikk jeg endelig malt ferdig det bildet jeg holdt på med. I stedet for en jente som hoppet tau i våren, kom det jammen fram et rådyr der, blant fjorårsløv og gress!
Bildet kom på veggen i stua, og jeg pyntet på bordet med egg av alle slag, silkeblomster og lys.
Etterpå koste jeg meg med kaffe og gledet meg over dagen. Noen ganger er det godt å være for seg selv og ikke tenke på problemer av noe slag. Senere i dag skal jeg ut i sola og gå. Nyt dagen du også!
Så artig å lage figurene selv i de gamle formene vi hadde da vi var barn. En del kuler trillet jeg også, og dyttet ned en mandel. Så var det på med sjokolade. Alle fikk sjokolade under, og litt over. Noen skal brukes til kakepynt, og noen legges klare på et fat til påskens gjester.
Hurra, påskeharen er på plass. Nå er det bare å vente på alle søtsakene han vil dele ute!!!!! Kommer han ikke til deg sier du? Nei, han er ikke hos meg heller, men jeg ser at det er mange barn som allerede har hatt besøk av han. Jeg får nok fikse godsakene selv, men det er jo gøy! Ha en fin dag!
Når det er som det er med været, så kan jeg vel like godt pynte til påske. For første gang år mange år skal vi være hjemme i år. Merkelig det også, for nå lurte jeg på hvordan jeg pyntet før? Jeg hentet esken min, og der var det mye rart. Morsomt å se igjen tingene. Den gule kyllingen med paraply har jeg hatt siden 1977! De hvite kaninene hadde mistet litt av ørene, så de må limes. De har jeg laget selv i cernitleire, for sikkert tretti år siden. Så var det påskeposer, egg, kyllinger, sauer, harepuser, egg til sjokolade og mye annet.
Tror jeg har nok pynt jeg. Eggene har jeg blåst ut innholdet av, og oppbevarer dem i eggkartonger fra år til år. Jammen har jeg hatt mye moro!
I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.
Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.
Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!
Ja, i dag ønsket jeg meg noe pent! Pent ble det jammen eller? Regnet ga seg plutselig, og jeg gikk ut og plukket inn noen blomster.
Til jul fikk jeg et par hansker i en sort eske. Esken gjemte jeg, for den ville jeg bruke til noe pent. I dag var dagen. Med esken full av kongler, tørre roseblader og never ble den pynt. Blomstene la jeg bare der en liten stund for foto, for de må jo ha vann.
Jeg trengte noe vakkert å se på i dag. Ute er det grått i grått, men heldigvis stopper regnet nå.
