Skogen er sulten om dagen. Den trenger næring, i hvert fall de trærne som ikke har blitt saget ned. Enda er det liv, sa denne kjeften og bet til!

Heldigvis var ikke kreftene så store lenger, så jeg slapp med skrekken!

Stokkene ble delt opp og stablet pent opp for tørking. Nei, det er ikke min ved, men så godt det luktet.

Det nærmer seg mange fridager, og da vil jeg kose meg med mine. Det er så godt å forberede litt. Jeg bakte en mandelbunn, men du kan like godt bake en sjokoladekake, eller et helt vanlig sukkerbrød. Del kaken i to sider, og så deler du det i spisser. Jeg skal ha en vårlig solkake en dag i påsken, som bildet i midten. Den skal pyntes med vaniljekrem, bær, sjokoladeegg og gule påskekyllinger i marsipan. Så serverer jeg en bærsaus ved siden av. Ser du det for deg?

Ikke minst er det så lett å frakte med seg kake i biter om du skal på hytte, besøke noen eller du skal ut i skogen på tur. Snippene legger jeg lagvis med bakepapir i mellom i en boks. Så fryser jeg det ned, og det er raskt å tine opp det jeg trenger. Det blir mange snipper av en kake!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fikk bakt en sjokoladekake også. Den skal jeg dele i firkanter og fryse ned. Så kan jeg pynte bitene om jeg vil siden.

Noen av snippene har jeg allerede pyntet litt. Det ble en sjokoladekrem og små påskeegg. Nå ligger alt i fryseren og venter. Tror jeg skal bake en gjærdeig også denne uka, så er baksten klar.

Ja, det høres lett ut, men det er egentlig ikke så vanskelig.

Jeg tar det jeg har, og lager noe av det. Her har jeg brukt kvister og gress fra skogen, eggeskall og kartongen eggene lå i, pluss noen små silkeblomster og plastegg jeg hadde liggende. Brått hadde jeg en vårkrans.

“Tuppene” i eggekartongen klipte jeg til blomster, og jeg synes fargen var fin som den var. Men kanskje jeg siden maler de som jeg ikke brukte i kransen gule, og limer på litt på baksiden så det blir som påskeliljer.

Eggeskallene hadde jeg etter at jeg lagde en vaffelrøre her om dagen. Man tar hva man har…….

Merkelig at blomstene klarer seg etter kulde og snø. For noen dager siden var de borte under alt det hvite. Men disse var like fine!

Noen av krokusen hadde falt sammen, men nye dukker opp hver dag. De små snøklokkene hadde blitt gule i stilken, men de strutter i sola i dag!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fant fram løken min i kjelleren, og så ble det planting. Så herlig med en forsmak på våren. De store sviblene er kunstige, men de i bunnen er ekte og vil overta ganske snart. Ja, det kan bli kalde netter, men da legger jeg over et teppe!

Så koselig å feie vekk på terrassen og pynte litt igjen. Kvistprinsessen min står der enda, og jeg ser alt dette fra mitt stuevindu. Vår!

Så kom snøen igjen, og snøklokkene må nok en gang bøye sine blomsterhoder for Kong Vinter.

Snømannen smilte av det og sa at snart kommer det bedre dager for blomstene, men først er det VINTER!

Jeg har måket gårdsplassen og kastet snøballer på Kong Vinter, og han løp alt han kunne. Nå regner det her, og det skal bli spennende så se hvem som vinner. Vinter, eller vår……

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ute er det iskaldt og vinterlig enda, men jeg drømmer litt om vår og blomster. Gøy å lage ting selv.

Man plukker opp litt tips her og der, og i går forsøkte jeg meg på plastblomster. Jeg klipte over to brusflasker og restene klipte jeg i firkanter. For å gjøre det lett for meg selv limte jeg på papirteip på firkantene og tegnet med tusj på papiret, før jeg klipte ut blomstene. Men for et fikkel å få av den teipen igjen!!!! Så limte jeg blomstene på kanten av flaskevasene og malte alt i flere strøk med akrylmaling.

Jeg hadde kjøpt noen silkeblomster og de klipte jeg opp i passende lengder til å ha i vasene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ble veldig fornøyd med litt grønt i midten av hver plastblomst. Det minnet meg om hvitveisen som snart kommer. Speilet mitt er en gammel skapdør i furu som jeg har malt. Synes dette ble vårlig og fint. Tror jammen det kan bli fin påskepynt når den tid kommer. Jeg kan stappe vasene fulle av brunt fjorårsgress og legg i noen egg, eller hva med å fylle de med konfekt…..

Liker du å lese? I går la jeg ut min siste roman DAGBOK. Koselig at flere av dere vil lese den. Det gjør at jeg vil skrive mer, og gjør meg glad. Ikke minst trigger det meg til på skrive mer. Om jeg sitter her med bokstavene på tastaturet helt for meg selv, så lever liksom ikke teksten. Men når jeg sender det ut til andre og de sier hva de mener, så kan jeg bli bedre på å skrive. Her kommer en bitteliten novelle. Vil du lese?

EN NY DAG KOMMER…..

Hun gled ut og inn av en drømmetilstand i morgenen. Sakte vandret hun innover skogen og lyttet i ro og fred. Nede i dalen sildret bekken og hun hørte fuglenes sang. Det var natt, men likevel dag. Det var mørkt, men likevel lyst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den rødbrystede fuglen sang så vakkert og sørgmodig at hjertet hennes skalv, og hun begynte å springe. Hun hadde ikke sko på, så barnåler og kongler gjorde vondt under føttene. Men videre måtte hun. En gang måtte hun finne det. Det var et sted for hvile, et sted hun kunne le, smile og hygge seg. Gule blomster vokste langs stien. De var som små lys på hennes vei.

Plutselig så hun det blinke der framme. Mellom trærne lyste det fra et bittelite tjern. Vannflata var blank og vakker, med mose omkring. Da hørte hun det! Som en sang fra en fløyte, som et sus fra en vind og som en lokkende stemme. Forundret fulgte hun lyden.

Den store steinen foran henne hadde delt seg i to. Ned i sprekken forsvant trær, blomster, solstråler og lyng. Forsiktig nærmet hun seg. Det var som om noen dro i henne. Uten motstand lot hun det skje. Hun forsvant ned mellom steinens skarpe sider. Som i en tunnel for hun nedover og nedover.

Hodet kjentes som bomull og lyset ble like vakkert som fargene en sommerkveld. Så sto hun der. Kjolen hadde blitt til de vakreste blomster. Ei grind førte innover i skogen. Hun åpnet den og fulgte stien. Trekronene ruvet over henne. Under de store trærne var det en lysning. Fugler sang, sommerfugler i alle farger fløy omkring henne og insekter summet. Hvor var hun?

Det spilte egentlig ingen rolle nå. Hun løftet armene over hodet og danset rundt. Hun var så lykkelig som noe menneske kunne bli. Her ville hun være, her ville hun leve. Stadig åpnet steinen seg og sanket fra oven, stjerner, månestråler, fugler, bier og humler.

Dyr hoppet i gresset og en katt kom mjauende mot henne. Hun hadde funnet ro for første gang på lenge. Naturen ville ta vare på henne nå, helt til steinen igjen åpnet seg. Da skulle nye ting plukkes for å forskjønne hagen, eller hun kunne gå tilbake til sin tid og leve videre. Ble hun trist igjen, kunne hun bade i tjernet og gå til steinen, som da ville den åpne seg for henne.

For i søvnen er alt mulig. Hun var våken nå, smilte og strakk seg for å slå av klokka. En ny dag ventet.

En ny roman har jeg skrevet ferdig. Vil du lese den, så kan du kontakte meg på messenger. Da får jeg din mailadresse og du betaler kr 100 til  meg på vipps. Jeg sender deg en pdf som du kan lese på data eller telefon.

Boka er på 228 sider, og handler om det å skrive dagbok. Har du skrevet det selv noe gang? Det er mye vi kan skrive der, som ikke andre får lese noen gang. I min roman finner Ada en dagbok i et gammelt hus. Hun leser og leser, og vil vite mer. Her er litt av begynnelsen :

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

DAGBOK

Forundret sank hun ned på gulvet og ble sittende. Der rett foran henne mellom sagflis, skapdører, planker og gamle ukeblader, lå ei bok. Med store bokstaver sto det et navn på framsiden. ADA. Hennes eget navn? Så merkelig. Hun bøyde seg fram. Den lange luggen falt ned foran øynene. Hårlokken fikk hun irritert bak øret, før hun løftet boka opp. Den var grå av støv. Hun blåste vekk det verste og bladde forsiktig.

En vakker håndskrift fylte sidene. Ordene fanget henne. Hun leste litt her og der, og var snart oppslukt. Sola tittet inn av vinduet og ga et eventyrlig lys i det dunkle rommet i andre etasje. Det var som en hilsen fra en annen tid.

–

«Vemod, er som en strøm i en elv. Livet er en gåte. Hva venter? Pusten til et dyr i rimfrosten, er det som lager stemning i den kalde luften med drømmetåke. Hjertet mitt skjelver. Jeg elsker ham.»

Plutselig, rant tårene nedover kinnene. Hun sukket og leste de samme ordene en gang til. Så lettrørt hun var nå? Hun fiklet med kjedet sitt i halsen og snufset.

Da Fredrik ropte, klarte hun ikke svare med det samme. Fort puttet hun boka under noen planker, gikk ned trappa og inn i kjøkkenet. Enda, ville hun ikke å dele den med noen. Først måtte hun selv lese litt, og finne ut hvem denne Ada var………

Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!

Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..

Noen bilder blir mislykket i utgangspunktet. Da er det gøy å leke litt med bildene i fotoprogrammet. Dette ble spennende synes jeg. Husene er ikke gamle, men ved å gjør bildet litt sløret fikk det et historisk preg over seg. Jeg synes det ble artig. Hva synes du?