I går oppdaget jeg noe trist. Sommerpiken har allerede begynt å blekne. Jeg fant gule blader på plenen over alt og vinden var varm som en augustkveld. Men det er da bare så vidt at sommeren virkelig har startet eller?
Litt skremmende egentlig, for det er ikke høsten som banker på. Vi har ikke fått regn som har vannet jorda og dermed begynner skogen og plantene å lide. Et for ett kommer det nå gule løv stille fallende til marken.
Sommerpiken blekner. Hun liker det ikke. Tre måneder skal hun jo kose deg med farger og lys. Men hva blir det til nå, om det ikke kommer regn?
Her er min nye kunst. Utrolig gøy med hjemmelaget. Nei da, det er ikke helt klart enda, men jeg måtte bare se hvordan det kunne bli med litt blomster. Ballen har jeg laget før. Det er en plastball som det ble klipt et hull i, og for så å ble fylt med sement. Etter noen dagen dro jeg vekk all plast og fram kom en sementball.
Hva jeg har gjort her? Klipt opp et gammelt badehåndkle i et par store firkanter. Så blandet jeg sementen med vann og rørte i vei med en pinne. Noen bruker drillen med en slags visp på til dette, men det hadde ikke jeg. Så la jeg håndklebiten ned i massen og passet på at alt ble helt vått av sement. På forhånd hadde jeg bygd meg et stativ som jeg dekket med plast før jeg la håndkleet over og formet det til. Det kjendeligste var å vente på at det skulle tørke. Det tok et par døgn før det var herdet. Jeg fikk ikke ut den potten jeg hadde i bunnen! Men det gjorde ikke noe. Jeg klipte vekk den verste plasten og ferdig med det. Neste potte skal jeg gjøre annerledes, så det ikke skjer igjen.
Jeg ser at jeg må legge på et lag til for å dekke alt litt bedre. Nå er det bare å brette opp ermene og fortsette. Jeg skal ha en potte til tror jeg.
Her har vi en hel syrinhekk inne på skogen helt gratis. Men jeg er sikker på at om du har en nabo med syrin, så får du plukke litt om du spør. Kanskje du kan friste eieren med en glass syrinsukker etterpå. Rens syrinene for insekter, blader og små blomsterfester. Vask dem forsiktig litt av gangen i et dørslag. La de renne av seg på et tørkepapir eller et kjøkkenhåndkle. Føn dem forsiktig tørre, om de ikke tørker godt nok på egenhånd. Legg blomstene lagvis med sukker i pene glass. Oppbevar det tørt og mørkt. Rør litt rundt i sukkeret av og til.
Så er det klart til å lukte på eller drysse over vafler, pletter eller pannekaker.Blomstene i sukkerglasset vil visne litt etter hvert. Om de blir brune kan du plukke dem vekk, men de er spiselige, så det er bare for at det skal være pent, at de tar vekk de som blir litt stygge. Duft av syrin kan jeg ha hele året i dette glasset mitt.
Hos meg blir flere av glassene til gaver sammen med litt granskuddsirup. Jeg satte det ned i en fin gjennomsiktig plasteske og la inn en ark der det sto hva det skulle brukes til. Koselig å dele med seg av naturens gleder.
Nei, man trenger ikke være så nøye når man lager papirskulpturer. Selv om denne figuren ikke har hverken øyne, fingre, tær eller rett fasong overalt, så blir det en morsom figur av det. Ved å flytte på armer og ben får den nye uttrykk. Den ene figuren jeg har laget tok jeg bilder av på litt forskjellige måter. Jeg kunne godt hatt en haug med sånne figurer etter hverandre på en plate og hengt det opp som en istallasjon inne i et stort bygg. Men jeg har ikke et stort bygg.
Jeg måtte vri og vrenge litt på min figur til den satt, for da har jeg et sted den kan få plass tror jeg? Masse papirteip gikk det og masse tapetlim over det hele. Nå skal den tørke en stund. Kanskje den kan være en blomsterbærer for eksempel?
Jeg startet opp med to mindre figurer også. De er bare en halvmeter lange. Men så var det slutt på avisene. Jammen godt jeg har en nabo som har masse aviser hver dag, for det er ikke få ark som går med til hver figur. Vil du se det ferdige resultatet?
Det kommer til å ta litt tid. Kanskje jeg bytter ut avisarkskjørtet med en bit sterk tapet og fikser håret på en annen måte. Jeg må visst tenke litt.
Akkurat nå skal hun få være på denne måten tenkte jeg.
I går formiddag skinte sola så fint. Man blir jo i godt humør av sånt. Men regnet som kom etterpå, er jo livgivende for hage, skog og mark. Tenk at det er mai allerede. Ikke mye mildt og varmt, men det kommer vel.
Når jeg ikke fikk så fine bilder av fuglene i trærne i går ble det “Knertenfoto”! Utrolig så mange morsomme kvister i skogen.
Ser du det øverste bildet øverst til venstre? Jeg plukket av en del kvist og kvast, og fram kom det jammen en vakker miniballerina.Danse mot vår er det vi kan gjøre. Kanskje det hjelper så varmen kommer snart?
En kvistfigur var stor og fin. Den fikk bli med hjem. Nå pynter den opp på veggen utenfor vinduet mitt.
Det er fortsatt mange leste, brukte aviser hos meg hver uke. En skisse av en hane fikk meg til å sette i gang. Ved å rulle, krølle og brette avissider, ble det jammen en hane! Jeg surret den inn med papirteip og ståltråd.
En tekstilrest av litt sømarbeide ble revet i remser og brukt. Skikkelig fargerik ble den jammen. Tapetlim hadde jeg igjen fra et oppussingsprosjekt. Så var det bare å male hanen inn med hendene, før den ble satt til tørk.
Alle rester av akrylmaling ble blandet sammen med svartfarge og litt vann. Da fikk jeg en fin brunfarge.Hele hanen ble malt skikkelig inn med maling. Så var det å vente på at den skulle tørke igjen.
Nå er den snart klar. Tekstilen som ble malt ser ut som ordentlig skinn. Jeg ble fornøyd. Men hvor jeg skal ha den nå, aner jeg ikke. Den ble jo så stor! Gøy å resirkulere og designe noe eget. Rester av aviser, tekstiler, lim og maling ble til noe nytt og spennende synes jeg.
I dag er jeg tom for ideer og energi. Noen dager er bare sånn. Ikke stort å gjøre med, annet enn å ta det litt rolig.Ting har “falt litt på plass” igjen her om dagen og da trenger jeg liksom ikke være så sterk lenger, om du skjønner. Modig må jeg fortsatt være. Uten å bevege seg står man jo stille! Men et bilde kan dere jo få, med noen ord på.Ha en fin dag alle sammen.
Det var ingen andre enn meg på stranden, så da kunne jeg boltre meg med liv og lyst, selv om man er over seksti! Den ene “ungen” etter den andre, i full størrelse, kom fram i sanden. En havfrue lå da også der så stille.
Før jeg fikk videre, bredte jeg over figurene.
Da jeg kom tilbake etter en lang tur, hadde bølgene fjernet alt, og tilbake lå stranden så stille……
Herlig å leke på en ensom strand.
Timene går fort da.
Fantasien kan flyte fritt i sånne omgivelser.
Bølgene vasket inn over sand og stein og laget mønster. Spor etter fugler og tang var synlige i sollyset.
Tror du ikke den var ganske så usynlig? Jeg rullet sammen en pølse av noen sider i avisen min og slengte det overlyden av haren. Da kom ørene fram. Jeg dyttet magen full av papir og han begynte å le, for det kilte.
Så var det bare å surre på med papirteip. Han så jo ut som en mumie til slutt stakkars. Under teipen mumlet han noe.
“Farger, mer farger og gi meg et ansikt! Bena er for små og jeg har ingen armer til å klå meg på magen med.”
Jeg kom på at jeg hadde kjøpt nye fargeglade påskeservietter. Jeg delte serviettene så bare arket med farger på, ble igjen. Men noen desiliter lim og serviettbiter ble det plutselig mer liv.
“Nese” ropte han. “Jeg må nyse. Gi meg en nese!”
Nese kom på plass, men fortsatt var han ganske så inntullet kan man si.
Etterhvert fikk jeg fram armene hans, men han likte slett ikke å bli teipet sammen. Han viftet med armene så det var ikke lett å få dem til å sitte.
Etter enda flere servietter og enda mer lim, hadde han da fått på plass både nese, ører, armer og ben, men tror du han var fornøyd?
“Jeg liker ikke å ligge til tørk. Det gjør vondt i bena å ligge på denne måten med knærne i gulvet. Nesa mi sitter fast.Hvor er halen min? Hjelp!”
Men jeg fortalte at om han ikke lå stille og tørket, ville han forsvinne igjen brått. Jeg har da hatt litt av et strev for å lete han fram, der han var gjemt inne i avisen. Så utakknemlig! Bråker han mer nå, så bretter jeg han ut til avisark igjen. For vet du hva? Jeg glemte å lese avisen min først? Hva skal jeg gjøre synes du?
Har du minner fra din barndoms påske? Det har jeg, og det føler jeg meg heldig som har. Jeg har fortalt dere om det før her på blogg, men det kan vel gjøres igjen. Hos oss var det en stor forventning til denne høytiden. Vi fikk appelsiner, en hel en hver!!!!Mamma knadde sammen en mengde kakedeiger, for småkaker måtte vi ha. Så var det kunstig marsipen. Ekte vare ble for dyrt. Marsipanen ble trykt ut i former og det ble de herligste gule påskekyllinger, høner og haner. Hvem gjør sånt i dag tro? Jeg gjør det, med glede, men jeg lager ikke marsipanen selv. Det blir kjøpt ferdig. Her har jeg brukt Remamarsipan. (Nei, jeg har ikke blitt bedt om å reklalmere ikke for dem.) Den marsipanen er lett å jobbe med, synes jeg. Odensemarsipanen er jo mye bedre i smak selvfølgelig.
Jeg har arvet noen av formene fra barndommen og kan fortsatt lage mine favoritter. Pelikanen og katten var de jeg synes var finest den gangen.Husk å ta på plasthansker om du skal kna inn kondittorfarge. Kjedelig å ha gule fingre i dagesvis etterpå! Jeg fukter alltid litt tørkepapir med matolje og smører formene med det. Så tørker jeg godt ut av dem igjen, før jeg trykker i marsipanen. Fortsatt kan det være vanskelig å få ut figuren hel. Om du gjemmer igjen en liten klump der føttene er, kan du trekke figuren lett ut. Så er det bare å skjære av det som er for mye og jevne litt på det hele.
Når jeg er klar, drysser jeg over litt melis og lar de tørke på benken noen timer. Jeg oppbevarer dem lagvis i en boks med smørpapir mellom lagene, så de ikke klistrer seg til hverandre.
Så er det bare en liten ting til. Hvordan skal jeg klare å ikke spise dette før påsken kommer????