I dag er jeg tom for ideer og energi. Noen dager er bare sånn. Ikke stort å gjøre med, annet enn å ta det litt rolig.Ting har “falt litt på plass” igjen her om dagen og da trenger jeg liksom ikke være så sterk lenger, om du skjønner. Modig må jeg fortsatt være. Uten å bevege seg står man jo stille! Men et bilde kan dere jo få, med noen ord på.Ha en fin dag alle sammen.
Jo da, det går fint å leke på stranden i kuldegrader også. Fingrene ble kalde, men det glemte jeg nesten i iveren.
Det var ingen andre enn meg på stranden, så da kunne jeg boltre meg med liv og lyst, selv om man er over seksti! Den ene “ungen” etter den andre, i full størrelse, kom fram i sanden. En havfrue lå da også der så stille.
Før jeg fikk videre, bredte jeg over figurene.
Da jeg kom tilbake etter en lang tur, hadde bølgene fjernet alt, og tilbake lå stranden så stille……
Herlig å leke på en ensom strand.
Timene går fort da.
Fantasien kan flyte fritt i sånne omgivelser.
Bølgene vasket inn over sand og stein og laget mønster. Spor etter fugler og tang var synlige i sollyset.
Godt man kan ta bilder så minnene blir bevart.
Jeg har hørt både barn og voksne snakke om påskeharen om dagen. I dag ropte den på meg.
“Jeg er inne i avisen. Hjelp meg ut!”
Tror du ikke den var ganske så usynlig? Jeg rullet sammen en pølse av noen sider i avisen min og slengte det overlyden av haren. Da kom ørene fram. Jeg dyttet magen full av papir og han begynte å le, for det kilte.
Så var det bare å surre på med papirteip. Han så jo ut som en mumie til slutt stakkars. Under teipen mumlet han noe.
“Farger, mer farger og gi meg et ansikt! Bena er for små og jeg har ingen armer til å klå meg på magen med.”
Jeg kom på at jeg hadde kjøpt nye fargeglade påskeservietter. Jeg delte serviettene så bare arket med farger på, ble igjen. Men noen desiliter lim og serviettbiter ble det plutselig mer liv.
“Nese” ropte han. “Jeg må nyse. Gi meg en nese!”
Nese kom på plass, men fortsatt var han ganske så inntullet kan man si.
Etterhvert fikk jeg fram armene hans, men han likte slett ikke å bli teipet sammen. Han viftet med armene så det var ikke lett å få dem til å sitte.
Etter enda flere servietter og enda mer lim, hadde han da fått på plass både nese, ører, armer og ben, men tror du han var fornøyd?
“Jeg liker ikke å ligge til tørk. Det gjør vondt i bena å ligge på denne måten med knærne i gulvet. Nesa mi sitter fast.Hvor er halen min? Hjelp!”
Men jeg fortalte at om han ikke lå stille og tørket, ville han forsvinne igjen brått. Jeg har da hatt litt av et strev for å lete han fram, der han var gjemt inne i avisen. Så utakknemlig! Bråker han mer nå, så bretter jeg han ut til avisark igjen. For vet du hva? Jeg glemte å lese avisen min først? Hva skal jeg gjøre synes du?
Har du minner fra din barndoms påske? Det har jeg, og det føler jeg meg heldig som har. Jeg har fortalt dere om det før her på blogg, men det kan vel gjøres igjen. Hos oss var det en stor forventning til denne høytiden. Vi fikk appelsiner, en hel en hver!!!!Mamma knadde sammen en mengde kakedeiger, for småkaker måtte vi ha. Så var det kunstig marsipen. Ekte vare ble for dyrt. Marsipanen ble trykt ut i former og det ble de herligste gule påskekyllinger, høner og haner. Hvem gjør sånt i dag tro? Jeg gjør det, med glede, men jeg lager ikke marsipanen selv. Det blir kjøpt ferdig. Her har jeg brukt Remamarsipan. (Nei, jeg har ikke blitt bedt om å reklalmere ikke for dem.) Den marsipanen er lett å jobbe med, synes jeg. Odensemarsipanen er jo mye bedre i smak selvfølgelig.
Jeg har arvet noen av formene fra barndommen og kan fortsatt lage mine favoritter. Pelikanen og katten var de jeg synes var finest den gangen.Husk å ta på plasthansker om du skal kna inn kondittorfarge. Kjedelig å ha gule fingre i dagesvis etterpå! Jeg fukter alltid litt tørkepapir med matolje og smører formene med det. Så tørker jeg godt ut av dem igjen, før jeg trykker i marsipanen. Fortsatt kan det være vanskelig å få ut figuren hel. Om du gjemmer igjen en liten klump der føttene er, kan du trekke figuren lett ut. Så er det bare å skjære av det som er for mye og jevne litt på det hele.
Når jeg er klar, drysser jeg over litt melis og lar de tørke på benken noen timer. Jeg oppbevarer dem lagvis i en boks med smørpapir mellom lagene, så de ikke klistrer seg til hverandre.
Så er det bare en liten ting til. Hvordan skal jeg klare å ikke spise dette før påsken kommer????
Fargen denne gangen er eggeskall. Mange tenker på en litt myk hvitbeigefarge da. Men fargen på egg er så variert. Jeg tenker ikke bare på en maling til veggen her! Jeg tenker egg! Noen egg er hvite, andre brune og noen flekkete.
Jeg skal vise dere egg i flere varianter, og noen jeg har farget selv. Rutete egg, finnes det? Ja, hos meg så.
Vanlige hvite hønseegg er vakre. Ved å legg dem opp på en skål og pynte litt med for eksempel hvite fjær og perler på ståltråd, får man en vakker vår- eller påskedekorasjon. Enkelt og fint. Eggene tåler godt å ligge til pynt på benken en uke eller to, så her er det bare å fylle på når det er tomt.
Jeg farger alltid egg på denne tiden av året. Egg pakket i løknett blir faktisk rutete etterpå. Fargen får du av det ytterste løkskallet. Jeg har brukt rød og gul løk, da blir fargen litt brungyllen. Men om du bare bruker gule løkskall blir eggene ganske gule.
Hos meg blir både utblåste egg og hele egg kokt til pynt. Eggene koker en time med fargetilsetning. Jeg pakker dem inn i blonder, surrer dem med hyssing eller gasbind, legg på et blad fra for eksempel eføy eller teip på et hjerte. Om du setter på klistremerker eller blader, må du pakke egget i et tøystykke, så alt holder seg på plass under kokingen. Det er bare å bruke fantasien og lage noe artig.
Om du ikke orker å holde på med dette sølet, så finnes det masse fint å få kjøpt. Her er det plastegg til venstre og herlige sjokoladegg til høyre. Men jeg utfordrer deg. Finn på noe som gleder deg selv fram i mot våren. Egg er gøy å pynte med. Eggeskallsfargen er fint til så mye. Om du vil vise noe du har malt i eggeskallfarge, strikket, sydd eller en kaka, det er opp til deg. Eller du kan se hva andre gjør. Om noen blir med på utfordringen finner du dem her:
Mange av dere inspirerer meg uten at dere vet det. Når jeg ser blogginnleggen deres, så får jeg ideer til å tegne. Dette er hentet fra Eva`s Window som du finner HER. Hun hadde tatt bilder av is og synes det minnet om et hjerte, jeg så et ekorn.
Dverpinschereimitthjerte finner du HER. Hun hadde også så fine bilder av is. Et av bildene lignet en hest som hadde fin skygge. Hennens bilde var på høykant, men jeg så hesten uansett.
Dette bildet har dere sett før. Det er “kjoler” som Etdiktomdagen hadde sett i snøen. Bloggen hennes finner du HER.
Dette minnet meg om Frodiths rørbilder. Bloggen hennes er HER.
Denne piken som får meg til å tenke på Annebe. Annebe har kort hår, men som modell kan hun vel plutselig ha langt også? Hun finner du HER.
Til slutt et bilde jeg tegnet etter å ha sett en avskåret trestubber hos Fruensvilje.Årringene synes jeg lignet en engel Jeg husker ikke når det var, men HER finner du denne bloggeren .
Ja, dette ble litt av hvert av hva som inspirerer meg. Noen skriver tekster som jeg gleder meg over, andre fotograferer de vakreste landskap, noen tar for seg hverdagslige ting og andre skriver det de tenker i øyeblikket. Jeg liker alt og dere inspirerer meg. Om du ikke er nevnt her, så kanskje det er din tur en annen dag.
Det blir alltid rester etter at man har strikket noe. Jeg pleier å hekle bestemorsruter, men denne gangen ble det en lue. Litt hvitt, litt grønt og resten blått som i genseren jeg strikket for en stund tilbake. Artig med den fellingen på toppen av lua. Jeg heklet jeg en snor som jeg sydde på og knyttet en sløyfe.
Varm og god over ørene ble den, med den doble strikken der. Ute snør det, men jeg tror jeg venter med å prøve luen til siden. Under det lette snødekket er det superglatt. Da jeg skulle hente avisen hadde jeg trengt skøyter. Til og med broddene klarte ikke å stoppe ferden. Men det er pent å se snøen dale der ute og jeg har varm kakao i koppen og fin musikk. Godt med helg.
Fargen ble lille eller fiolett. En av mine favoritter sammen med hvitt og grønt. Vil du være med å ta bilder i farger, så heng på!
I går falt jeg pladdask for de herlige sviblene i blomsterbutikken. Ikke så mange vil ha det nå som jula er over, så de ble solgt til ti kroner stykke. Noe så vakker i lillatoner, litt blålilla, fiolett og hvitt. De blomstene måtte bare bli med meg hjem, selv om jeg ikke tåler den herlige duften. Som det luktet i bilen. Men heldigvis var det ikke så langt å kjøre, så jeg var snart reddet. Den lille musen har sitti i utedekorasjonen siden tidlig i høst, nå ble den superglad for nytt selskap i fine farger. For disse sviblene skal stå ute og ikke inne. De kan dufte i naturen så mye de vil, uten at jeg blir tett i nesen.
Det var en vakker samling jeg satte sammen i en papirpose og betalte med glede.
I går kveld kom lysslyngen på plass igjen og musa var superfornøyd.
Da jeg var klar med de fine blomstene, begynte det å snø, igjen. Det er godt jeg har tak over blomstene. Blir det for kaldt framover skal de få over seg et lite teppe. Så håper jeg de kan glede meg i mange uker framover.
Her finne du flere som har laget innlegg i lilla/fiolett:
Etter at jeg fikk strikket et par votter i vinter, så fikk jeg visst litt dilla om kvelden! Da jeg så en søt vott med hund på nett, måtte jeg bare tegne det av som best jeg kunne. Jeg lagde det ikke helt likt, men pyntet med noen hjerter og tok samme mønster inne i votten som på de jeg hadde strikket. Det mønsteret kunne jeg jo, følte jeg. Første vott er nesten klar. Jeg driver med tommelen på den. Men jeg må ha en vott til, speilvendt mønster! Jeg tegnet opp mønsteret med tusj. Fargen smittet igjennom det tynne arket og dermed kunne jeg få hunden rett vei på neste vott.
Utrolig morsomt når jeg får det til. Jeg har øvd mye i vinter, og brått hadde jeg strikket en lue med fletter. Tror jeg har fått litt dilla?
I og med det sto “snømann” på denne måten, så tenkte jeg kreativt. Liker du å spise “Tilslørte bondepiker”? Hva med “Snømann”? Her delte jeg opp et eple, en banan, en appelsin fikk skåret ut båtene og tre klementiner ble klemt for saft. Så delte jeg opp frukten og blandet “en himmelsk lapskaus” som det heter. Men Snømannen der ute ville ha noe annet. Jeg blandet i en skje med rosiner, hakket opp noe mandler og drysset på liksomsnø i form av kokos. Så var desserten “Snømann” klar. Jeg servert den med vaniljesaus. Både vi inne og snømannen der ute, var fornøyde.
Gjett om det smakte!
Jeg hadde ikke kram snø, så det ble ingen skikkelig snømann. Men katten har jeg enda og tegne i snøen gikk fint og min lille snømann ble laget av is og snø jeg hadde på terrassen. Flere innlegg om snømann finner du hos Frodith, HER!
