«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!
Mitt barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.
Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?
Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylle her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»
Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.
I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?
Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var i gang med det hun ville gjøre….
«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.
Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.
Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»
Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.
Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til.
Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig.
Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?
Slett ikke alt blir vellykket ved første forsøk. Kakene fløt ut og ble slett ikke som de skulle, kakekrymmelet jeg kjøpte, er så farlig at man kan knekke tennene på de vakre perlene, Stjerna i vinduet fikk jeg opp etter mye strev, men stjerna lyste ikke……
Da måtte jeg finne på noe koseligere. Dopapiret fra Serla hadde søte ekorn på forpaknigen, og jeg klipte de ut. Så stakk jeg dem med ei nål. Fult av bittesmå hull! Det var for at det skulle klare å tørke under plasten, etter at jeg hadde lagt på lim og festet dem. Litt hvitmaling og glitter ble det også, før de ble satt til tørk. Gleder meg til å ha mislykkede eller fine kaker i dem, eller så kan jeg tenne et batterilys i den krukka. Blir jeg lei ekornene, er det bare å legge krukka i varmt vann og så går det av igjen. Men først skal det tørke og glede meg denne jula.
Nei, jeg føler ikke det. Jeg vil ha ting i hus før desember. Nå er årets adventshygge/julehefte klart for utsending fra meg. Nok en gang har jeg samlet sammen kreative ideer til mat og hobby, skrevet dikt og fortellinger, tatt bilder og tegnet så det kan bli koselig å se på og lese. Heftet heter MOT JULEKVELD. Det er den beste tiden synes jeg, tiden vi venter, forbereder og gleder oss. Nei, alt blir ikke som jeg har tenkt heller bestandig, men det er da lov å drømme. En juledrøm eller adventsdrøm er helt gratis og kan jammen gi mye glede.
Heftet har i år over 50 sider og det er i A4 format. Jeg selger det for 180,- kr og det er inkl. porto til deg. Si ifra på Messenger, så utveksler vi adresser og diverse som trengs.
Så var dagen her. Jeg elsker advent, så den tiden før, kunne gjerne vart lenger. Etter julaften kommer romjula, og det er også så fint. Men først er det julekveld!
Jeg har bakt og kost meg i advent. Noe er allerede spist, og annet ligger klart i kakebokser og fryse. Planlegning er halve jobben, mener jeg. Jeg rakk slett ikke alt jeg hadde satt på lisen min, men jeg rakk det som var nødvendig. Kjøpe inn mat, pynte, bake litt og kose meg ikke minst.
Julekrybbe og annet er koselig å se på i advent, og det skal få stå til godt ut i januar hos meg.
Kos dere massevis i dag om dere er alene eller om dere er flere. Vemodet følger gjerne med hos meg, men sånn er det med høytidsdager. Jeg gleder meg til å høre masse julemusikk, spise god mat og se de jeg kan i jula. Så får vi håpe at innen neste år er alt mer normalt. GOD JUL!
I midten la jeg en sånn pyntekule, og brått var det en adventsstak. Jeg brukte batterilys, for her var det mye lett antennelige greier. Med en lysslynge ble det lyst og fint. Så ønsker jeg dere en fin første advent, og nå får jeg å tenner det første lyset.
Ja, det er sant, jeg kan ikke la være å være kreativ. Er det dumt tro? Når advent og jul nærmer seg så skriker kerativiteten min etter å lage noe nytt. Men stjerna i vinduet er på plass da. Noen ganger sier jeg til meg selv at jeg kan da ikke være helt god? Andre setter inn sine juleting på en time eller to og så er de klare, men ikke jeg…..
Dere som følger meg har jo sett hva jeg har drevet med i det siste. Alt fra tegnede gardiner og duker. stearinlys, kranser og dekorasjoner, servietter og stjerner og et julehefte som også kan leses i advent.
Blir det for mye skryt???? Men det er ikke derfor jeg legger det ut. Jeg vil dele og vise alle at med enkle midler kan vi få til så mye morsomt. Bloggen er også litt som en dagbok for meg, så da får jeg satt inn det jeg lager i et system.
Jeg bytter gjerne ut bildene på veggen til vinteren også. I år hadde jeg funnet fram et med blå farger. Det passet meg slett ikke i år. Men jeg hadde et jeg hadde laget for noen år siden. Det var med en liten hund i høstskogen. Brått var det fram med malesakene og en tusj. Etter en stund hadde det blitt snøtunge grantrær og en gutt som luftet hunden sin. Bildet er på ca.70×90 cm. Nå passer det på veggen min i hele vinter. Andre steder i huset blir det litt julete bilder som skal opp etterhvert. Nei, alle er ikke malt av meg. Jeg har blandt annet et av en forside til en veldig gammelt julehefte som er min favoritt.
I morges var melkekartongene mine tørre etter vask. Jeg stappet dem med en stram rull av avispapir og skar ut ruter med en tapetkniv. Så ble de malt. Jeg lærte å lage papirtrær inne hos Claus Dalby i går kveld, så det blir det nok flere av til min lille landsby.Jeg gleder meg til å sette det sammen i et vindu. Sånn går dagene mot advent……
For et styr for noen stjerners skyld. Hvordan skal jeg ha det? Skal stjernene henge høyt opp eller langt ned, er de finest med lys eller uten, pynter de med hull mer enn de som ikke har? Ja, jeg bare spør? Ble litt sjokkert over ledningen til lampa på den ene. Den er jo så kort, at man MÅ kjøpe skjøteledning også. Noe så dumt. Vi vil jo ikke ha skjøteledinger overalt heller. Jeg valgte å legge en batterislynge inn i den ene. Men er det fint med det gule lyset i den hvite stjerna, når jeg vil ha den hvit? Har jeg kjøpt feil pære? Hjelp, for surr på grunn av noen stjerner.
Jeg begynte ute i stedet, det var enklere trodde jeg. Men klar ble jeg ikke der heller. Jeg får fortsette en annen dag, som det ikke regner. Ser du bildet oppe til venstre? Det er potetfigurene jeg skar ut. De ble heller ikke som tenkt. Hjelp, som de krøp. De er bare det halve av hva det var, da jeg lagde dem. Men jeg skal se mer på dem en annen dag også.
Nå vil jeg slappe av litt og nyte en kaffekopp og en bolle med sjokoladebiter. Ærlig og redelig kjøpt sjokoladebolle.
Spagettiarmer og -ben! Cernitleire er gøy å lage ting med. Dere som følger meg på Insta har sett denne frøkna i dag. Artig å lage. Det er jo bare å varme cernitleire opp i hånden, og så er den myk og fin til å forme. Jeg lagde en litt oppgitt frøken med alt for store sko! Det er ikke lett å fylle andres sko. Her har frøkna forsøkt seg på mammas sko, og hun leker fin dame. Har du gjort det noen gang?
Hold balansen. Øve og øve. Høye heler er ikke lett, og ikke det greit å bære håndveske heller.
Jeg forsøkte meg fram med piken og lurte på om hun kunne bli en engel til jul?
Det ble hun lett, med to heklede stjerner som vinger. Nå kan hun pynte opp sammen med et bittlite lysende tre. Etter jul, blir hun bare en liten pike igjen. En liten pike som forsøker å fylle andres sko….
Nei, det er ikke lett å finne motovasjon hver dag. Noen dager er travle, og andre er for tiden kjedelige liksom. Kjedelige, fordi vi ikke kan leve som vi pleier i koronaland. Men vi får holde ut. Mange har visst allerede begynt å pynte til jul, men der er ikke jeg, enda. Jeg gleder meg til advent først. Her er det hvit og grønn november, men det er ikke helt sant. Noe rødt har sneket seg inn også.Rødt på en hjertekrans, rød bamse, røde muffinsformer og rødt bringebærsyltetøy i rullekaken jeg tok opp fra frysa i helga. Rødt ble det også på gardinene!
Må skryte litt av gardinene mine her også. Jeg har tegnet dem selv, med vannsfast tusj. Om jeg blir lei dem, så er det ren bomull, og da kan jeg bare sy to og to sammen til dynetrekk. Smart hva? Men jeg ble veldig fornøyd nå, så i år blir julevinduene i stua sånn. Ja, den lille jenta mi har jo rødt på seg og reinsdyret har fått rødt bånd rundt halsen.
Men mest er det grønt og hvitt hos meg nå, og så kongler da. Masse konger i fat og krukker. Under to uker til advent er det, og fortsatt har vi det så mildt, at man glemmer at det kan komme en vinter. Men plutselig er den her, med frost, snø og kulde. Ha en fin ny uke, om du er motivert eller ikke, om du er lei korona eller ikke, og om du pynter eller ikke…..
