Sulten?

Blir vi mer sultne når maten er fristende? Jeg synes det. Mat med farger ser koselig ut, og jeg får lyst til å spise det. Her har jeg kokt søtpotet og most det godt. Så stappet jeg noen roseformer fulle av mos og satt de i fryseren. Mens jeg ventet på det skulle fryse, stekte jeg eggerøre og la opp kokt skinke. Så var det klart for å smøre på litt søtpotet på brødskiva, og pynte med biter av gulost og agurk til en stjerne. Rosene kom lett ut av formene i frossen tilstand, og de tinte raskt, mens jeg kokte kaffe. Så var det lunsj med farger.

Middagen derimot ble visst ganske fargeløs. Jeg hadde tint sei som jeg la i folie inn i stekeovnen. Sammen med fisken hadde jeg små tomater i biter, slangeagurk i biter, litt rester av kokt kål og en rester av en tube baconost. Det fikk stå ved 200 grader i ca. 20 minutter. Fargene forsvant, så jeg kunne selvfølgelig hakket over persille og lagt på friske tomater! Men jeg var sulten, så da gjorde det ikke noe om maten ikke hadde en mengde farger. Godt var det, og magert. Hva med mannen min? Var dette nok for han? Han fikk poteter til, jeg fikk isbergsalat.

VÅR

Årets snøklokker! Jeg har ikke mange, men setter veldig pris på de jeg har. Jeg var sikker på at det kom til å gå lenge innen de viste seg. Mannen har nemlig fylt på masse ny jord over knoppene, men med den varme fra sola i dag, kom de fram i rekordfart.

For en lykke. Det er ni varmegrader der ute, og i solveggen er det skikkelig varmt! Det er vår.

Gammel kjerring?

I dag følte jeg meg sånn. Skikkelig gammel. Hvor ble det av spensten min? Jeg tok en ny test, og der bommet jeg skikkelig. Av med skoene, kryss bena ved anklene og sett deg ned på gulvet var det jeg skulle først. Det gikk fint, uten å ta meg for, men så skulle jeg opp? Jeg klarte fint begynnelsen, men måtte bruke kneet for å komme meg opp igjen. Nok en øvelse jeg skal trene mer på. Hjelp, for slappe muskler.   Her ser du testen.

Tråder i nøstene.

Så mange tråder!!! Det er ikke lett å sette det sammen. Ikke er det lett å se et mønster, eller få det til å bli noe? En og en tråd får sin oppgave. Noen tråder passer sammen, andre tråder utfyller hverandre og noen tråder er for tynne og andre alt for tykke.

Noen tråder går i kryss, noen går rett gjennom og andre blir det bare rot med. Når jeg skriver,  tenker jeg det som å nøste sammen historien. Jeg må få alle trådene sammen, og lage noe brukelig av det. Ja, sånn tenker jeg når jeg har bokmanuset mitt foran meg. Som et strikketøy! Det er mye som skal passe sammen. Jeg må strikke med   og vri, vrang og rett, skjulte sammentrekninger og åpne løsninger, Det er mykt og hardt, lett og fast, med mange farger og i sorthvitt. Skjønner du hva jeg mener?

Nok en gang skriver jeg på ei bok. En roman kalles det vel, når det er på over 200 sider.  Det er mye som skal stemme og passe sammen. Det tar lang tid og det er mye tankevirksomhet og arbeide. Jeg startet for lenge siden med denne historien og til slutt følte jeg at det ikke var noe for andre enn min fantasi. Men i fjor vår, tok jeg fram igjen kladden min. Jeg leste og studerte, undret meg og leste igjen. Det var noe med det? Jeg tenkte at der hadde jeg et mål. Jeg strevde og skrev, leste og skrev igjen. Til slutt var det da en kladd med et plott jeg kunne godta. Hva det blir av dette? Aner ikke, men nå er jeg i gang med å skrive det klart til meg selv i hvert fall. Nå har det var blitt viktig for meg at jeg gjør det ferdig. Da ligger det ikke bare en haug med notater her og der, men det blir noe som jeg og andre kan lese. Men enda er det langt igjen. Jeg samler tråder, tar vekk noen, klipper opp og legger til. Noen ganger må jeg rekke opp alt og starte på nytt. Men det er en utfordring jeg skal ta. Jeg skriver på……

Planken!

Ned med rompa! Synes jeg hører Martin Johnsrud Sundby rope! Ned!!!!!

Sol og snø fortsatt her og jeg jobber på med meg selv. En halv kilo ned, 300 g opp og så ned igjen. Jeg er heldigvis fortsatt motivert til å fortsette vektnedgangen, men det går fryktelig sakte synes jeg. Hver dag i det siste har jeg øvd på “planken”! Hjelp, så tungt, selv om det der så lett ut når andre gjør det. De første gangene klarte jeg 20 sekunder og da telte jeg FORT! Så kanskje det ikke var mer enn 10? Men det gjør ikke noe, det viktigste er at jeg klarer å telle lenger og lenger. Nå har jeg kommet til 40! Du verden, det går framover, i sekunder. Bare til å le av, men jeg er støl i magemusklene. Jeg har visst ikke hatt magemuskler på noen år!!!! Oppfølging om fremgang følger, når jeg har blitt bedre!

Kontraster

I går hadde vi nydelig vær. Sol, og den varmet. I den sørlige delen av vår lille hage, tittet en blomst fram og snøklokkene strakk seg mot lyset. Men inne på skogen lå snøen overalt. Nå er blomstene borte!

I natt har det snødd mer, så huset til naboen hadde hvitt tak igjen. I går så vi den sorte taksteinen.

Kontrastfylt vær med variasjon. Været vrir og vrenger på seg, som stammene på min lille bjørk. Jeg har plantet to trær, og tvinnet dem sammen. Nå vokser de seg fine, med svinger og kontraster. Akkurat som været vårt. Snø, regn, sol og vind mikses sammen til en fin blanding. Kontraster? Ja, men det blir vær av det.

V for vær

Magisk med det lille skylaget i dag. Spennende vær som veklser.

Synes dette ble morsomt også, selv med sånne rosa og blå flekker på grunn av sollyset.

Dette synes jeg var spennende. V for vår, vi vinner, ny vinkel og vind i skyene. Herlig med en v på himmelen, det var skikkelig optimistisk. VÅR!

Fredddda` !!!

Herlig med helg, men jammen kommer de fort for tiden. Jeg synes deg er mandag, og så er det plutselig fredag. Det er så mye jeg skulle ha gjort, men jeg rekker ikke med halvparten av det jeg vil. Men jeg sier som Solliv sa til meg her om dagen. “Men tur rekker vi!” Ja, det gjør jeg, for det prioriterer jeg fram for alt annet om dagen.

I dag skinner sola igjen, og jeg undrer meg fortsatt på, hvor det ble av vinteren? Jeg liker vinter en stund, for så å storglede meg over våren. Det blir liksom ikke det samme med sånn vi har det her hos oss nå. Det er grønn vinter, eller mer brun kanskje. Kjedelig synes jeg, som liker at snøen danser utenfor vinduene, stjerneklare kalde netter og kunne lage islykter og sutre litt over at det er kaldt. Ja, jeg er ikke så god på kulde, for jeg fryser så fort. Men det været vi har her nå om dagen, er jo liksom ikke noe. Sol og plussgrader om dagen, og så vidt under null på nettene. Men det er vel sånt klima vi får regne med framover. Men det er helg og i dag er det freddda!!!!! Kos dere!

Motivasjon

Det er ikke alltid lett å få motivasjon. Jeg har klart å gå ned før også, det er ikke det. Men før har jeg gjerne hatt et mål. Et bryllup jeg skal i, en ferie i Syden, et klesplagg jeg ville inn i og så videre.

Denne gangen er alt annerledes. Jeg kjemper mot en bedre helse, og det er ikke til en viss dato. Det er til livet mitt!

Motivasjonen kjennes ikke som før. Jeg skal ikke tilbake til sånn jeg levde før. Jeg skal gjøre en livsstilsendring, en gang for alle. Det nytter ikke å tulle lenger, og tro at det gjør seg selv. Ikke nytter det å sette en dato og gi opp, om jeg ikke klarer det heller. Nei, dette er fremtidsrettet.

Det er aldri for sent å begynne med noe nytt, det er aldri for sent å lære nytt og aldri for sent å legge om stilen.

En plan videre.

Flott måne over åskammen i går kveld og jeg var ute og gikk helt alene i fem kilometer. Så sliten etterpå og så glad da jeg igjen var inne og kunne kose meg med strikketøyet. Ikke alle dager går like lett. Men om det går galt, så er det ikke verre enn å fortsette med friskt mot neste dag. Samme hva, så kan jeg jo ikke melde meg ut av alt i denne perioden med livsstilsendring og vektnedgang. Men jeg vet at det er fint å ha fortalt hvordan jeg har det. Bare det å skrive det her, hjelper meg videre.

Jeg tror det er lurt å sette opp noen mål for seg selv. Jeg lover meg selv at jeg skal ikke spise mer enn en brødskive til frokost. For gjett om jeg har lyst på mer da!!! Men det er nok med en skive for meg som skal ned i vekt. Klart jeg kan bytte ut brødskiva med havregrøt eller annet, men jeg liker den brødskiva da. Men husk at jeg har mitt mål, og du har ditt.

Jeg SKAL trene litt hver dag, jeg SKAL ta “planken” hver dag. Kanskje jeg må få et skjema og krysse av for om jeg klarer det eller ikke? Om jeg henger det på kjøleskapet, så blir det jammen synlig om jeg fikser det, og om jeg ikke fikser det. Om jeg ikke fikser det hver dag, så er det bedre med det jeg gjør enn det jeg ikke gjør! Tror du ikke?