Ode til en skarv

I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

 

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………

Ute, eller inne….

Her om dagen var jeg med på dette kjedebrevet der vi skulle velge mellom det ene eller det andre. Det synes jeg var vanskelig, for jeg liker variasjon. Men spørsmålet UTE eller INNE, fikk jeg til å tenke.

Da min bestemor var som meg i alder, hadde hun fått en skade i benet, så hun slett ikke kunne gå som hun ville. Hun brukte krykker og klarte seg ganske greit i hjemmet, men ned trappa fra leiligheten klarte hun ikke alene. Om hun ville eller måtte ut, så måtte noen voksne menn komme å hjelpe henne. Trappa var lang og fryktelig bratt. Ikke nok med at hun strevde med å gå baklengs ned der, hun hadde veldige smerter også. Det var et voldsomt strev å få henne ut om hun måtte til lege eller tannlege, så hun spurte sjelden om å komme ut bare for å gjøre det.

Det ble til at hun var inne. Ikke hadde hun terrasse heller, så den eneste friske luften hun kunne få, var ved å åpne vinduet. Om vinteren ble det fort kaldt å ha vinduet oppe hele tiden, og om sommeren stekte sola på de vinduene så leiligheten var fryktelig varm.

Hun elsket blomster, så i vinduskarmene blomstret det. Men ut, det kom hun ikke. Jeg husker at hun åpnet vinduet og så lengselsfullt opp mot himmelen. Jeg som bare var et barn, kunne ikke hjelpe henne ut. Hun tok på seg jakka, og satt der i trekken for om mulig å høre vinden blåse i trærne, rekke ut hånda på en regnværsdag og kjenne dråpene mot huden. Hun beundret snøen da den dalte der ute. Om sommeren lyttet hun etter fuglesang, og drømte om at en sommerfugl kom for å sette seg i blomstene i vinduskarmen.

Ute eller inne? Det var det jeg tenkte på her. Ute eller inne? Hva vil du, og hva vil jeg. Vi kan velge. Tenk på de som ikke selv kan velge. Jeg har sagt det ofte som voksen, at om noe skulle skje meg så jeg ikke kommer meg ut selv, eller jeg ikke kan be om det med stemmen min, så ikke glem det. Noen ganger trenger man å komme ut litt, om det bare er for å kjenne vinden stryke ansiktet eller sola varme på nesa. Noen ganger må man bare ut……

Inn i ny tidsalder…

I dag følte jeg meg gammel, eller gammeldags kanskje? Juhu, det er fredda og rengjøringsdag. Men først måtte jeg komme meg av sted å få nytt sertifikat. Det gikk lett som en plett, og nå har jeg det til jeg er åtti! Det er da mange år dit heldigvis, selv om det nye bildet var grusomt!!!! Jeg så jo hauggammel ut!!!!

Godt å bli moderne med et sånt bittelite sertifikat som passer i telefonen. Både damen i luken på trafikkstasjonen og jeg fikk oss en god latter i dag. Ikke nok med at jeg hadde en sånn diger, rosa blekke som ungdommene mine ikke trodde var gyldig lenger, men damen bak disken hadde ikke byttet sitt enda heller. Ja, ja, nå må vi jo det innen neste år, så det var kanskje på tide å bli litt ny med dette!

Men så var det en telefonen da. Den er også alt for gammeldags. Jeg måtte legitimere min bankid igjen, og det gikk ikke. For gammel telefon!!!! Stakkars telefonen min som fungerer til det jeg trenger den til. Den er knust under beskyttelsesglasset og synger på siste vers, så id på den, det var umulig. Alt for gammel stakkars. Det er jammen godt jeg kan tenke selv enda. Det ble å ringe banken. 50 før meg i kø? Ikke tale om at jeg gadd å sitte der. Jeg var så moderne at jeg chattet med en robot i banken. Det gikk så fint så. Nå har jeg ordnet den id`n, og alt er såre vel til neste gang det skjer noe…..

Ingen unnskyldning….

Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?

Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?

Sett farge på dagen!

Slett ikke alt jeg driver med om dagen, blir som jeg har tenkt. Stadig blir det ting som går på tverke og jeg blir irritert. Men sånn er  det vel for oss alle. Nå rydder jeg litt. De tegningene jeg ergrer meg mest over, rives sint i fillebiter og havner i søpla. Jeg tegner alt for mye! Er det mulig tenker kanskje du. Ja, for meg som tegner nesten hver dag, kan det jammen bli helt overlesset av halvferdige ark. Noe har jeg tegnet om igjen flere ganger, og da behøver jeg slett ikke kladden.

I går fikset jeg et kubilde. Så kjedelig den brune kua var. Jeg fant fram akvarelltusjer, maleskrin og vann og så var jeg i gang. Kua fikk blomster og plutselig kom en liten prinsesse og ville være med på bildet. Kua ble også prinsesse med krone. Nå gleder de seg til våren og grønne gressganger sammen. Det var visst flere en meg som trengte litt farger og moro, for bildet det solgte jeg med en gang. Sett farge på dagen, så blir den bedre, tror jeg.

Helse.Få oversikt!

Da de åtte ukene med livstilendring var over, tenkte jeg at jeg skulle være i mål. Det var jeg slett ikke. Ikke var blodtrykket normalt og ikke var min BMI normal, enda. Jeg tar åtte uker til jeg. Nå gjelder det å få oversikt som jeg har her på bildene. Jeg gikk opp til toppen i helga. 116 meter over havet!

Dette er Ravnetoppen og den plassen har alltid fasinert meg. Tenk her sto de i gamle tider og fulgte med på skip som kom innover i kilen. Varden ble tent og varslene gikk fra varde til varde innover landet. Det var slag her på sletta under fjellet, og det føles ganske uvirkelig i dag på vår fredelige plett på jorden. Vil du lese litt historie og mitt eventyr RAVN fra denne plassen helt gratis, kan du klikke deg inn HER på min andre blogg.

Det er alltid godt å komme seg ut i naturen, se merker etter folk som har levd før, lytte til vinden i trærne og fuglenes lyder. Man føler at man får overskudd og oversikt selv, ved å gå ut og utfordre seg selv i bratt terreng eller på sletta. Herlig med vår så vi kan ta på joggesko og vandre i skogen igjen på myke stier. Jeg føler jeg har oversikt, så jeg fortsetter. Ha en fin dag!

Blomster og kake.

I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien.  Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.

Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.

I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.

 

Lampeegg.

For lenge siden fikk jeg et strutseegg av søsteren min. Lenge tenkte jeg på hva jeg kunne finne på med det. Jo da, det er pent som pynt til vår og påske, men jeg hadde sett noen som var laget til lamper.

I fjor boret jeg hull i hønseegg med dremmelen min, og jeg tenkte at jeg kunne gjøre det samme med struteegget. Men det var ikke lett. Strutseegg har så tykt skall, at innen jeg var halvveis med jobben hadde jeg brent dremmelen!!!!!
Ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med de hullene jeg hadde i rader nedover på hver side. Det var fram med malerkosten for å lage litt mer liv i egget. Jeg tredde inn en lysslynge. På kvelden nå, er det lys i egget, som en lampe. Nå satte jeg egget i en dekorasjon til vår- og påskepynt. Siden kan det hende jeg lager en sokkel til egget, og setter det i en hylle som lampe ellers i året også. Og dremmelen???? Jeg får vel kjøpe meg en ny, med mye sterkere motor.

Kvistkunst.

Se det digre treet. Tror det er ei osp. I vinden som har vært har mange kvister falt ned. Sånne korte kvister med bøy på. Jeg har sett på dem noen dager og fant ut at de var ganske så bøyelige og myke! I går plukket jeg med noen hjem.

Husker du disse fra i høst? Da plukket meg inne en haug med visne furubarnåler. Jeg la plast over en bolle og klinte plasten inn med lim før jeg trykte på tett i tett med barnåler. Etter noe timer snudde jeg det rundt, fjernet bollen og plasten og så fikk det tørke i en evighet. De to små skålene fikk lim og nåler rett på, og der beholdt jeg skålen etterpå. Skålene er av plast, så her kan jeg ikke ha levende lys, men batterilys var supert.

I går satt jeg sammen med kvistene. De myke kvistene ble limt sammen i “sving”! Så var det å finne et mønster å lime det sammen. Det ble som en rosett. Jeg plukket inn litt frisk furu også, og så var det ny dekorasjon på bordet. De små skålene fikk eggeskall til pynt og nærmere påske blir det nok noen gule påskekylllinger også. Naturmaterialer er topp.