Jeg fant!
Knust!
“Om du knuser en krukke av keramikk og limer den sammen med gull eller sølv, blir det til noe helt nytt. Den reparerte krukken bli sterk og vakker igjen. Men sårbarheten blir synlig! Det er mye som ikke er synlig for andre. Krukken er reparert og fremstår som ny og vakker igjen. Men det er mye som ikke er så synlig for de som ikke kjenner forhistorien.”
Vi skal være stolt av våre arr, for det er en egen skjønnhet i å feile, falle og så reise seg igjen, tenker jeg.
Mye klin…..
BROKKOLIKAKER
1 brokkoli
1 ss linfrø
2 ss solsikkekjerner
1 ss maisenna
1/2 hakket løk
3 egg
1 ts tørr basilikum og oregano
3 ss lettrømme
Smak til med salt og pepper
Bruk smør eller olje til steking
Del opp brokkolien i biter, stilken også. Kjør sammen alt i hurtigmikseren og la det svelle en kvarter. Lag burgere og stek de gylne. Legg de på en stekeplate med bakepapir og etterstek den ved 180 grader i ca. 10 minutter. Server burgerne med salat og løkringer i et pitabrød eller bruk de ved siden av stekt fisk eller makrell i tomat.
Helse, del 9
Nei, det ble ikke som jeg drømte om! Men med en tapper innsats, gikk det litt bedre enn sist. Det gikk ned, men ikke nok! Jeg er likevel superstolt av meg. Men å gå tilbake til sånn jeg har levd før? Nei, det kan jeg ikke tillate. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Jeg har som første mål videre å komme ned til normal BMI. Pluss ned med det dumme blodtrykket. Enda er det flere kilo igjen, enda er det mer jeg kan gjøre. Men det fine er, at nå har jeg beholdt motivasjonen. Jeg har gjort en avtale med meg selv, om bedre helse og bedre livsstil. Så får det bli sånn.
Noen rundt meg mener det bare er å starte med medisiner. Men når legen sier at jeg kan klare det selv, uten tabletter, så SKAL jeg det! Jeg har selv satt meg i denne dumme situasjonen, og blodtrykket steg til leie høyder nok en gang. Det er min plikt for meg selv, å få det ned igjen. Jeg VIL ikke ha tabletter, når jeg kan fikse det selv, med bedre mat og mer trim. Strevsomt? JA!
Men ingen av oss trenger mer inntak av mat, enn det vi forbruker. Jeg har gode forbilder både her på blogg, og i det virkelige liv. Med ganske enkle grep, kan man forbedre seg, selv om man er ung eller gammel. Det er nemlig aldri for sent å begynne med nye takter. Tusen takk for herlig oppbacking av dere her på bloggen. Uten dere, vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Dere er gull!
Smart!
En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.
Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd. side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.
For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.
Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.
Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.
Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på messenger, så utveksler vi info.
HER er det jeg la ut i går!
Lese?
Oppdatering, planken og ett ben!
Sukker eller salt?
Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!
Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.
Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.
Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:
“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”
Vil du ta testen finner du den HER.
Evig rot….
Jeg bruker mer og mer nett når jeg skal finne oppskrifter, men noe vil jeg ha i boka mi. Men er alt det som er der nå nødvendig? Har jeg laget noe av dette de siste årene? Rydding måtte til. Det ble to bæreposer med oppskriftshefter fra butikker og blader, pluss en haug annet som ble kastet. Nå er det verste gjort. En annen dag skal jeg gå gjennom det jeg har i min oppskriftsperm. Astrids kaka fra Freia var det lenge siden jeg har laget, og den som er så god. Rydde og rydde, og siden får jeg teste og teste……