Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.

Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.

Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Ja da, det blir ikke supert hver gang jeg baker. I dag skulle jeg fikse en haug med kanelsnurrer. Det er så godt å ha litt i frysa. Det var en stor deig, så det ble mange plater med bakst. Jeg har varmluft og kan sette inn flere brett av gangen. I dag glemte jeg meg bort. Stekepanna er jo mye høyere enn de platene. Kanelsnurrene på platen under, ble paddeflate og hvite. Jeg ble så irritert at jeg glemte å ta bilder av det. Men du ser den jeg holder i hånda er brun nå. De måtte inn en tur til i ovnen, for å få farge og bli gjennomstekt.

Jeg vet hva jeg skal gjøre med de flate. Det er snart fastelavn og Valentine. Jeg deler de i to og har i krem, før jeg legger på “lokket” og pynter dem. Mislykka i utgangspunktet, men det er ingen problem å spise dem også. Nå venter oppvasken, og litt annet.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Disse skal i frysa, men noen smaker vi på i ettermiddag. På benken står det brød til heving, men de får du se siden.

Skal hun bake nå igjen tenker du kanskje? Nei, ikke i dag. Men har du tenkt på hva ting veier? Hold opp  to kilo med hvetemel i hånden. Hvor lenge orker du? Jeg orker ikke lenge. Legg på en halv kilo smør, og se hvordan det går? Går det ikke sier du? Nei, det er ikke lett.

Men den mengden har jeg tatt av siden midten av januar. To og en halv kilo høres veldig lite ut, men på denne måten skal jeg si du kjenner hvor mye det er. Jeg vil ikke gå og bære på dette hele tiden lenger. Vekk med det!

Ukene går fort av sted, og jeg forsøker som best det går å holde meg til planen min. Helga var besøk og selskap, og jeg har forsøkt å være flink med maten. Her hjemme bestemmer jeg, så det går greit. Men det er ikke lett i andres opplegg. I dag viste vekta likevel en halv kilo til ned. Det får jeg være fornøyd med denne uka. Nå er det på igjen, og jeg er fint tilbake til malen min. Målet var en kilo i uka, men det er ikke så lett å få til bestandig, om jeg ikke har stålkontroll. Men litt ned, er bedre en ingenting. Tenk om jeg hadde gått opp? Nei, jeg fortsetter med friskt mot. Fem uker til kontroll!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det gjelder å ikke få dårlig samvittighet og skamme seg. For hva? Jeg spiste ute i går, og det ble pizza, på en torsdag!!!! Det var så godt, og jeg tok to biter mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg trenger ikke få panikk. Jeg skal spise litt av hvert, og i dag er det bare å fortsette med planen min. Tilbake til normalen, så går det så bra så. Men jeg kan ikke tillate meg sånt hver dag. Det er ofte store fristelser der ute. Litt, men ikke mye, går bra, bare jeg ikke blir for sulten. I går var vi ute og kjørte i timesvis, og lunsjen, den ble det ikke noe av. Jeg var supersulten når pizzaen endelig sto på bordet på spisestedet.

Hadde denne turen vært planlagt og ikke spontan, så hadde jeg tatt med et par knekkebrød i veska. Det hadde jeg alltid før. Jeg reiste mye rundt i bil med jobben, og det var slett ikke alle steder man fikk tak på mat i en fart. Å bli for sulten er ikke bra, når man skal passe vekten. Nå er matboksen min igjen på plass i veska. Klar for nye oppdrag!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Dette ble dagens favorittbilder.

Klarer du å gjette hvor jeg har vært? Ikke et sted da, men litt rundt omkring.

Jeg ble med på en biltur i dag for å hente noen varer. Så godt å gjøre noe helt annet. Kosa meg skikkelig.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

FRAMPÅ ELLER?

Stikk fram nesa

og du skal få merke

at snart står noen der med en kniv.

Klar til å kappe alt som kommer,

klar til å stoppe alt nytt liv.

Du må for all del ikke tro

at du er noe.

Du må for all del tråkkes ned.

Stikk fram nesa for å leve,

og du vil møte motstand

og bli hundset med.

Stikk fram nesa

og brøyt deg vei.

La de andre ordne med sitt.

Har du mot,

så legg i vei,

ut i livets tøffeste ritt.

Stikk fram nesa

og ikke tvil.

Vær den du er,

men med stil…..

Dette diktet skrev jeg i 1995! Hvem er jeg egentlig. Hva var jeg, og hva har jeg blitt? Har du lest innlegget hos BforB?

Du finner det HER!

Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….

Veien framover er lang, og til tider glatt og ufremkommelig. Men jeg skal klatre over trær, krype opp til toppen av fjell og klamre meg fast. Akkurat nå har jeg stålvilje og motivasjon!

Det er et lys der framme. Et mål jeg vil nå! Seks uker igjen av min livsstilsendring.

Skyggespillet forteller meg at jeg skal se framover. Ser du hun vinker og vil jeg skal fortsette? Gå videre sier skyggen og videre skal jeg. Veien er lang å gå, men det går framover. Det har gått to uker i mitt nye opplegg for en bedre helse. Jeg har ikke vært sulten eller strevd noe særlig for å gå ned 1 kg i uka. Utrolig så lite som skal til, for å klare det for meg denne gangen. Ja, jeg har forsøkt før, og gitt opp etter bare noen dager. Kroppen har ropt etter søtsaker og fete sauser kan man si. Denne gangen har jeg valgt en annen måte. Ikke noe er forbudt, men jeg skal bare ha mindre av alt som frister meg. Det er ganske rart hvordan vi er skrudd sammen. Vanlig mat, må vi jo ha. Grovt brød, poteter og grønnsaker, melkeprodukter, korn, frukt  og mandler er jo bra for oss. Noen forsøker seg på dietter med bare ett produkt, det fatter jeg ikke at de klarer. Da blir jeg jo så lysten å alt som ikke er lov. Så for meg er det best å følge min mal og jobbe på. Seks uker igjen til kontroll på blodtrykket.

Klart det. Dagen skal feires. Jeg har fødselsdag. Men ingen gjester i år heller. Fortsatt er det koronaen som vinner, med sin smitte og sykdom. Sånn er det bare. Jeg tar det igjen siden, tenker jeg. Men jeg har kake og kaffe, kokosboller og god mat, så jeg lider ingen nød her med mannen i huset. Feire skal jeg, for det er en glede og kunne fylle  enda et år. Mange klager over alderen, men hva er alternativet??? Jeg bare spør. Vær glad for årene du får, og gled deg om du får flere, for det er dessverre ikke alle forunt. Nyt dagen, det skal jeg!

“En to, en to, en støvel og en sko.” Så trøtt i ettermiddag. Været er også ganske trøtt. Formiddagen hadde litt sol, men så skyet det til.

Menneskene utenfor mitt vindu går og springer av sted. De prøver å beskytte seg for regnet, så godt de kan. Morsomt å se på! Noen har kledd seg etter været. Med gummistøvler og regntøy går de bestemt videre. Er det regn, så er det regn for disse menneskene.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Så kommer en dame trippende. Støvlettene har høye heler, og hun tripper raskt av sted mellom søledammene. Paraplyen matsjer antrekket, og hun holder designervesken beskyttende inntil seg. Mannen som kommer stormende bak henne, har bare en avis over hodet som beskyttelse. Vannet spruter rundt penskoene hans.

Så kommer ungdommene. De bryr seg ikke. Sakte slentrer de sammen oppover bakken. De har samme tempo som vanlig. Regnet strømmer ned, men regntøy? Nei. Rolig går de side om side og snakker. Ikke med en mine viser de ubehag over at det klissvåte håret sitter som klistret til hodet på dem. Buksene er mørke av væte helt opp til knærne, men de bryr seg ikke.

Regnet faller på alle, men det er hvordan man tar det som bestemmer hva dagen vil bringe. De med regnutstyret i orden er nok overbevist om at de er beskyttet mot all sykdom og forkjølelse. Ungdommer tenker ikke på sånt i det hele tatt. Kanskje er det nettopp den fornuftige som ligger og hoster og nyser senere? Hvem er du? Hvem er jeg? Jeg vet at å bli våt på ben, liker jeg ikke. Det synes jeg er ubehagelig, så jeg tar nok vanntett skotøy i dag. Men litt regn i ansiktet er ikke å forakte, da våkner jeg i hvert fall!

I år, som alle år kommer det vel nye festligheter og en 17.mai. De siste årene har jeg modig startet opp med forberedelser for å få på festdrakten min, den jeg liker best. Men det har ikke gått. Hvert år har jeg startet og gitt opp, eller jeg har startet for sent. I år SKAL jeg ha den på. Jeg har to festdrakter, så jeg kan jo bare ta den andre som er større eller? Det er en lettvint løsning som ikke løser mine helseproblemer. Men hva tror du, greier jeg det i år? Festdrakt 1 eller 2!

Denne helga skulle vært  masse fest og godteri, kaker og brus, men det blir ikke noe i år heller. Ikke annet å gjøre enn å spise frukt og gulrøtter da? Greit nok, vi får feire siden, når smitten er over. Det nytter jo ikke å be sammen folk, for over halvparten er enten redd de snart får korona, har korona, eller må ta seg av andre som er syke. Jeg får ta et glass lettbrus og være glad jeg ikke får i meg alt for mye godsaker. Tror jeg skal gå en tur ut, for det er vel trygt.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå