Nå er jeg nesten ferdig med en påskeveske, eller en vårveske kan det vel være. Jeg tar fri  noen dager fra blogg og det hele. I dag gikk jeg en lang tur i skogen og der var det liv. Det livet vil jeg følge med på nå noen dager. Spettemeisen her samlet tynne barkbiter fra furua til redebygging i et hult tre i nærheten. De har det travelt nå.

Jeg fikk bilde av en hakkespett også. Tror jammen det var Dverghakkespetter. Den er det lenge sien jeg har sett. Nå gleder meg til å slappe av med å fotografere det jeg ser, og nyte fridagene uten stress. God påske til dere alle. Jeg dumper vel rett ut av en lista nå, men det får heller være. Kanskje jeg titter innom etter hvert, men det er egentlig ikke planen. Nyt dagene til vi tastes igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger tenker jeg meg tilbake og da forstår jeg hvorfor jeg er som jeg er kanskje? Jeg vokste opp på gård og der var årstidene stadig et samtaleemne. I dag bryr vi oss ikke like mye om det, om vi bor i bystrøk eller inne i byen. Vi vil ha vår uten snø, ikke kulde, kunne sitte ute, nyte sola og ergrer oss om vi kjenner gjødselslukt. Men da jeg var liten tenkte jeg ikke sånn.

Vi elsket de kalde morgenene med skaresnø. Jeg tror det var fordi det gledet foreldrene mine. Pappa sto opp før sola rant, og kjørte møkk! Han var så lykkelig over at snøen fortsatt lå der hvit og fin. Pluss at den bar hesten, sleden med møkk og han, uten problemer. Når han spredde ut møkka, så han hva han gjorde. Der det var møkk, der var det klart. Når sola kom, måtte han gi seg, og vente til neste morgen. Da hadde den møkka som allerede var spredt ut, smeltet mye av snøen i de områdene. For en lykke, for det ble mer og mer vår. Vi barna akte på skaren i tidlige morgener. Jeg gikk på skole annen hver dag, men var likevel tidlig oppe de dagene jeg hadde fri. Man måtte jo ta vare på dagen, gå på ski så lenge det gikk, skjære ut snøblokker og bygge snøhytter og ake på saltpettersekker.

Vi ergret oss ikke over at det kom en snøbyge i april, eller at det tok tid innen vi fant hestehov. Vi smilte av å se fjorårsgresset titte fram i solhellinga, se tranene danse på de snødekte jordene i skogkanten, høre bokfinken og lytte etter stærens sang. Kvelder da sola hadde varmet hele dagen og smeltet snø på gårdsplassen, grusveier som igjen inviterte til å hoppe tau eller paradis, kram snø til snømenn og ikke minst fregner på nesa. Herlige minner, og ja det luktet møkk fra jordene. Men det var vår det……

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke mine ord, men Bjørnstjerne Bjørnson. Det heter så fint:

“Jeg velger meg april,
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.”

Her har været vært som den narrende april kan være. Sol, snø og kulde, sammen med blå himmel og hestehov. Ja, det kommer seg vel utover i denne måneden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke annet å gjøre enn å ta de variasjonene med et smil tenker jeg, og en sjokolade? Ja, det er lov i dag, for det er lørdag. Kos dere!

Helg igjen, og det nærmer seg påske. Ute er det litt vel kaldt, men det blir vel snart varmere i været.

Jeg håper dette er min siste snøfigur denne vinteren!

Men inne er det koselig. Jeg har pyntet litt, og i går bakte jeg en herlig eplekake. Hvorfor jeg kan si at den er herlig? Fordi jeg allerede har smakt den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

MIN VRI, EPLEKAKE

175 g hvetemel

25 g mandelmel

100 g myk margarin

80 g sukrin

1 ts bakepulver

2 egg

Kjør alt sammen med hurtigmikseren. Har du ikke hurtigmikser må du kjøre smør og sukker godt sammen først med en miksmaster, og så tilsette det andre.

Legg et bakepapir over brettet til kakeformen og stram ringen rundt. Klipp vekk det som er til overs. Smør deigen ut over bakepapiret i bunnen av kakeformen med en slikkepott.

Skjær kransekakemasse i tynne skiver og legg det ut over kaken. Jeg brukte halvparten av massen, resten frøs jeg ned til siden.

Skrell og del opp seks epler i båter. Bland bitene med 1 ss vanlig sukker og 1 ss sukrin, pluss 1 ss kanel. Legg de lagvis over kransekakemassen. Hell litt flytende Vita Hjertegod i en tallerken og bruk en pensel til å «dutte» på litt smør på eplebåtene. Dryss over knust kavring. Stek kaken ved 180 grader i ca. 35-45 minutter.

Server den, gjerne lun, med karamellsaus, stivpisket krem eller is.

Noen ser skittent og stygt, jeg ser former og mønster! Med min finger i søla som penn, ble det plutselig ansikter som så på meg. Den ene hadde til og med en ravn på hodet!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Artig å utfordre seg selv. Disse hvite ballene skal ikke ødelegges, men med en myk finger full av leire, gikk det fint  å tegne!

Mange ergrer seg over de hvite ballen, men de er jo dekorative som digre mashmellows! Pluss at det er dyrefor!

Når vinteren har gått sin gang, har de fått patina og stil. Ser du fuglen nede til høyre? Den har jeg ikke tegnet. Det er blader og rusk som har lagt seg sånn helt selv.

Ute daler snøen ned. Spirer og vårblomstene liker seg ikke. Inne er det lunt og koselig og jeg er glad jeg gikk trimturen min i formiddag. Ikke det at jeg ikke kan gå i sånt vær, men det begynner å bli ganske så sleipt på veien, og det mørkner der ute.

Jeg zoomet meg inn på uglekassa i formiddag. Det så ut som om ugla så på meg, og jeg ble så glad. I fjor var det ikke egg der, og nå håpte jeg at uglene var på plass igjen. Men det var ingen ugle. Veps eller geitehams har overtatt og bygd store honningkakene der. Ornitologlaget rydder nok opp når de skal sjekke om det er egg, men dette var trist.

Vel hjemme stekte jeg opp svinekjøtt, kantareller fra fryseren og løk. Med krydder, salat og saus til ble det en nydelig middag. Ser du snømannen på slikkepotten? Den passet jo perfekt til snøværet vi nå har. Det skal bli spennende å se hva vi våkner opp til i morgen. Jeg har sommerdekk på bilen nå. Jammen godt jeg ikke må ut å kjøre tidlig på morgenen……

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når fjorårsgresset har samme farge som rådyrene, er de ikke lette å oppdage. Ser du de på første bildet? Det er fire stykker man ser bakparten på her.

I går kveld fikk jeg meg en skikkelig tur langs skogkanten, og der holdt rådyrene til. Jeg listet meg så stille jeg kunne langs jordekanten, og hadde vinden fra meg. Så fint å se dem. Men det var litt vel mørkt for de perfekte, klare bildene. Jeg viser dem likevel jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Plutselig fikk jeg en melding og dermed var den seansen med rådyra over. Ikke hadde jeg tenkt å sette telefonen på lydløs. Men det var da noen merkelige skyer å ta bilde av også.

I dag er det grått her og kaldt fortsatt. Jeg har vært hundevakt i noen timer. Det ble en tur ut, godt kledd. Bonden har startet på våronna med å gjødsle enga, så i dag så jeg ikke et rådyr. Vanligvis går det mange er om morgenen, men med hund rømmer de jo alle veier også, selv om den er trygt i bånn. Får vi snø i dag? Ikke vet jeg, enda er det oppholde.

Når venner trenger hjelp er vi vel der eller?  Zoetic ber om hjelp i innlegget sitt. Klart vi kan hjelpe, vi er da så mange i bloggblokka. Hva kan jeg gjøre, og hva kan du gjøre? Stille opp selvfølgelig!! Det er ikke første gangen jeg gjør dette, og det blir ikke siste heller. Om jeg har mange penger? Nei, slett ikke, men selv en 50 lapp hjelper. Alle monner drar, heter det jo.

Jeg leste et dikt en gang om en far som hadde flere sønner. Han ga dem hver sin  staur og ba dem å knekke dem. En etter en knakk de dem, og de var så stolte. Så samlet faren sammen like mange staur en gang til, og knyttet dem hardt sammen. “Nå kan dere knekke dette gutter”, sa han.

De strevde og de strevde, men det var som umulig. Faren stanset dem og smilte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“En for en, kan vi knekke lett, men står vi sammen, kan vi møte mye motstand!”

Sånn er det med oss mennesker også. Alene er det ikke lett, men om vi står sammen, kan vi bli sterke sammen.

Innlegget finner du HER!

Nei, jeg har ikke DET lenger. Verandaen, er fjernet. Så deilig å kjenne det i sidene mine. Ja, det handler om kroppen min dette, og ikke om et hus. Men kroppen er jo som et byggverk av muskler, skjellet og knokler. Min veranda rundt livet, som jeg kjente over buksekanten, var ikke lekker, selv om jeg forsøkte å gjøre den så pen det gikk an. Den var klar for rivning for lenge siden, men jeg lot den stå der, malte, flikket litt og forsøkte å få det til å se pent ut. Til ergrelse for meg selv, og redsel for at andre skulle se hvor dårlig forfatning den hadde. Jeg ble skikkelig irritert over alt jeg prøvde å gjøre for å skjule forfallet, uten å gjøre noe!  Ikke noe pynt gjorde det bedre.

Vektenedgang, var det eneste som ville fungere, for den måtte bort den verandaen, for alltid. For et strev dette har vært og fortsatt er, men det nytter, bare jeg ikke saboterer meg selv…….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blått i blått om dagen, både himmel og blomster. Men de skyene er jammen kalde! Brrrrr, for kalde dager i april! Blå dager, her hos oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvitveisen klarer seg fint, men de sibirske blå stjernene her, klarer ikke de kalde nettene så godt.

De som hadde sprunget ut for noen dager siden, krøller seg sammen og visner fort. Men heldigvis er det mange nye som kommer. Blått i blått står de der og lyser mot en blå himmel. Det bli blå tanker av sånt……