Svanene glir så vakkert over vannet, men ingen ser fotarbeidet de har for å komme seg fram. Sånn kan det være med oss mennesker også. Utenpå ser vi friske og raske ut når vi har fikset oss med både sminke og klær, men ingen ser hvordan vi har det inni oss!
Blir det noen fremgang noen gang, tenkte jeg for en stund siden. Jeg følte jeg sto stille og energien var vekk. Men denne uken har jeg kjent at kreftene har vendt litt tilbake. Jeg går trimturene raskere og jeg har lyst til å gjøre mer. Det er lykke å kjenne det. Nå blir jeg ikke sliten så fort heller. Det går framover. Men det har tatt tid å trene meg opp igjen etter influensa og annen sykdom. Jeg er jo heldig som blir bedre, for jeg vet at alle blir ikke det. Nå skal jeg seilte inn i solnedgangen og møte hver ny dag med pågangsmot. I dag ble det knebøy og planken, pluss 4.5 km tur. Nå er jeg i gang igjen.
Ny uke, med nye utfordringer og muligheter. Selv om sola har skint i helga, så er nettene kalde. Ikke akkurat snøtung vinter, men det er pent med isflak i vanndammene også. Jeg “bygde” isen opp litt, og da ble det spennende bilder. Men det er søledammen og gjørme på stiene midt på dagen, så det gjelder å ha både brodder og vanntette sko inne på skogen.
Men det våres det våres, selv om jeg vet at det brått kan komme en halv meter snø og tjue minus i februar også. Jeg fant en haug med knust takstein. Det fikk meg til å tenke barndom og paradis. Aldri var det vel så gøy å hoppe paradis som om våren…….
Nede ved sjøen var det mengder av blåskjell. Jeg fikk sommerfølelse av å se det. Den vakre blåfargen minner som varme dager, solbrent hud og salt vann.
Det var pontongene til bryggene som var helt nedgrodd av skjell. Flytebryggene ligger på land og venter på en sommer, i mens kan vi jo drømme!
Til slutt hadde reven valgt å gå over isen, men den var ikke trygg for mennesker. Det ble fine opplevelser av en liten tur ut i ettermiddagslyset. Man trenger ikke bestandig de lange turene i raskt tempo. Noen ganger trenger jeg i hvert fall, bare skogens ro.
I går skinte sola, og jeg gikk en tur i hagen. Stakkars løkplanter. Her hadde jammen katten fått gravd opp disse, så de lå helt uten beskyttelse av jord. De hadde begynt å spire i sola. Jeg tok de med inn og satte de ned i kurven jeg allerede har i kjelleren. Der. kaldt og godt, står nå svibelløk og narcisser og venter på vår. Hva jeg fant ute i dag var aner jeg ikke. Men det er kanskje perleblomster, eller noe lignende. Nå er det bare å vente og se.
Nok en gang er det tirsdag og tid for å tenke helse. I dag var ikke dagen for veiing. Mye bedre å drøye det en dag eller to etter bursdagsfeiring som har inneholdt god mat, brus og kake. Men jeg jobber på. Ute har det begynt å snø igjen etter vårmilde dager. Enda er det tidlig på året, og enda er det en stund til legetime og kontroll. Tror det går bra jeg. Livet er som en tunnel. Det er bare å streve seg videre mot lyset.
Det var vårfornemmelser i skogen i dag. Kjøttmeisen var i farten og jeg hørte ravnen kalle over åsen. Men ingen rådyr eller elger var framme, for de hadde gjemte seg. Ingen dyr liker lyden av motorsag……
