Innimellom er det så mye støy her om dagen, at jeg nesten ikke hører meg selv tenke. Da blir det noe kruseduller på et ark i stedet for å konsenterer meg om det jeg skulle. Her jobber de med veinettet på utsiden av huset. Vi skal få ny asfalt og nye sluk. Hjelp så mye bråk. Men det er ikke bare det!
Vi graver ut så vi får større gårdsplass. I dag gikk de til på en kjempestein med pigg på gravemaskinene. Det rister godt i hele huset. Steinen var skikkelig gjenstridig, men endelig skjedde det noe. Den ene halvdelen delte seg som skivene i et brød. Den andre halvdelen var umulig. Men med tålmodighet ble den da knust ned til de klarte å løfte den opp i lastebilen. Litt rart at den er borte. Den steinen har fulgt oss siden vi bygde her for over tretti år siden. Den lå midt inne i tomta da vi startet opp, og ble rullet ut i hagen. Den var alt for tung til å få unna på annen måte. Så fikk den ligge der som pynt, unger klatret opp og ned på de,n og jeg synes den var fin. Men nå er det slutt.
Det blir fint med større plass i gården, og herlig å få det unna før kulda kommer. Her har det blåst høststorm i natt, men det eneste som skjedde var at den store krysantemumen hadde lagt seg over ende. Det ble da veldig pent egentlig, for nå så man jo hele blomsterkronene. Ellers har jeg søla litt maling og malt litt i dag. Det er koselig når man ikke klarer å konsentrere seg på grunn av støy. Men etter klokka tre er det stille, da får jeg jammen jobbe med det som skal gjøres. Nei, jeg ergrer meg slett ikke over dette, for skal vi ha noe gjort, må vi tåle litt uro.Etterpå blir det jo så fint!