Drøm deg litt bort…


Sør for Östersund i Sverige, sånn omtrent mitt i landet, ligger et flott hotell som heter Hotell Jämtkrogen. Vi kjørte i det området i sommer, og her bare måtte vi stoppe, så jeg fikk drømte meg litt bort i parken rundt hotellet.


Har du sett så fint. Det regnet, men hva gjorde det, her skinte det da i blomster og vakre skupturer.


Jeg ble mer og mer nysgjerring der jeg gikk. Alle de dyrene som tittet på meg!!! De var i full størrele, og så fint plassert mellom blomster og busker. Jeg ble helt betatt. Nei da, dette er ikke et sånt sponset innlegg. Men jeg synes det var så fint der, at andre kanskje tar turen innom om  de er på de kanter. Inne er det også superfint og de serverer nydelig mat, men der tok jeg ingen bilder. Jeg lurer på hvordan det ser ut der i hagen om vinteren jeg? Det hadde sikkert vært festlig det også! Fint å drømme litt.

#blogg #foto #skulpturer #jämtkrogen

Sånn går dagene….


Jepp, jeg er superstolt av meg selv. Genseren jeg skulle strikke ferdig til sommeren er endelig klar. Det ble ikke sommergenser, for jeg strikket ikke fort nok. Men nå kan jeg glede meg over en varm høstgenser i tynn ull. Herlig.


Kjempefornøyd, og neste sommer er den jo klar. Nå strikker jeg en lue i samme farge. Koselig med litt nytt til kulda kommer, og en lue tar ikke så lang tid. Nå har høsten virkelig tatt for seg her hos oss.

I går kveld blåste det så alt nedfallent løv danset polka i gården. Men det er ikke kaldt. 17 pluss var det visst i dag tidlig, og det er jo ikke til å klage over.
 

#foto #håndarbeid #blogg #høst

Er det enkleste det beste?


Ikke vet jeg om det enkleste er det beste. Jeg har kjøpt meg en ny hylle, og hjelp så vrient det er å finne ut hva som passer hos meg. Først hadde jeg den som den var fra butikken. Enkel og grei i trehvitt med hvite skuffer. Men så kjedelig da! Brått forsøkte jeg meg med svart elektrikerteip for å se hvordan det var med kontraster. Men det ble for hardt! I går svingte jeg malekosten og hele hylle ble hvit. Men er jeg fornøyd? Tror jeg må vende meg til den, for nå ble den veldig usynlig på veggen. Vil jeg bytte farger? Ja, si det, ting tar tid å vende seg til, så sånn får den være en stund nå.


Fant jammen raskt ut hva den fuglen var også. Jeg tok tipset til Fruensvilje og spurte på “fuglevennen”. Det var en musvåk.I flere år har jeg lurt på hva det er for slags fugl. Det var først i år jeg fikk et bilde med tydelige farger, så det gikk an å bestemme hvilken art det var. Gøy. Det enkleste var det beste her også. Spør, og så får du svar! God helg!

#foto #natur #friluft #blogg

Løytnantens pike!


Husker dere historien min om Løytnantshjertene fra i fjor? Hvert år synes jeg det er like morsomt å se etter en vakre jomfruen med blek hud, hvit trøye og rosa ballongtruser. Min farmor fortalte meg historien om løytnanten da jeg var liten. Hennes historie var bare noen ord, men jeg har laget min egen versjon.


Farmor sa at piken gjemte seg i blomsten, og bare kom bare fram når den stakkars løytnantene lokker på henne. Her er min historien en gang til:

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilet i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men han måtte også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.


Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

#blogg #eventyr #tekst #foto #blomster #vår

I et vannspeil….

Frodith skrev om vannspeil i dag, og jeg husket et lite eventyr jeg skrev for lenge siden. Her er det.

I et vannspeil.

Den mørke natta føltes tung og vanskelig. Selv om månen lyste bak åskammen klarte hun ikke å glede seg over det. Hun vandret innover skogen og lyttet. Hele hennes indre lengtet etter ro og fred.

I dalen sildret bekken og hun hørte fuglenes sang. Så merkelig alt var? Det var natt, men likevel dag. Det var mørkt, men likevel lyst. Hva skjedde med henne nå? En fugl sang så vakkert og sørgmodig at hjertet hennes skalv. Hun begynte å springe. Videre måtte hun. En gang måtte hun finne det? Finne det stedet som ga tankene hvile.

Hun hadde ikke sko på, så barnåler og kongler gjorde vondt under føttene. Men hun løp videre. Hun ville le, smile og hygge seg. Vinden strøk henne over kinnet og vakre blomster vokste langs stien. Hun hadde hørt at det var en plass der inne mellom gamle, rotne stubber, trær grå av elde, mosegrodde greiner og lyng. Hun lette og lette.

Hva var det? Det føltes som om noen snakket til henne? Trærne beveget seg og et stille sus kom over skogen. Plutselig så hun det blinke der framme. Mellom trærne lyste det fra et lite tjern. Sakte nærmet hun seg.

Vannflata var blank og stille med mose omkring. Forsiktig satte hun seg og stirret overrasket ned i vannet. Alt omkring henne var avbildet i tjernet. Alt skinte langt der nede, himmelen, fuglene, trærne og skyggene. Hun dro fort kjolen over hodet og lot kroppen sakte gli ned i vannet mellom siv og vannliljer. Dypt der nede var en annen verden. En eventyrverden som lokket.

Hun hørte det! Som en sang fra en fløyte, som et sus fra en vind og som en lokkende stemme. Forundret fulgte hun lyden.

Vannet gikk plutselig i store, kraftige virvler. Ned i dragsuget forsvant trær, blomster, solstråler og lyng. Forsiktig svømte hun nærmere for å se. Hun ble tatt med i virvelen og sakte svevde hun av sted med all den vakre naturen omkring seg. Uten motstand lot hun det skje. Hun forsvant inn mellom steiner, kvister og blader. Som i en tunnel for hun nedover og nedover. Hodet kjentes som bomull og lyset ble like vakkert som fargene en sommerkveld.

Så sto hun der. En kjole hadde hun plutselig på seg igjen, men den hadde blitt til av de vakreste blomster. Ei grind åpnet seg og en sti slynget seg innover i skogen. Sakte fulgte hun den lille veien innover. Trekronene ruvet over henne og under henne. Foran henne var det en lysning. Fugler sang, sommerfugler i alle farger fløy omkring henne og insekter summet.

Hvor var hun? Det spilte egentlig ingen rolle. Hun løftet armene over hodet og danset rundt. Hun var så lykkelig som noe menneske kunne bli. Her ville hun være, her ville hun leve. Stadig åpnet vannet seg og sanket fra oven, stjerner, månestråler, fugler, bier og humler. Dyr hoppet i gresset og en katt kom mjauende mot henne. Hun hadde funnet ro for første gang på lenge. Naturen ville ta vare på henne nå, helt til vannet ble stille og ting kunne speile seg igjen. Da skulle nye ting plukkes og tas med i vannets virvler for å forskjønne den hemmelige hagen på bunnen av tjernet. Hun hadde funnet stedet for hvile. Hit ville hun vende tilbake igjen og igjen. I søvnen var alt mulig. Hun smilte og strakk seg for å slå av klokka. En ny dag ventet.

Mot mer vår!


Vi nærmer oss fullmåne igjen, og det gir så fint lys i kvelden. Fargespillet i skyene i går ga løfter om mer vår kanskje?


I dag blir det en fin dag her hos oss. Men allerede i morgen spår de visst gråvær, og kanskje regn. Det gjelder visst å nyte dagen i dag, og det skal jeg prøve på, selv om formen er helt på bunnen. Nå var det min tur til forkjølelse, feber og hoste. Men barnebarnet og mannen i huset er heller ikke i form, så vi spiller spill, tegner og ser filmer, spiser litt gotteri og nyter dagene likevel. Ha en fin dag.

En ære!


Det var jo en ære å bli utfordret til Liebster award av herlige Søtmonsen!

Men jeg klarer ikke gjennomføre alt som kreves. Derfor bestemte jeg meg for at det overlater jeg til andre, men svare på spørsmålene kan jeg gjøre!

1. Hvorfor startet du en blogg?

Det er mange år siden det, at jeg begynte å blogge selv. Først leste jeg andres blogger, men i 2007 startet jeg min egen. Jeg skulle lære litt mer data og da var bloggen et fint sted å begynne, synes jeg. Spennende var det også med noe nytt. Jeg startet opp på VG`s bloggportal og alle hjalp hverandre så vi kunne delta med bilder, tekster, linker og hyperlinker. Jeg hadde null dataerfaring den gangen, men takket være andre bloggere, gikk det framover. Nå er det ni år siden, og jeg blogger fortsatt. For noen år siden startet jeg opp her på blogg.no og det har bare vært en glede.

2. Hva er det beste du liker å gjøre på en fridag?

Gå tur i skogen med kamera, treffe familien min eller dra på tur.

3. Hva er den beste iskremen du vet om?

Vaniljeis er vel favoritten.

4. Hvilken musikk hører du på?

Jeg er altetende innen musikk pleier jeg å si. Variasjon etter dag og humør passer meg. Så det blir klassisk, pop, country eller hva som helst innimellom.

5. Hvilke hobbier har du?

Mange! Keramikk, små skulpturer, maleri, tegning, søm, kakebakst, matlaging, foto, lese, naturen og masse annet.

6. Hva er du redd for?

At min familie eller venner skal ha det vondt.

7. Hva er drømmen din?

Jeg har et mangfold av drømmer som jeg ønsker å realisere, men jeg snakker aldri høyt om dem annet enn til meg selv.

8. Hva er din yndlingsfilm?

Koselige, litt romantiske filmer, uten skrekk og gru!

9. Hva klarer du deg ikke uten?

Blyant og papir!

10. Hva er ditt favoritt godteri?

Hjelp, jeg ser jo det at der er et mønster hos meg i alt jeg skal velge. Variasjon, variasjon, variasjon. Men ikke surt gotteri!!!!!

11. Hva er ditt favoritt feriested?

Enten i skogen, eller ved havet kanskje. Men en sommerferie bør være varm og lun. Jeg elsker når jeg kan gå tur i kortbukse, singlet og sandaler i varmen.

Spørsmålene fikk jeg av Søtmonsen var morsomme. Så tusen takk skal du ha. Håper ikke hun ble lei seg for at jeg ikke gjennomførte da.

Bordpynt og feiring.


I dag har jeg pyntet til fest og det er koselig. Vi blir i hvert fall ti til middag, men mange av dem kommer tidlig. Ja, klokka ti dukker de første opp, så i dag rekker jeg ikke mer enn å nyte! Når det er er min dag, er det bare koselig å ha mine omkring meg. Ikke mye stivhet her da. Jeg setter maten på kjøkkenet ,og så får de forsyne seg selv.  Men det er litt koselig å pynte litt i spisestuen likevel.


Hadde jeg visst at jeg fikk friske tulipaner i går kveld, så hadde jeg brukt dem til dette.


Men det visste jeg ikke, så jeg brukte mine kunstige. Jeg synes det ble spennende også. Først brukte jeg noen sammenbunnede bjørkekvister, før jeg fylte på med ekte eføy og noen tidlige gåsunger jeg fant ute denne uka. 


Nå er jeg klar til innrykk. Kakene er bakt, kaffen er varm. middagen skal gjøres klar i ettermiddag og jeg kan bare kose meg. Hvorfor? Jeg har bursdag i dag. Nei, det er ikke noe rundt tall, men et år er et år. Klart det skal feires! Hurra for meg. 

Nedtelling!

Nå starter nedtellingen til et nytt år. Jeg har funnet fram blanke ark og jeg har prøvd ut de nye fargestiftene mine allerede. 2016, hva vil det tallet bringe oss?


Juletreet skal stå enda noen uker ut i det nye året, men det røde i borddekorasjonen blir fjernet i dag. Nå blir det hvitt og grønt, pluss litt glitter da. Fint med kunstige tulipaner, for de er like vakre!


Kjøttet er tatt opp fra fryseren, så jeg kan lage maten nesten klar i kveld. Her blir det Karelsk gryte i morgen. Lettvint for vertinnen, og så godt. Oppdelt fårekjøtt, oksekjøtt og svinekjøtt i en gryte med masse løk og krydder, servert med poteter og grønnsaker. Gleder meg allerede. Nå skal jeg ta skurevalsen. Litt mange hybelkaniner som spretter rundt i stua. Ha en fin lille nyttårsaften!