I arkivet mitt fant jeg dette. Så herlig med vårblomster og en kule der alt speilte seg. Utifriluft sa vi kunne bruke noe vi hadde fra før i helgens utfordring, som er SPEILING;
Jeg forsøkte meg på et bilde med speiling i regnet i dag, og det ble mye mindre fargerikt kan man si. Men snart har vi vårblomster overalt under alt dette vannet. Her blir det nemlig hvitt av hvitveis etter hvert. Bare å glede seg.
I dag fikk vi variasjon i været. I går kveld og i natt, snødde det masse, men i formiddag kom sola. Den varmet så det ble dryppende istapper både her og der! Jeg knekte de av og brukte de til en iskrone!
Så måkte jeg snø, og det var mye mer enn jeg trodde. Jeg måtte ta meg flere pauser. Snøklumpene ble til snømenn, og jeg måkte og måkte i flere timer. Naboen spurte hvorfor, for vi har snøfreser, men jeg tenkte det var fint trim. Men hjelp, så sliten jeg ble. Enda er det mer igjen. Resten får mannen i huset ta, for nå fikk jeg visst nok trim for en stund. Over seks kilometer hadde jeg gått da jeg gikk inn, så jeg er mer enn fornøyd. Helse i hvert skritt og hvert snøfnugg, tenker jeg.
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
Vi har hatt en ubeskrivelig vakker jul, både ute og inne. Ute er det hvitt og nok snø til alt vi vil gjøre. Det er liv ute i akebakken hele dagen. Folk har tatt fram gammelt skiutstyr og skøyter. Latter og glede fyller luften der ute. Jeg lot meg rive med, og tok fram mine røde,gamle treski!
De fungerer fortsatt, selv om de er eldgamle. Det ble en time på ski innover skogen og bortover snødekte jorder. Helt vidunderlig, men hjelp så sliten jeg ble. Kroppen av visst ikke trent for dette, men pytt heller, jeg kom meg da ut, i ti minus og sol.
Helt eventyrlig er det, så jeg har gått turer også i jula. Jeg har følt meg som fem år igjen, der jeg har løpt i nysnø, vampet inn over skogstiene og fylt lungene med frisk luft.
Gleden har boblet som den beste champagne, og dette skal jeg leve lenge på! For en lykke å være frisk og kunne bli svett og varm.
Det er romjul, og jeg har fått tegnesaker av mamma til jul. Akkurat som da jeg var liten. Nå skal jeg tegne og male. Håper du også koser deg som best du kan. Ikke alle julehøytider er like fine, men i år har jeg helse til å klare det meste. Hurra! Fortsatt god jul til dere 🙂
Temperaturen ute er rundt null i dag, men det kjennes visst som tre minus. Et lite melisdryss av snø fikk vi i går kveld og det har blitt is på vanndammene. Jeg gikk likevel i skogen etter kvister i novemberværet. Et lite bål ble det, men ikke så stort, for jeg hadde ikke tid til å være ute så lenge.
Det var så fint å se inn i flammene og minnes barndommen med skogdrift hjemme. Hest med dombjeller, min pappa i arbeid med øks og sag, bål og kakao, iskalde vinder og lukt av kvae og bålrøyk, er godt å tenke på.
Så var det fram med tang og bindtråd. Det ble mange hjerter og noen kranser. De skal pyntes med edelgran og diverse før de skal legges på gravene til våre i desember. Vemodig å lage det, men jeg synes det ble en fin opplevelse på en litt mørk novemberdag med bål og lunhet inne på skogen.
Høsten har så vakre farger, og når himmelen bestemmer seg for å være samstemt med de gylne fargene i naturen blir det flott!Så stille det var i kveld, svanene seilte omkring på vannflata og sola farget himmelen som den ville. Det ble som et maleri.
Men så kaldt det ble da sola forsvant. Seks grader, men det føltes kaldere. Det var virkelig godt å komme inn igjen i varmen.
Nok en gang er det tirsdag. Dagene går. Jeg jobber videre med helsa. Helsa er ikke bare kroppen, men også tankesett og det å kunne glede seg over de små ting. Det er viktig for meg i hvert fall, å kjenne at jeg lever. I dag har jeg kjøpt meg lyng. Det gleder meg å se blomster når jeg kommer hjem og skal inn av vår egen dør. Noe blir det på terrassen også, for det ser jeg fra stua.
Det er skikkelig høst her nå. Noen netter har rimfrost og andre ikke. Jeg plukker inn naturmaterialer som skal brukes siden. Da får jeg noen stille stunder i skogen inni mellom og det gir meg en egen ro. Trim blir det også av å gå etter kvister, klatre litt etter nedfalne, mosegrodde greiner og lete etter kongler av alle slag.
Så fine farger det er her i lavlandet også. Blåbærlyngen er jo helt rød.
Noen steder er det mange lønneløv som har falt ned, men enda er det mengder igjen i toppen av trærne.
Inne på myra er mye grønt enda, vintergrønn er jo mosen og bartrærne. Mange av løvtrærne er også grønne enda der. Men det lukter høst og lyden av den store svartspetten skaper mystikk over de fuktige områdene.
