For en helg med variasjon. Lørdag var vakker, men kald, litt regn og litt vind.
Vi var en tur innom Ørje og der er det en veldig flott blomsterbutikk. Det er bare å plukke med deg det du trenger selv om det er stengt, vipse inn betalingen og så er det gjort. Smart!
Vi gikk til slusene og vannfallet også. Passet jeg ikke på så ble kameraet vått!
Fint å gå der og se selv om ingen av båtene går enda i våren.
Det ble pizza på Butt også.
Festlig lokale med malerier på veggene av Ørje.
På kvelden kom sola og da så jeg på på stedets dekorasjoner i våren!
Søndag var en vakker dag med lang skogstur som jeg fortalte om HER, og så kom mandag!!!
Nesten julestemning med all den snøen som dalte ned. Flaggene vaiet muntert likevel på første mai!
To elgkalver hadde blitt jaget vekk av moren sin og de gresset rett ved veien. For et rart vær, men det er litt fint med variasjon også, eller hva synes du?
Et evig strev mot bedre helse. Jeg går og jeg går i all slags vær. Om været er bra til søndag, skal jeg være med å gå en skikkelig lang skogtur på flere timer med flere. Jeg håper det ikke ender med at jeg må snu og gå hjem, uten at jeg klarer å gjennomføre det? Det starter nemlig med mange og lange, bratte bakker! Det er jo det verste. De fleste andre er yngre enn meg, og der går det unna! Jeg må forsøke å varme skikkelig opp først.
Jeg trener på om dagen i bakker og ulent terreng, oppover og nedover, gjennom våte stier og hopper over bekker her hjemme. Det blir sikkert bra. Jeg gleder meg til ryggsekk, matpakke og godt selskap. Vi skal gå fra tjern til tjern der jeg vandret i min ungdom. Jeg har gått der kun en tur siden jeg ble voksen, men som tenåring gikk jeg der ofte. Det er en time fra meg sånn omtrent, og der snør det i dag! Jeg krysser fingrene for at sola kommer innen helga, og gjør det mulig å gjennomføre.
Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?
Nok en gang fulgte jeg stier jeg aldri har gått.
Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….
Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.
Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.
Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.
Nydelig påskevær i begynnelsen av påsken. Helt herlig å gå lange turer og bare nyte fuglesang, duft og bar bakke under føttene. Men litt raske turer må også til, for å få hjertet til å pumpe.
I dag gikk jeg av sted utenom stiene. Men det er fortsatt snø innunder noen av trærne og vann her og der. Men stiene er nesten fine nå. Jeg klatret oppover i bratta, der det var masse stein å bruke som trapp, men det var også vindfall jeg måtte krype over eller under, før jeg kom inn på stien igjen på toppen. Jeg klarte meg fint, det eneste var at jeg begynte å tenke på forfengeligheten da jeg nærmet meg gangstien. Hadde jeg håret fullt av barnåler og småkvist? Var jeg skitten på knærne? Jeg hadde ikke tanker for det da jeg strevde meg oppover i den bakkehellinga, men etterpå? Det var ikke noe å bry seg om fant jeg ut. Jeg hadde ikke vært ute etter bare å gå en trimtur, jeg ville oppleve noe også.
Det fikk jeg. Da jeg listet meg fram på stien mot jordekanten, fikk jeg se rådyret igjen. Ja, det var bare ett, men det holder til der hver eneste dag nå. Får det kalv snart tro? Det blir spennende å følge med utover.
Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!
