På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.
Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.
Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.
Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..
Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.
Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….
I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.
Jeg er kanskje barnslig, men naturen er for meg et eventyr! Det å gå rundt i våren og se på veksten, lytte til fuglene og kjenne duften fra morelltrærne, er lykke. Stadig finner jeg fine kvister med rare former, steiner med mønster og må plukke det opp.
Det er godt å bruke sansene og stanse litt i skogen. Trim er sundt, men det er sundt å “lufte” tankene også.
Se, lytt og lukte, kjenne og noen ganger smake. Jeg måtte spise en gjøkesyreblomst. Syrlig er den, men det kjennes som vår.
Til slutt på turen i går kveld, besøkte jeg det gamle morelltreet. I fjor falt det overende og mange av greinene knakk av. Hva skjer? I år blomstrer det som om det er for siste gang. Jeg har aldri sett det så vakkert. Nye trær står bak det gamle, og de vil etter hvert overta. Her blir det store gule moreller om en stund, til glede for fugler og ekorn. Men om jeg har veien forbi til rett tid, så blir det noen til meg også…..
Ser du regnbuen på det ene bildet? Ja, i går kom det faktisk litt regn her i kvelden. Så mange tunge skyer som seilte over oss om dagen, både i livet og av naturlige skyer. Sånn er livet. Noen dager har sol, andre dager regn, noen dager er tunge og andre ser vi håpet ved enden av regnbuen. Stadig nye kontraster.
Fuglesangen er vakker i kvelden, og det er godt å sitte på en stubbe og bare lytte.
Veien blir til mens vi går, og naturen utvikler seg med årstidene. I dag har det blitt mange skritt i på myke stier med en god venn. Godt å komme seg ut i våren, og kjenne at man lever……
For en helg med variasjon. Lørdag var vakker, men kald, litt regn og litt vind.
Vi var en tur innom Ørje og der er det en veldig flott blomsterbutikk. Det er bare å plukke med deg det du trenger selv om det er stengt, vipse inn betalingen og så er det gjort. Smart!
Vi gikk til slusene og vannfallet også. Passet jeg ikke på så ble kameraet vått!
Fint å gå der og se selv om ingen av båtene går enda i våren.
Det ble pizza på Butt også.
Festlig lokale med malerier på veggene av Ørje.
På kvelden kom sola og da så jeg på på stedets dekorasjoner i våren!
Søndag var en vakker dag med lang skogstur som jeg fortalte om HER, og så kom mandag!!!
Nesten julestemning med all den snøen som dalte ned. Flaggene vaiet muntert likevel på første mai!
To elgkalver hadde blitt jaget vekk av moren sin og de gresset rett ved veien. For et rart vær, men det er litt fint med variasjon også, eller hva synes du?
Et evig strev mot bedre helse. Jeg går og jeg går i all slags vær. Om været er bra til søndag, skal jeg være med å gå en skikkelig lang skogtur på flere timer med flere. Jeg håper det ikke ender med at jeg må snu og gå hjem, uten at jeg klarer å gjennomføre det? Det starter nemlig med mange og lange, bratte bakker! Det er jo det verste. De fleste andre er yngre enn meg, og der går det unna! Jeg må forsøke å varme skikkelig opp først.
Jeg trener på om dagen i bakker og ulent terreng, oppover og nedover, gjennom våte stier og hopper over bekker her hjemme. Det blir sikkert bra. Jeg gleder meg til ryggsekk, matpakke og godt selskap. Vi skal gå fra tjern til tjern der jeg vandret i min ungdom. Jeg har gått der kun en tur siden jeg ble voksen, men som tenåring gikk jeg der ofte. Det er en time fra meg sånn omtrent, og der snør det i dag! Jeg krysser fingrene for at sola kommer innen helga, og gjør det mulig å gjennomføre.
Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?
Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….
Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.
Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.
Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.
