I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.
Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.
Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!
Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.
Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.
Nei, det var slett ikke det samme fine, klare solskinnet i dag, men fint turvær likevel. Endelig kom jeg meg en tur til Isegran igjen.
Så flott å se hjulet, selv om det ikke går rundt nå om dagen. Båtene lå der og ventet på bedre tider. Noen vil nok måtte vente lenger enn andre før de igjen får vann under kjølen….
Koselig å gå rundt der ute og vi var innom Håpets Katedral også. Tror jeg MÅ tilbake utover våren for det er sikkert enda finere med hvitveis og andre blomster der ute.
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
I dag var det så vakkert, at jeg bare måtte gå ut en times tid. Jeg har naturen rett på utsiden, så det var bare å ta på seg og gå i vei. Is og vann er det fortsatt innover i skogen, men mye av det var borte nå. Det gikk fint å gå på siden av stien. Rimfrosten skinte i solskinnet og svartspetten kalte der inne i storskogen.
Jeg har bodd her i mange tiår, men fortsatt finner jeg nye veier og stier jeg kan følge. I dag tok jeg en sånn vei. De har ryddet en ny hestevei for de som rir i området og da kom jeg ned på en grusvei jeg aldri har fulgt før.
Jeg gikk av sted, og følte meg fri som fuglen. Det var oppdagelsestur i nærområdet. Om jeg var redd for å gå meg vill? Nei. På grusveien møtte jeg en bil, og jeg visste hvor denne veien startet, selv om jeg aldri har gått den før i dag. Nå gikk jeg den til enda trodde jeg, men den stanset ikke, den fortsatte, rett hjem til meg om jeg ville, eller jeg kunne fortsette i motsatt retning.
Det ble en haug med nye bilder i dag, for det var så vårlig og fint i sola. Isen lå på dammen, men den var syltynn.
For en vakker dag jeg kan dele med dere. Så glad jeg har et sånt nærområde. Jeg kan gå i ring både hit og dit. Jeg er ikke langt hjemmefra, men likevel ute på nye, spennende eventyr.
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!
I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
