Sporsnø!
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
Leke frisør
Vårvibber
En liten tur
Hogst januar dufter så godt.
Det var vårfornemmelser i skogen i dag. Kjøttmeisen var i farten og jeg hørte ravnen kalle over åsen. Men ingen rådyr eller elger var framme, for de hadde gjemte seg. Ingen dyr liker lyden av motorsag……
Rop i skogen…
Du kan bli overrasket om du venter!
Naturglede
Så mye vakkert der er der ute.
Juni leverer. Skog, sjø eller fjell er like fint.
Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.
Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.
Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.
Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.
Helse. Ett skritt…..
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
Min skog!
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
På hjul.
Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.
















































