Fargeprakt!

Det er så fine farger i alt som titter fram i våren.

Alt er så friskt og fint, når det er i den spede begynnelse.

Farger er det jammen på mange fugler også. Her er det to hakkespetter som holder liv inne på skogen. Jeg tror det er ungene fra i fjor. De er ganske uredde.

Andre fugler har allerede egg i redene og passer skikkelig på om noen går på stien. I hagen vår er det også farger. Jeg har sådd ringroser i år, og de ble plantet ut i regnet her om dagen. Nå håper jeg på masse fargerike oransje blomster framover.

 

Vårglede.

Endelig var sauer og lam på plass inne på skogen. Alltid koselig å se dem. Først hørte jeg dem da. Jeg gikk langs gjerdet innover, og plutselig sto de der, en mamma og hennes to søte.

Ikke vet jeg hvor ville disse sauene er, men jeg holdt meg på utsiden av gjerdet.

Det var vel klokt da resten av gjengen dukket opp. Koselig å se dem på avstand, men når det ikke er  sauer jeg kjenner, så holder jeg avstand. Skikkelig vårglede å se dem.

Helse. En drøm.

Dagene går mot sommer. Jeg jobber fortsatt med helse og livstil. Denne uken var det ingen fremgang på vekta, men det får bare være. Jeg jobber videre likevel. Etter en vakker 17. mai og en veldig sosial helg etterpå, kan man ikke forvente all verden. Men jeg er fortsatt motivert, og det kjennes godt. Balansen er mye bedre nå, og jammen klarte jeg ikke sånn der “armene på ryggen” som Mette gjør også. Venstre skuldra mi har vært så vondt i snart to år, men med trening er jeg tilbake til normalen. Litt hver dag, så går det seg til. Jeg falt på isen den gangen for lenge siden, og har strevd med å løfte armen, nå klarer jeg det uten problemer. I dag ble det en lang morgentur, for det skulle bli regn siden i dag.

Til lunsj gledet jeg meg selv med pannekaker med hjemmelaget multesaus, rosiner, solsikkekjerner og kokos på Ladys fine tallerken. “Never let go of your dreams” står det der, og det er så sant. Jeg drømmer om så mye, og det er godt å ha fremtidsdrømmer igjen. Helsen min er viktig og den skal jeg prioritere selv om jeg skal ha litt fri nå. Joggeskoa er med….

Svunne tider, igjen…

I dag gikk jeg en morgentur i skogen. Der fant jeg ei gammel bøtte, og så var tankene mine i gang igjen. Jeg så for meg noe fra gamle tider. Ei budeie som bar bøtta av sted til sommerfjøset for å melke. Først blåste hun på lur for å lokke til seg dyra.Hennes morgenstund startet tidlig, og ekkoet fra gamle dager satt i skogen omkring der denne bøtta lå i mosen.

Når melkingen var over var det tilbake til huset, og så skulle melken separerer. Det ble laget både smør og ost.

Etterpå vandret hun kanskje ut for å se til dyra, lytte til fuglenes sang og plukke myrull i de fuktige områdene bak sommerfjøset. Tenker du sånn om du finner noe i fra svunne tider?

Med litt fantasi kan man få til mye!

Kanskje du lurer på hvor mye forberedelser som må til for å ta sånne bilder? Jeg hadde en anorakk på meg og et stort tynt sjal i halsen, pluss at jeg hadde et tynt pynteskjerf til genseren min. Jeg hadde ikke planlagt dette i det hele tatt. Pynteskjerfet ble skaut, det store sjalet ble skjørt sammen med anorakken som jeg knyttet armene på bak på ryggen som til et forkle, og så var det klart. Med farger ser det ganske bedrøvelig ut, men i sorthvitt synes jeg det fungerte.

Rett deg opp!

Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over,  og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.

Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.

Kjedelig?

Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?

Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.

Etterskudd!

For tiden er jeg på etterskudd med alt! Jeg fatter ikke hvordan det har blitt? Det er akkurat som om Gud snurrer jorda raskere. Døgnet har i hvert fall ikke nok timer for meg. Epletrærne blomstrer allerede og det er liv overalt i naturen. Nå har strutesbregnene rullet ut sine blader og jeg rakk ikke å plukke dem i rett tid. De smaker jo som den beste asparges når de er nye. Nå har de blitt lange og vakre, før de ruller seg helt ut. Sånn de er nå, synes jeg de ligner dansende damer! Men jeg er altså på etterskudd. Ikke rekker jeg å gå turene jeg vil, ikke rekker jeg å rydde som jeg bør og ikke rekker jeg snart å blogge heller. Tror det skal bli supergodt å få noen dager fri nå, og ikke behøve å tenke på alt jeg er på etterskudd med. Kanskje rekker jeg det jeg skal til høsten? Ikke vet jeg…..

 

Om og om!

Ja, det ble bakst igjen. Her går det unna. Gjester kommer, og da må det jo være litt godt å forsyne seg med. Det ble en full fart pavlova med gul krem og kremfløte. Den serverer jeg med en jordbærsaus. Så ble det et sjokoladekake til barna. Jeg rekker ikke stort av blogg med så mange festdager i mai, men sånn er det alltid. Rakk ikke stort med pynting av kaker heller. Ikke hadde jeg igjen friske bær, ikke hadde jeg konfekt eller mer sukkerpasta. Men bare det smaker, så er vel det det samme. Nyt lørdagen dere!

 

Kan man male hunden?

Klart man kan male hunden, når den er en hagepyntehund! Men det var mer jobb enn jeg trodde. Moderens hund hadde blitt nesten hvit. Jeg glemte å ta bilde før jeg startet opp. Den ble først malt ganske gul, før jeg måtte starte opp med både hvitt og sennep, litt rødt og til slutt sort for å få liv i pelsen igjen. Lag på lag må til. Snuta skal være litt hvitere og nesen sort. Nå skal det tørke en stund, og så får jeg ta finishen en annen dag. Festlig. Jeg har malt en hund!

Besøk.

Se hva jeg fikk besøk av da? Stilig figur. Så rart å se på. Da jeg kom gående kastet den seg over på ryggen. Akkurat som om det hadde beskyttet den om jeg hadde tråkket feil. Men jeg sto stille en stund, og da snudde den seg rundt igjen. Når den hviler legger den liksom bena litt under seg.

Jeg tror det er en oresnutebille. Vi har mye or i nærheten så det kan nok stemme. Artig med besøk.