11

SKØYTER

Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»

Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.

Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.

Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.

«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»

Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»

Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»

Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.

Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?

Fortsetter…..

9

SNØ

«Rekk ut tunga og la snøfnuggene lande der. Det gjorde jeg som liten. Å ligge på bakken og stirre opp i snøkavet er fint. Det kan man gjøre hele livet, hver vinter, og lage engler i snøen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Snømenn er også artige. Den trenger ikke være stor for å glede deg selv eller andre. En snølykt er koselig og om du har en kjæreste kan dere jo komme dere ut og ake i en måneskinnskveld. Tenk å ha med seg kakao på termosen og en skinnfell til å sitte på. Det kan bli et eventyr dere sent vil glemme. Jeg har ikke sånne minner med en kjæreste, men jeg husker pappa og mamma tok meg med på mørketurer når det endelig hadde snødd. Det er minner for livet det.»

Even bakte på benken bak ryggen hennes og hun lot han holde på. Han hadde brettet opp ermene på genseren, men de skled ned hele tiden. Han var snart full av mel overalt. Bollen var alt for liten og samme hvor forsiktig han rørte, så drysset det mel utover det hele. Hva hadde han begitt seg ut på? Han hadde sagt at han sikkert kunne fikse de kakene ved å lese på nett, men dette var ikke lett.

Inga var heldigvis opptatt og så heldigvis ikke noe av dette, og det var like bra. Det så ut som om det hadde snødd ute på kjøkkenet. Han fant en større bolle, og da gikk alt mye bedre. Deigen gikk sammen, og så var det bare å sette den i kjøleskapet til dagen etter. Det sto det i hvert fall i oppskrifta.

Det tok en time å rydde opp. Han måtte feie alt melet ned på gulvet først, så støvsuge og til slutt vasket han bord og stoler, ristet teppet og skiftet genser sin. Han var stolt da alt var som før. I døra sto Inga og lo stille for seg selv. Hun hadde sett hva som skjedde, gjennom speilet på veggen i stua.

«For et uvær du har hatt i kjøkkenet. Hadde du glemt å lukke vinduet kanskje? Det snør der ute. Kan du feie trappa før du går hjem?»

Han dro hånda gjennom luggen og måtte le han også. Til og med håret var fullt av mel. Det danset med hvitt mel omkring han. Fort fikk han fikset det, og så fortalte han om det lille uhellet.

Inga lo godmodig. «Bare deigen er klar til i morgen, er det så greit så. Du er jo flink. Dette hadde ikke jeg klart selv!»

Kvelden før hadde blitt så koselig. Dag hadde kommet før Even gikk for dagen. De hadde hilst litt brydd på hverandre med et nikk. Dag hadde vel ikke lyst til at Even skulle se han der kanskje? Inga hadde skyndet seg å fortelle at de skulle ut å øve på gåingen.

«Jeg er så glad for å få litt hjelp vet du Even. Tenk om jeg faller og ødelegger benet? Da er det godt å ha noe å støtte seg på.»

Even hadde ledd, og sa at han skulle finne fram den gamle sparken hennes i morgen den dag. «Her skal det øves Inga, så du kan være med å gå rundt juletreet om litt. Jeg tror jammen det er en som gjerne vil holde seg i hånden da.»

Fortsetter….

Hva tenker du om dette bildet da? Rot, søl eller sjokolade? Jeg har kjøpt meg en sånn silikonform til å støpe sjokolade, eller isbiter i. I går måtte jeg forsøke. Jeg smeltet sjokolade over vannbad og fylte halve formen med det. Midt i hver sjokolade la jeg en bit nougat, før jeg helte på resten av sjokoladen og skrapte av det som var for mye. Ja, det ble litt søl, men hva gjør det, når resultatet etterpå ble fint tenkte jeg.

De sto kaldt et par timer før jeg tok de ut. Jeg trodde de skulle bli blanke og fine, men det ble de ikke. Mønsteret ble ikke synlig, men da dyppet jeg dem i melis og børstet forsiktig vekk det som var for mye. Så pene de ble! Mine sjokolader skal ligge på et fat til pynt på julaften sammen med marsipan. Om vi ikke spiser de opp før da!

Har du ikke startet på mitt lille adventseventyr enda? Nå har jeg lagt inn linker, så det er lettere å å lese fortløpende.

HER kan du klikke deg inn og starte fra begynnelsen, og klikke deg videre til du er oppdatert. Velkommen med!

8

LYDER

Inga klappet katten og tenkte på ordet. Lyden av latter var det som først kom. Latteren hans, da hun måtte gripe han i armen når de hadde øvd i mørket. Taxisjåføren hadde ikke blitt irritert en eneste gang, enda hun var både redd, usikker og ustø. Stadig holdt hun på å falle og stadig tok han varlig rundt henne. Han var ikke farlig, men bare god. Var han sånn i virkeligheten, eller spilte han et spill for å få bedre kontakt med henne? Det lurte hun på. Even hadde forsikret henne om at mannen var snill, og hun ville så gjerne tro det. Han hadde hybel i kjelleren i huset hans, og det var visst aldri noe tull mellom oss.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Lyden av Dags latter satt i hodet hennes og hun lo for seg selv. Men latteren hans ville hun ikke skrive om i denne boka til Emma. Hun bet på blyanten og tenkte seg godt om før hun fortsatte.

«Høner hadde vi ikke mange av, men nok til at vi fikk bløtkokt egg hver søndag. For noen lyder det kan komme fra hønsehuset. Ei klukkende høne som ligger på egg er ikke akkurat stille, ikke hanen heller. Den galer i ett sett i perioder. Lyden av pipende kyllinger er bare nydelig og lyden fra natteravnen, sangsvanene, svarttrosten og lerka. Dompapen ved juletid er en av mine favoritter i naturen.

Lyden av at mamma lagde frokost i kjøkkenet. Når vannet til teen kokte, fløytet kjelen vår. Det skramlet liksom litt i tallerkener og koppet når hun dekket bordet og så var det oppvasken etterpå. Hun nynnet alltid da.

Lyden av musikk er fint. Pappa spilte fiolin og det var ofte andre som kom med sine instrumenter og de spilte sammen. Lyden av musikk fulgte meg ofte inn i drømmen om kvelden når jeg la meg. Det å sitte i kirken og høre orgelet bruse og koret synge, er også så vakker lyd. Det er fint å synge alene og med andre også.

Kirkeklokkene på julekvelden har sin egne lyd. En lyd av høytid og vemod nå som jeg er voksen. Som liten tenkte jeg bare gaver, gaver….

Lyder kan være så mangt, alt fra kappsag til økseslag i skogen, unger som leker og lyden av fossefall, eller regn. Noen lyder er triste og andre skremmende, noen gjør meg nysgjerrig, mens noen lyder gjør meg glad. Akkurat nå hører jeg støvsugeren gå ute i stua og det er også en fin lyd, for jeg vet det blir rent der inne.»

I dag irriterte hun seg over seg selv. Det ble ikke som hun hadde tenkt. Men det som var skrevet, var skrevet. Hadde hun brukt dataen hadde hun lett kunnet forandre det, men her ble det som det ble. Hun fikk håpe at det ble et minne å ta med seg videre i livet for Emma. Hun gjorde jo dette for å glede henne. I morgen skulle Even forsøke seg på å bake litt. Hun hadde ønsket seg sandkaker og han sa at sandkaker skulle det bli. Det lengtet hun etter, men nå ventet hun bare på Dag……

Fortsetter…..

2

KAKAOMEDKREM

Hun lo da hun leste det. Hun var smart den jenta. Ved å trekke sammen ordene, ble det jo bare ett!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hun smilte og noterte.

«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!

Mitt barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.

Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?

Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylle her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»

Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.

I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?

Fortsetter…..

1

Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var i gang med det hun ville gjøre….

FORVENTNING…..

«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.

Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.

Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»

Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.

Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til.

Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig.

Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?

Fortsetter…..

Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.

Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……

Jeg leste et innlegg i VG i dag, og fant ut at jeg er da visst ikke en sånn bestemor de vil vi skal være jeg heller. Skal bestemor sitte inne i armforkle og strikke hele dager, være sliten og trøtt, ikke orke noe og trenge hjelp til enhver tid? Noen gjør det kanskje, men det er da slett ikke alle. Bestemødrene av vår tid er da i farten, det jeg vet. Jeg lekte i snøen i dag, og det er vel kanskje ikke alle bestemødre som gjør det.

Dere som følger meg på Insta, har sett hesten allerede. Jeg skuffet sammen kram snø og satt i gang. Herlighet så artig om man bare lager en rund form, en snømann eller en vase også. Men jeg ville lage en hest. En stor hest.

For meg som liker å forme, går det lett. Jeg tenker egentlig ikke over det, jeg bare gjør det. Festlig å se hesten ligge der og kose seg på terrassen. Det er ikke ofte en hest ligger, men det gjør den, om den har plass.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Denne hesten varer nok ikke lenge, men “traver” snart av sted til de evige jaktmarker. Med tre pluss og tåke, blir det vel fort til vann. Det var gøy så lenge det varte.

Det slo om og ble mildvær. Nei, ikke sånn snømannvær, enda, men mildt nok til at det ble istapper her og der.

Jeg samlet sammen noen og lagde en lyskrone. I midten la jeg en bitteliten lysslynge med batterier, og så var det bare å vente på kvelden.

Det har småregnet og snødd, så krona fikk ekstra påfyll. Istappene ble ekstra blanke av regnet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.