2

I steinrøysa, nederst i bakkefallet, lå en liten gutt. Skiene var brukket og det så ut som om det var andre ting som var brukket også. Gutten skrek, jamret og hylte. Han holdt hånden på kneet og jamret seg igjen. Hva i alle dager gjorde han der nede? Dette var da ingen god skibakke? Nissen hadde ikke annet valg enn å hjelpe til. Magda hadde gått inn igjen, og den vesle jenta June var vekk. Her var det ingen andre som kunne bidra. Han gjorde seg synlig, for han ville ikke skremme vettet av guttunge.

Nissen Anskar hadde fått et helt annet oppdrag av Kong Vinter for desember, som krevde sitt. Men nå hadde han ikke noe valg. Barnet måtte hjelpes, og det fort. Han dro med seg kjelen et stykke, før han satt den fra seg og vrengte den røde lua så den ble grå. Så gikk han med bestemte skritt mot gutten. Nå var han synlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Hei du småen. Hva har skjedd? Er du like hel? Det var da litt av et svalestup du må ha gjort. Den bakken er jo så bratt. Rett under snøen er det mengder av steiner. Jeg tror du har hatt englevakt jeg gutt! Hva heter du da?»

Han jamret seg litt til og stirret forundret på mannen. Skjegget hans var langt og nesten hvitt. Klærne han hadde på seg, var ikke sånne som de voksne han kjente gikk med? Men øynene så snille ut. Ikke hadde han noe valg heller, enn å ta imot hjelp. Nå var skiene brukket, og hvordan skulle han komme seg hjem gjennom snøkavet?

«Jeg er Sjur og du må jo være nissen? Det kan være det samme hvem du er, for jeg trenger hjelp. Se på de skiene da. Ikke det at de var så fine fra før heller, men de fungerte da, før jeg kjørte ned her. Jeg ønsker meg nye ski til jul, for disse var altfor korte. Det var kanskje derfor det gikk galt?»

Anskar undersøkte kneet hans og fant ut at benet ikke var brukket. Han løsnet bindingene på skiene og løftet gutten forsiktig opp.

«Klarer du å stå på benet ditt da?»

Men det gikk ikke. Han skrek til, og sank sammen.

Fortsetter HER

Hurra, jeg er i bedre form! Jeg sover ikke lenger som bedøvet hver natt, og har virkelig lyst til å være aktiv. Jeg smiler mer og har drømmer som er gode. Endelig framgang! Det er tirsdag og tid for helse. Ja da, helse er viktig. Det er november, grått og mørkt, men det går mot desember og masse kos. Det er alltid mye god mat på denne tiden av året, godteri står framme, og det er kaker til kaffen. Jeg skal prøve å holde på lørdagskosen nå også, men det er ikke alltid lett. Det nytter ikke å droppe maten heller, til fordel for godteri og kaker. Jeg kjøper inn frukt, så det kan være i fokus. Vitaminer trenger vi. Men om man spiser seg mett på god sunn mat, så frister ikke heller alt det godteriet for meg. Lykken er de kiloene som er vekk, og da kan jeg ikke tillate at de kommer tilbake, bare fordi det er advent og jul. Men kose meg skal jeg også gjøre. Det går fint, bare jeg begrenser meg. Julematen har ikke vondt at å ha masse grønnsaker og salat ved siden av. Her hjemme, som jeg tilbringer mest tid, går det fint. Jeg gleder meg til desember for klærne passer! Ny uke og nye muligheter!

Det nærmer seg desember, og jeg føler at jeg ikke rekker det jeg burde. Men blås heller, jeg rekker å kose meg. Det er vel enda mer viktig. Vaske og rydde kan jeg gjøre etter jul. Nå skal pynten fram, litt etter litt, og det er så koselig. Jeg holder på norsk, gammel tradisjon med først advent, og så jul, deretter en lang romjul!

Men jammen blir jeg påvirket av nye trender jeg også. Da jeg var barn var det lys og pynt i lilla i adventstiden, og det var ikke en tanke en gang med rødt før lille julaften. Egentlig var det veldig koselig. Vi hadde en så stor forventning til det røde og jula! Men som sagt, tidene forandrer seg og jeg med. Her hos oss er det noen lilla adventslys. Jeg har ikke lilla kjøkkengardiner, løpere og brikker på bordene i lilla eller lilla pynt lenger. Det går for det meste i grønt og hvitt, og så litt sølv og messing.

Plutselig har noen engler kommet fram, og så julekrybben. Den hadde jeg glemt i helga. Det er jo allerede første advent. Noe rødt sniker seg fram gjennom desember og plutselig er det et julehus her også. Men jeg pynter ikke juletreet før rett før jul. Selv om jeg har kunstig, så skal det være på plass som den siste kosen, før jula ringes inn for meg. Minner fra barndommens forventning ligger visst i hjertet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da Zoeticworld ga oss verdens fineste juleminne kom jeg til å tenke på noe. Du finner det HER!

Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.

Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men Zoe ga meg andre fine minner også. Jeg vant på hennes innlegg nr 2000!!!! I dag kom det brev i posten fra henne. For en lykke. Et lite stykke Norge. Eventyrlig godt til formiddagskaffen og så alle de fine ordene. Dette skal jeg ta med meg videre. Digre gaver kan være fint det, men sånne gaver som dette er noe jeg kommer til å huske, leeeeeeeeeeeeeeeenge! Heldige meg.

Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.

Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får  mer snø, eller regn…….

Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.

Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.

JULEKJEKS

100 g myk margarin

150 g sukker

1 egg

140 g hvetemel

1/2 ts bakepulver

25 g hakkede mandler

1/2 pl grovhakket kokesjokolade

De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.

Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.

Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???

Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.

Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her er resultatet av mitt lille eksperiment. Du finner oppskriften HER! Flaksalt og vann i en glassbeholder, og så tente jeg lyset.

Jeg skulket saltvannet litt rundt før jeg tente lysene, og de stakkars telysene ble fulle av saltkrystaller etter hvert. Så vakre de var, men lysene var jo brent ned.

Jeg synes det ble nydelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gøy og pynte opp i november. Neste prosjekt er den gamle vinballongen. Den skal jeg fylle med en lysslynge. En ny glede blir det da i huset.

Det er helg og utenfor regner det. Musikk og kaffe gjør susen i morgenen. Hva skal jeg finne på i dag da tro? Jeg rydder og rydder, men i helga vil jeg gjøre noe annet. Da ble det pastellkritt. Jeg kan jo drømme litt om hva som kommer. Vinter, advent og hygge. Jeg gleder meg allerede, og skriver på et julehefte som jeg skal selge nærmere den tiden. Tiden går så fort bestandig. Til heftet skal det skrives, lages litt mat og foto, dikt og fortellinger, kos og hygge. Det er artig å holde på med, selv om det enda er tre måneder til julaften. Hvor lenge er det til advent? Under ti uker. Jadda, det går nok bra. Jeg blir nok ferdig i år også.

Så mye vakkert der er der ute.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Juni leverer. Skog, sjø eller fjell  er like fint.

Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.

Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.

Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.

Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.

Herlighet så heldige vi er som har mange årstider å glede oss over. Den siste uka har jeg vært i vinteren, våren, litt sommer, men høsten har jeg heldigvis ikke sett enda.