Jeg liker å tegne skjærer. De er for meg kledd i kjole og hvitt. Så stilige, selv om de kan bråke litt også. Gøy å tenke på skjærer som små vesener med gummistøvler og paraply. Har du sett en skjære ta snøbad? Det er festlig det. Men her er det ikke snø igjen, så de får nøye seg med å skli på isen da.
Skal si det er vårfornemmelser her i sør. Skjæreflokken er på frierferd, og viser seg fram. Utrolig artig å se på. Så ivrige på de små isflekkene, og så overrasket, når de sklir av sted. Her er det mange skjærer, men jeg fikk bare bilde av åtte på det meste denne gangen. Jeg talte til elleve!
Med dette mildværet så faller alle snømenn ned. Det var litt igjen av min i går kveld, men i dag tidlig var det tomt der ute på terrassen.
Jeg lagde han på tirsdag, før regnet overtok.
Stor ble han aldri, for det nyttet ikke. Han fikk meg til å tenke på Kong Vinter. Han vil buldre fram og være stor og voldsom, som en vinter skal. Men i de siste årene har aldri kongen rukket annet enn å være et barn og prins. Det er sjelden han blir voksen, før vinteren er over.
Men han satt der så søt, så lenge det varte. Kommer snøen tilbake med kraft, så får jeg forsøke å grave han fram igjen. Om han har blitt voksen da, det får tiden vise. Her har det vært snømannfall, og det finnes ikke en snømann igjen i mils omkrets.
Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.
Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.
Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.
Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen. Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.
Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.
Ja, i dag er det en kjedelig dag. Jeg har ryddet vekk nesten all jula, det er tomt for julebrus og det er hverdag igjen. Da måtte jeg bare leke meg litt med skallet av klementinen jeg spiste sammen med lunsjen. Det ble som et lite tre med aktive mennesker. Og aktiv må jeg visst være, etter all den julekosen.
Sånn, nå ble jeg i bedre humør. Er dette et tre? Eller er det en diger hjort som det lille menneske forsøker å holde styr på tro? Ikke vet jeg, men artig var det jammen, og dagen ble mye bedre På igjen!
Jeg synes det er nydelig der ute nå. Så lyst og fint Jeg ville ut, og da ble det lettvint middag. Jeg stekte raskt opp en pakke kjøttdeig og en oppdelt løk i litt smør. Nei, det trenger ikke bli brunt akkurat, for det skal koke etterpå. Bare få delt kjøttdeigen opp i biter. Så delte jeg opp et middels stort kålhode i strimler, og helte på 7 dl vann. Dryss over et par teskjeer med salt og litt pepper. La det stå der og putre på svak varme, i en time.
Jeg fikk meg en fint tur i vinteren, mens maten kokte. Så flott med alle greiner fulle av snø. Jeg skulle plukke med meg noen kvister hjem, men da skal jeg si det det drysset over meg. Vel hjemme kokte jeg poteter, som jeg hadde skrelt før jeg gikk. Så var det middag, og det var så godt. Heldige meg, for det er rester igjen til i morgen.
Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!
Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå. Han er til nedfalls og søkk isaman, Men som eit minnesmerke der han står. Ein gong var dette eit viktig stengsel Som verna åkeren mot krøtterfot. Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du, Kan aldri vara evig.
Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.
Ser du det jeg ser i fyrverkeriet? Det gamle året hadde blitt ganske så tungt og kjedelig, og ville helst smelte vekk som en gammel snømann, og forsvinne. Det nye året spretter fram med pågangsmot og iver. Totallene i slutten av 2022 kan bli et hjerte, om man speilvender de to siste tallen. Fram for bedre dager og mer fart. Juhu, vi får forsøke å tenke positivt. Et nytt år venter på å komme i gang.Ble baksten i går grei???? Ja, gjett om jeg koste meg.
Her var det tomt for brød, plutselig. Ute er det grått og tåke. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre til butikken. Da ble det hjemmebakt. Klarer du ikke sånt sier du? Dette er verdens enkleste brødoppskrift, laget av meg. Du finner den HER hos Brød&Korn. Brødet skal ikke forheves, men selvfølgelig heve før det skal i ovnen. Jeg knar det for hånd, for det synes jeg er koselig. I dag ble det dobbel porsjon.
Vanligvis baker jeg brødet ut, og legger det rett på plata, men i dag ble det to formbrød og noen rundstykker. Rundstykkene tar jeg ut før brødene da, for brød trenger lenger steketid! Gjett om jeg gleder meg til lunsj. Det dufter i hele huset!
Ja, tenk det, allerede hverdag i morgen. Nyttår er feiret og gått inn i historien som et minne. Nå er det ingen helgedager før til påske. Litt rart å tenke på. Men her skal ikke jula vare helt til påske. Først skal vi ha Helligetrekongersdag, og så kommer Trettendedagsknut. Innen det, skal jula ut.
Kulda og rimfrosten var fin her i jula, men nå har tåke og mildvær overtatt. De sier vinteren kommer tilbake snart? Det blir spennende å se om det er sant! Ønsker alle en fin ny uke, uansett vær, nyttårsforsetter og tanker.
Nytt år og nye muligheter. Hva gjør man da? Jeg har ikke helt funnet rytmen i det nye året, men det kommer vel, når hverdagen banker på igjen. Fortsatt er det julepynt og kos her hos oss.
Vanligvis baker jeg kransekake til jul, men i år ble det jammen kjøpt en fra butikken. Så fin eske, tenkte jeg. Se det vinduet da, ja for det er vel et vindu?
Jeg fant fram en skapt kniv og skar ut litt vinduer på de to andre sidene også, og så ble det malt med hvitt. Et par strøk måtte til, før det ble bra. Jeg prøvde med både en lysslynge og et kubbelys for batteri. Begge deler var da fint, og nissen min smilte.
Jeg satte en liten jente og noen små trær inni, og så ble det jammen en som tittet ut på meg der innefra. Utrolig gøy å bruke det man har og lage pynt av det. Dette lagde jeg i dag. Jeg tror at etter jul skal jeg lime inn noen “glass” I vinduene og finne på litt annet til neste jul med denne esken.
