I dag ble jeg nynnende på sangen “Lyckliga gatan” du finns ikke mer, alt er forsvunnet med hele kvarter. Borte er hus og borte er sangen…….Uvirkelige tilstander skjer og legger gatene øde……Krig gjør bare vondt.
Da de åtte ukene med livstilendring var over, tenkte jeg at jeg skulle være i mål. Det var jeg slett ikke. Ikke var blodtrykket normalt og ikke var min BMI normal, enda. Jeg tar åtte uker til jeg. Nå gjelder det å få oversikt som jeg har her på bildene. Jeg gikk opp til toppen i helga. 116 meter over havet!
Dette er Ravnetoppen og den plassen har alltid fasinert meg. Tenk her sto de i gamle tider og fulgte med på skip som kom innover i kilen. Varden ble tent og varslene gikk fra varde til varde innover landet. Det var slag her på sletta under fjellet, og det føles ganske uvirkelig i dag på vår fredelige plett på jorden. Vil du lese litt historie og mitt eventyr RAVN fra denne plassen helt gratis, kan du klikke deg inn HER på min andre blogg.
Det er alltid godt å komme seg ut i naturen, se merker etter folk som har levd før, lytte til vinden i trærne og fuglenes lyder. Man føler at man får overskudd og oversikt selv, ved å gå ut og utfordre seg selv i bratt terreng eller på sletta. Herlig med vår så vi kan ta på joggesko og vandre i skogen igjen på myke stier. Jeg føler jeg har oversikt, så jeg fortsetter. Ha en fin dag!
I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien. Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.
Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.
I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.
Kulevaser er fine da. Til jul fikk mannen i huset en dobbel eske med Toffifiee, eller hva det nå heter. De er så gode de sjokoladekaramellene, men i og med det er nøtter i dem, så spiser jeg det ikke. Men tomt ble det likevel til slutt. Jeg tok vare på de fine holderne, og tenkte at de kunne brukes til en kulevase.
I dag fant jeg det fram. To sånne sjokoladebrett passer akkurat rundt en liters blekkboks. Med litt forsiktighet gikk det bra. De bulkene er veldig skjøre, så jeg måtte passe på og ikke trykke på den når jeg limte med limpistolen. Det ble en kul kulevase! Klart den kan være blank, for de som liker det, men jeg valgte å male min sort. Igjen måtte jeg være forsiktig. Jeg tror det hadde vært bedre med en spraymaling, men det hadde jeg ikke.
Ja, her henger jeg som et dovendyr i et veltet tre inne på skogen. Jeg måtte bare prøve om jeg klarte det igjen. Juhu! Det gikk så lett som en plett å henge der under det treet, mens jeg ventet på at kameraet skulle ta bildet med selvutløseren!
Her ser du bildet en gang til sammen med et annet bilde av “dovendyret”!!!! Det øverste er altså fra denne helga, og det nederste fire år tilbake!!!!! Jeg husker den dagen som om det var i går. Bestandig har jeg kunnet finne på sånt, og ta bilde med selvutløser. Men den dagen i april 18, fikk jeg et lite sjokk. Jeg klarte ikke å holde meg fast særlig lenge? Ikke med bena, og ikke med armene. Etter mange forsøk fikk jeg da et bilde den gangen. Armene hadde liksom mistet all styrke, eller var jeg for tung???? Det var den samme våren jeg fikk beskjed om at blodtrykket mitt var alt for høyt. Etter det har jeg jobbet med både vekt og styrke.
Ja, det har hjulpet. Det er aldri for sent å begynne med å trene, og det er aldri for sent å gripe fatt i seg selv for bedre helse. At det har gått opp og ned med iveren min de siste årene vet jeg og dere, men nå kjenner jeg meg stolt! Dovendyret klarte det! Litt styrketrening og vektnedgang har vært gull.
For lenge siden fikk jeg et strutseegg av søsteren min. Lenge tenkte jeg på hva jeg kunne finne på med det. Jo da, det er pent som pynt til vår og påske, men jeg hadde sett noen som var laget til lamper.
I fjor boret jeg hull i hønseegg med dremmelen min, og jeg tenkte at jeg kunne gjøre det samme med struteegget. Men det var ikke lett. Strutseegg har så tykt skall, at innen jeg var halvveis med jobben hadde jeg brent dremmelen!!!!! Ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med de hullene jeg hadde i rader nedover på hver side. Det var fram med malerkosten for å lage litt mer liv i egget. Jeg tredde inn en lysslynge. På kvelden nå, er det lys i egget, som en lampe. Nå satte jeg egget i en dekorasjon til vår- og påskepynt. Siden kan det hende jeg lager en sokkel til egget, og setter det i en hylle som lampe ellers i året også. Og dremmelen???? Jeg får vel kjøpe meg en ny, med mye sterkere motor.
Se det digre treet. Tror det er ei osp. I vinden som har vært har mange kvister falt ned. Sånne korte kvister med bøy på. Jeg har sett på dem noen dager og fant ut at de var ganske så bøyelige og myke! I går plukket jeg med noen hjem.
Husker du disse fra i høst? Da plukket meg inne en haug med visne furubarnåler. Jeg la plast over en bolle og klinte plasten inn med lim før jeg trykte på tett i tett med barnåler. Etter noe timer snudde jeg det rundt, fjernet bollen og plasten og så fikk det tørke i en evighet. De to små skålene fikk lim og nåler rett på, og der beholdt jeg skålen etterpå. Skålene er av plast, så her kan jeg ikke ha levende lys, men batterilys var supert.
I går satt jeg sammen med kvistene. De myke kvistene ble limt sammen i “sving”! Så var det å finne et mønster å lime det sammen. Det ble som en rosett. Jeg plukket inn litt frisk furu også, og så var det ny dekorasjon på bordet. De små skålene fikk eggeskall til pynt og nærmere påske blir det nok noen gule påskekylllinger også. Naturmaterialer er topp.
Det er bare å bruke fantasien, og utforske det hele. Du ser sikkert damen som forsøker å gjemme seg, når jeg viser deg det med en tegning. Kryss av for en fin dag, uansett vær og vind.
Det er ikke alltid lett når man stadig har folk innom til mat og kaker. Men det går fint an å forandre oppskriftene så de passer meg, som skal ned i vekt også. Denne uka lagde jeg herlig semuljegrøt til dessert. Jeg byttet ut sukkeret med Sukrin, og ingen merket det! Middagen den ene dagen ble ren svinefilet, kantareller fra frysa, løk, mais, agurk, tomat og gulrøtter i wok. Jeg stekte det i stekepannen med en skje med olivenolje. Når sopp, tomat og agurk ga slipp på litt av væsken sin, ble det supert. Jeg krydret med oregano og hakket persille. Når de andre forsynte seg, fikk de tilbud om salt så mye de ville ha, jeg droppet det. Vi hadde knekkebrød og rundstykker til, og gjett om det smakte. Så var det til slutt kaffebesøket da. Her ble det muffins med makronfyll. Her kunne jeg også spise en. Sukkeret i røra ble byttet ut med Sukrin, og smøret med litt olivenolje. Godsaker kan man unne seg selv om man skal ned i vekt. Det gjelder bare å holde styr på hvor mye man “dytter” inn.
