Trenger kritikk!

Ja, nå trenger jeg det. Kritikk. Jeg har forsøkt å tegne ansikter, men for det meste blir det bare ansikter jeg finner på. Her har jeg forsøkt å tegne noen dere kanskje kjenner?

Eller er de gjenkjennelige i det hele tatt???? Hvem er dette? Er de bra, eller skal jeg holde meg til fantasien min tro?

Pastell.

Jeg har begynt å elske pastell. Krittfarger som blandes i hverandre, og plutselig blir det lys og skygge i et bilde. Passe meg må jeg, så jeg ikke legger hånden i arbeidet, for da forsvinner det fort, eller jeg får farger i bildet der jeg ikke skal ha det. Jeg trodde aldri jeg skulle synes dette var så gøy, men det er det. Mykt og fint kan det blandes sammen, helt til jeg har sprayet det. Da sitter fargene på arket.

Jeg må kjøpe meg større ark! Det er jo ikke plass til så mye på et A4 -ark. Jeg vil tegne store mennesker med armer og ben, men jeg må ha flere farger også. Gleder meg til fortsettelsen.

Sola sto opp!

En ny dag grydde med solskinn! Så vakkert, men det er mildvær på gang. Jeg har kost meg med å lage isfigurer, lykter, snømenn og damer i flere dager nå. Det kommer garantert til å smelte fort. Da er det gøy at man har noen bilder.

Isprinsessen har blitt tynn, og kronen hennes er nesten uten de fine taggene. Men sånn er det med ting man lager av is og snø. Det blir mildere, og så forsvinner alt.

Så da får disse to vennene vinke farvel til dere for denne gang. Snart er isen smeltet og de avslutter sitt “isbad” og kommer fram igjen som to nyvaskene serviettfigurer på bordet mitt. Ha en fin dag!

Vegetarmat og lavtrykk.

Ikke alle dager går som en lek. I dag er det lavtrykk. Om det er det, eller noe annet som gir meg hodepine, aner jeg ikke?Tungt i hodet er det i hvertfall, og da mister man motivasjonen. Ute snør det som bare den, og fuglene kvitrer i den snødekte hekke. Jeg får strikke litt så lenge,  slappe av og håpe på bedre tider. Lavrykk i kropp og sjel føles verre, enn et lavtrykk av snø eller regn. Glad det går mot vår, lys og mer sprett og fart. Men selv om formen ikke er god, blir jeg sulten. I dag hadde jeg lyst på noe godt til lunsj for å trøste meg litt. Det er lenge siden jeg har laget vegetarmat, men i dag fikset jeg det. Med det jeg hadde i huset, satt jeg sammen en fantasirøre.

Vegetarpletter:

1 boks tomatbønner

2 dl havregryn

2 egg

1  1/2 ss potetmel

2 egg

1/2 ts gurkemeie

1/2 ts timian

1 ts sitronpepper

Kjør alt sammen med en stavmikser og legg det med skje i en varm stekepanne. Røren er som en god, tykk vaffelrøre.  Jeg har teflonpanne, så da ble det ikke noe smør. Snu plettene når du ser “bobler” på toppen av dem, og la de bli gjennomstekte.

Så ristet jeg en skive brød og smurte den med ketsjup og la på salat, tre pletter, stekt løk, agurk og hakkede mandler. Til slutt helte jeg en spiseskje  med soyasaus her og der som pynt.

Det smakte så godt, så dette skal jeg snart lage igjen.

Vinterfantasi.

I alle dager, hvem er det som ligger her i snøen. Ser du det ikke? Det må da være kong Vinter som tar seg en velfortjent lur?

I dag tidlig så jeg at det var bevegelse der ute i den store snøhaugen. Hendene hans jobbet instenst med ett eller annet? Etter en stund var hendene tomme og sakte forsvant de ned i snøen igjen.

Jeg ble nysgjerring, kledde meg og gikk ut. Da hørte jeg det knise og le inne ved veggen. “Ser du ikke hva jeg fikk! Jeg har blitt prinsesse. Kong Vinter lagde krone til meg.” Der satt hun så stolt med hodet så rett hun kunne og med den ene hånden holdt hun en iskrone på plass.

Nå blir det spennende å se hvor lenge hun får være prinsesse. Ute er det null grader og snøen daler ned igjen,  men i dag koser hun seg.

Gjett!

Ingen som våget å gjette???? Hvilket dyr var det som har hoppet her i midten av kollasjen? Ser du det? Fotsporet har da et ansikt?

Gjett her da. Hva fant jeg på da jeg så frosne nyper i skogen? Vakkert å se på, men om man ikke plukker det inn om høsten, så mister man et fint vitamintilskudd.

Heldige meg har nypesuppe i fryseren. Jeg plukker det inn om høsten, lager det klart og fryser det ned. Så er det klart til vinterkulda brer om seg. Med et dryss av mandler og en klementin ble det jammen godt ved siden av lunsjen min.

De som gjettet ekorn, gjettet rett. Sporet var i dyp snø for ekornet, men fotsporet så ut som et ekornansikt. Nå har jeg tegnet det, så du kanskje ser det jeg ser på mine turer.

Skogen lever….

Dagen var grå, men bakken lys. Stillheten rådet under snødekte trær. Men det var liv også.

Fuglene hørte jeg litt her og der og det var mange spor i snøen. Det her i midten for eksempel, ser du hvem som har satt merker i snøen? Jeg måtte le da jeg så det, for sporene minnet jo om eierens ansikt.

Men liv var det elles også, bare jeg fikk pirket litt i snøen. Herlig med vinter og naturens største tegneark.

Utfordring, fra Frodith.

Bildet er hentet hos Frodith. Hun har en dags utfordring til oss, og du finner det HER!

Bli med da vel? Her er mitt bidrag:

LØSRIVELSE

Hit, mitt barn, men ikke lenger, kan jeg følge deg.

Prøv å ta deg gjennom stengsler,

det finnes alltid en vei.

Kanskje det ikke blir som du vil.

Kanskje du må gjennom vann og ild.

Hit, men ikke lenger barn, kan jeg følge deg.

 

Drøm, men ikke glem å tenke

at veien blir til mens du går.

Bryt med motgangs lenke, du blir hva du sår.

Mulig du alltid vil lete,

lete etter et mål.

Kanskje dine drømmer, brennes må på bål.

Av bålets aske det støver,

støvet finner vei!

Selv små korn gir næring,

nye drømmer blir gitt til deg.

Hit, men ikke lenger, nå er veien din.

Vandre med de andre, men husk at du er min.

Min lille unge, samme hvor du er.

Husk at din mamma, alltid  har deg kjær.

Litt panikk.

Hvorfor det?Jeg får litt panikk, for jeg greier ikke lenger å følge vennene mine på blogg som før. Når dere har begynt å legge ut to, tre og opptil  fire innlegg hver dag, så klarer jeg ikke å få med meg alt. Når man har mange bloggvenner blir det utrolig mange innlegg man skal innom, lese, kommentere og se gjennom. Jeg klarer det ikke, for jeg ser at det blir en full dags jobb. Så om jeg ikke skriver kommentarer hele tiden, får dere tilgi meg. Dagen min har ikke nok timer til dette dessverre. Hvorfor jeg sier dessverre? Jo, fordi jeg liker blogginnleggene deres, jeg vil gjerne følge med, jeg vil kommentere og svare, men jeg rekker det ikke. Hjelp, jeg får helt panikk!!!!! I dag er det februar og det går mot lysere tider og masse jobbing framover. Jeg henger etter dere som et slips kan man si, men dere skal vite at jeg gjør så godt jeg kan.

Nå er det hei og hopp mot vårligere natur. Bursdagen min er unnagjort for i år. Tusen hjertelig takk for alle trivelige hilsner fra       dere. Det varmet mitt gamle hjerte. En ekstra takk til vår alles kjære Frodith! Hun lager bursdagsinnlegg for alle som hun vet har bursdag, og jeg var så heldig å få en “kake” og gode ord i år også. Du er gull Frodith, så tusen takk. Innlegget finner du HER!

Min tur…

Hurra for meg, jeg har fødselsdag! Skogen kake passer vel til meg. Jeg har plukket inn blåbærlyng, og nå gleder jeg meg til det spirer en gang i februar.

Måtte ha det litt moro også. Jeg skulle stå i stil til dagens kake! Med et filter fikk jeg plutselig blå øyne og rosa hår. Festlig. Nå kommer gjestene  snart, og dette er en av kakene jeg serverer i kveld. Hurra for meg.