natheless

Jeg har hørt både barn og voksne snakke om påskeharen om dagen. I dag ropte den på meg.

“Jeg er inne i avisen. Hjelp meg ut!”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tror du ikke den var ganske så usynlig? Jeg rullet sammen en pølse av noen sider i avisen min og slengte det overlyden av haren. Da kom ørene fram. Jeg dyttet magen full av papir og han begynte å le, for det kilte.

Så var det bare å surre på med papirteip. Han så jo ut som en mumie til slutt stakkars. Under teipen mumlet han noe.

“Farger, mer farger og gi meg et ansikt! Bena er for små og jeg har ingen armer til å klå meg på magen med.”

Jeg kom på at jeg hadde kjøpt nye fargeglade påskeservietter. Jeg delte serviettene så bare arket med farger på, ble igjen. Men noen desiliter lim og serviettbiter ble det plutselig mer liv.

“Nese” ropte han. “Jeg må nyse. Gi meg en nese!”

Nese kom på plass, men fortsatt var han ganske så inntullet kan man si.

Etterhvert fikk jeg fram armene hans, men han likte slett ikke å bli teipet sammen. Han viftet med armene så det var ikke lett å få dem til å sitte.

Etter enda flere servietter og enda mer lim, hadde han da fått på plass både nese, ører, armer og ben, men tror du han var fornøyd?

“Jeg liker ikke å ligge til tørk. Det gjør vondt i bena å ligge på denne måten med knærne i gulvet. Nesa mi sitter fast.Hvor er halen min? Hjelp!”

Men jeg fortalte at om han ikke lå stille og tørket, ville han forsvinne igjen brått. Jeg har da hatt litt av et strev for å lete han fram, der han var gjemt inne i avisen. Så utakknemlig! Bråker han mer nå, så bretter jeg han ut til avisark igjen. For vet du hva? Jeg glemte å lese avisen min først? Hva skal jeg gjøre synes du?

Måtte bare spise lunsj ute i går. Fire varmegrader, snøsmelting, drypping av vann, fuglesang og sol. Neida, det var ikke akkurat varmt, fuglene som sang var skjærer, blomstene hang litt etter nattens kuldegrader, ingen vekst av krokusen heller, men det var fint. Havregrøten smakte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg satt på et saueskinn og hadde pledd omkring meg, så jeg frøs ikke.

Noen av snøklokkene måtte jeg bare plukke med meg inn. Jeg ser dem ikke fra vinduet mitt, og jeg kan da ikke sitte på huk ved blomsterbedet i hagen hele dagen heller. Nå kan de får springe ut som de skal her inne, og glede meg i våren. Flere og flere av snøklokkene dukker opp i bedet, selv om jeg ikke har mengder av dem. Så koselig å se hvordan det gror. Etter lunsjen skyet det over igjen her og jeg var lykkelig for at jeg hadde tatt uteservering tidligere på dagen. I dag er det grått og tåke med litt yr. Det tar på snøen, så det er også fint!

Litt nytt og litt gjentakelse fra ifjor om Våren, men det tåler dere vel 🙂

Det hviskes i skogen når våren kommer,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

om varme vinder, grotid og den gryende sommer.    

Nytt liv fødes, det spirer og gror,

ord hviskes om fremgang og vekst så stor.

Det tasser og tusler under trærne,

mosen ved bekken er grønn.

Det nye løvet spirer og gjør vårskogen fager og skjønn.

I gammelskogen tasser reven så fjorårsløvet rasler,

i trærne sitter fuglene og raskt de hverandre varsler.

Ravnen roper, duer kurrer, hakkespetten kaller.

Stå stille en stund og lytt

til den vare hviskingen fra skogens dype haller.

Det hvisker, det tasler, det synger og gror.

Enda en gang starter våren på vår jord.

Det sildret og klukket i bekkene, en humle surret litt svimmel av sted og både insekter og vårblomstene tittet forsiktig fram. Hun spratt opp sammen med krokus og snøklokker. Frøken Vår var liten, men bestemt.

«Hva mener du? Er det ikke snart min tur? Jeg vil opp og fram, og gi alle mennesker fine farger i naturen!» Hun sukket oppgitt over snøen som fortsatt dalte ned over henne. Vinter smilte. Det glitret i rimfrost og is omkring han.

«Jeg har da enda så mye å gi. Ser du ikke alle de som går på ski overalt, aker i bakkene og renner på skøyter ute på isen? Jeg kan ikke gi meg så lett! Bare fordi du vil vise fram den nye vårkjolen din! Nei, jeg holder meg her litt til. Så får vi se da hvem som får overtaket framover. Jeg tror det er meg.»

Alle kunne se henne nå. Hun rettet litt på et gammelt strå, børstet forsiktig litt støv av et grønt blad og smilte til sola. Bare hun ble litt modigere, skulle hun overta. Det var hennes årstid nå. Hun visste at Vinter var ganske sta, men hun kunne vente. Hvert år skjedde det samme, og hver gang vant hun til slutt.

En vakker dag ropte hun av lykke.

«Vinteren er over. Nå er det min tur! Kom fram alle grønne løv, planter og dyr. Hei, trekkfugler, bier og sommerfugler! Velkommen! Nå varmer sola.»

Broren hennes forsøkte seg litt til. Fort sendte han noen snøfnugg over landet. Det hjalp ikke stort. Han måtte gjemme seg for den lune vinden. Han lo litt oppgitt til den vakre frøken Vår og blåste et rimfrosthjerte i den siste isen på en av sølepyttene.

De gikk litt hånd i hånd en stund, Vår og Vinter. Han smilte og sa han måtte reise hjem for å legge seg. Hun vinket farvel. Om kvelden ble det likevel litt frostrøyk her og der over skogen. Lyden av knuste iskrystaller fylte luften, men hun svarte med hestehov og snøklokker i hans fotspor.

Endelig begynner det å ligne vår her hos oss i sør. Minipåskeliljene har hengt slappe i kulda, men så kom sola etter snøfallet i går. Blomstene rettet seg opp og skjærene koste seg i lyset. Vi har fått ny horisont mot sør. Der det sto et digert furutre er det bare en stubbe igjen. Masse lys flommer inn over oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Snøklokkene hadde kommet fram i blomsterbedet uten at jeg hadde fulgt med på det. Inne ved veggen kom krokusen. Om du ser godt etter, ser du de lilla knoppene her og der. Nydelig.

Fortsatt ligger isen på vannet, men svanene har funnet seg en fin råk.

Mange legger ut brød til denne svanefamilien, så de holder seg her nå. Mer og mer vann blir det for hver dag, så snart klarer de å finne mat selv tenker jeg.

En påskekake er bakt og spist allerede og snøen ler til våren der ute. Nå starter det. Vår!

Mye man tenker på i disse dager. Som jeg har fortalt dere før, barndommens påske ga meg fine minner. 1960-tallet er lenge siden for mange, og det var andre tider da. Ikke hadde vi butikken rett i nærheten, og ikke fikk vi godteri i ett sett heller. Men til høytidlighetene var det fest. Påsken var intet unntak. Vi kokte karameller og lagde røde, forkantede gelebiter med sukker på. Risboller var også vanlig, sammen med hvetedeig og kanelsnurrer. Så var det påskeriset da. Det ble pyntet med fine fjær fra hønsegården, utblåste egg som vi malte og gullpenger fra butikken som vi festet oppheng på. Hadde vi seigmenn, tredde vi tråder gjennom dem også og opp på riset kom de, sammen med noen få kjøpte, innpakkede sjokoladegg og selvfølgelig gule, små kyllinger. Hver dag så vi på dette riset og fantaserte om når vi skulle få spise herlighetene. Men det var ikke før påsken var over det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selvfølgelig fikk vi påskeegg på påskeaften. Det var ikke så stort akkurat. Men nok til å romme noen marsipankyllinger, litt sjokolade, nøtter og karameller. For en fryd. Jeg synes jeg enda kjenner duften i mitt påskeegg. Mitt var grønt med en lille sløyfe på.

Nabofrua vår, var av og til i hovedstaden. Hun hadde ingen barn selv og elsket å skjemme oss bort litt. Til påske kom hun alltid hjem med en stor sjokoladefigur til hver av oss naboungene. Figuren var pakket i treull og rundt den var det blank cellofan. Figurene var så søte, at vi nesten ikke ville spise dem.Jeg forsøkte her å gjenskape minnet med å legge en figur i treull og ta bilde av det, så dere skjønner hva jeg mener. Tenk deg da. Jeg var sju år og hadde akkurat lært å sykle. Men haren klemt fast på bagasjebrettet, syklet jeg lykkelig rundt i våren. Harene var jo så søte, at de måtte jeg gjemme lenge. Så kom sola!!!!! Jeg husker enda sjokolade blandet med treull i munnen. Klart det måtte spises, selv om det var smeltet. Det var ikke ofte vi fikk vår egen sjokolade!

Påske var enten vinter eller vår, alt etter når påsken kom. Var det snø var vi ute og gikk på ski hele dagen og så var det hjem til nykokte egg, kjøttkaker og gode middager. Var det vår, så gikk vi i solhellingene og så etter vårblomster, hoppet paradis og hoppetau, lekte i sandhaugen eller syklet. For en fryd å ta på småsko! Når man hele vinteren hadde labbet rundt i tunge støvler, støletter og skisko, var det nesten så man svevde av å ta på sko. Den følelsen var så god. Stæren fløytet, og av og til så vi en surrende, helt levende humle i krokusen også. Det var glede det.Har du barn i din nærhet, så finn på noe artig da! Jeg er sikker på at de kommer til å huske det minnet for resten av livet.

I alle dager. Hun har sovnet?

Snødamen var våken, fin og lubben da jeg lagde henne.

Hun skikkelig koste seg der ute i kulda. Hva nå? Kommer hun til å smelte helt til slutt?Det tar tid i år innen vinteren er over. Vi er midt i mars og det betyr snart farvel til kulde og snø.

For å få henne litt mer vårlig pyntet jeg henne med tulipaner. Hun likte det, men hun likte slett ikke sola.

Vinteren ligger visst på terrassen og holder på å sovne for denne gang. Våren er på gang, for det smelter litt her og der.

Så mye snø som det er enda. Vi var en tur innover i går og der  hadde jammen snøfreseren gjort jobben sin. Snøen var til langt opp over stammene på trærne.

Vakkert var det da vi kjørte hjemover på ettermiddagen også. Nydelig himmel.

Her hjemme er det ikke mye snø igjen, men kulda holder på det som er. God helg!

Fikk så lyst på kokosbolle i dag. En diger en! Fram med bolle, egg, kokos og sukker. Visp i vei og i med gelatin. Dermed tittet Herr Kokosbolle på meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så var det klart. En kokosbolle med hjemmelagde marsipanfigurer fra i går. Rett i frysa gikk det. Snart blir det kokosbolle på meg. Hvorfor i all verden må jeg streve med å lage en og en bolle, når jeg kan lage en diger en.Vi tar bare en skje ned i bollen og forsyner oss med det vi vil. Smart hva!

Har du minner fra din barndoms påske? Det har jeg, og det føler jeg meg heldig som har. Jeg har fortalt dere om det før her på blogg, men det kan vel gjøres igjen. Hos oss var det en stor forventning til denne høytiden. Vi fikk appelsiner, en hel en hver!!!!Mamma knadde sammen en mengde kakedeiger, for småkaker måtte vi ha. Så var det kunstig marsipen. Ekte vare ble for dyrt. Marsipanen ble trykt ut i former og det ble de herligste gule påskekyllinger, høner og haner. Hvem gjør sånt i dag tro? Jeg gjør det, med glede, men jeg lager ikke marsipanen selv. Det blir kjøpt ferdig. Her har jeg brukt Remamarsipan. (Nei, jeg har ikke blitt bedt om å reklalmere ikke for dem.) Den marsipanen er lett å jobbe med, synes jeg. Odensemarsipanen er jo mye bedre i smak selvfølgelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har arvet noen av formene fra barndommen og kan fortsatt lage mine favoritter. Pelikanen og katten var de jeg synes var finest den gangen.Husk å ta på plasthansker om du skal kna inn kondittorfarge. Kjedelig å ha gule fingre i dagesvis etterpå! Jeg fukter alltid litt tørkepapir med matolje og smører formene med det. Så tørker jeg godt ut av dem igjen, før jeg trykker i marsipanen. Fortsatt kan det være vanskelig å få ut figuren hel. Om du gjemmer igjen en liten klump der føttene er, kan du trekke figuren lett ut. Så er det bare å skjære av det som er for mye og jevne litt på det hele.

Når jeg er klar, drysser jeg over litt melis og lar de tørke på benken noen timer. Jeg oppbevarer dem lagvis i en boks med smørpapir mellom lagene, så de ikke klistrer seg til hverandre.

Så er det bare en liten ting til. Hvordan skal jeg klare å ikke spise dette før påsken kommer????

Gule blomster ble det på meg i dag. Herlig! Jeg kunne ikke la være når de ikke kosten så mye. Nei, jeg reklamerer ikke for noen, men jeg var på Plantasjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikk med meg hjem fine servietter og påskekort også. Så søte!

Sviblene jeg kjøpte i januar er det fortsatt liv i der ute. Nå har knopp nummer to i hver løk begynt å komme fram.

Litt forberedelse mot påske må til. Dette ser jeg ute på terrassen nå. Adventsfatet i lilla med lysglass passet fint. Når det blir krokus i blomsterbedet skal jeg ofre noen og sette i vann sammen med hestehov. Så heldige vi er som har våren å vente på!