Når jeg skal slappe av så finner jeg fram litt papir, ståltråd og lim. Brått blir det mye mer gøy. Nå driver jeg med en begynnelse til en julekrybbe. Mye arbeide, men ting kan godt ta litt tid når jeg skal ha det selv. Eselet er klart til å males og de andre figurene tar form.
Jeg surrer papir sammen og fester det med ståltråd, får jeg bygger videre med mer papir. Jeg brukte servietter denne gangen, det er ikke så stivt som avispapir. Jeg kliner figurene inn med lim. Så må det tørke, før det settes til tørk.
Her er Maria, Josef og Jesusbarnet først uten og så med farger. Nå er det bare å fortsette med de andre figurene og fikse en form for stall. Innen advent er jeg kanskje klar.
Han elsker solsikkefrø og der jeg var på besøk, fylte de på til både ekorn og fulger hver dag. Men for en fart det er på det ekornenet! Ikke lett å få de bildene jeg ønsket. Jeg ville jo ha den med ansiktet mot sola, for å få best lys en tidlig morgen, men det var ikke det den hadde lyst til. Han ville bare spise og spise, og brydde seg ikke om jeg banket på vinduet eller ropte litt. Men gikk jeg ut, så var den vekk på et blunk.
Kosa meg skikkelig den lille stunden jeg hadde til rådighet og det gjorde visst ekornet også. Jeg tok bilder og den spiste og spiste!
Gi meg en pakke servietter, litt tynn ståltråd og en tang. Hva blir det da? Hoppla, her kom jammen nissen ridene på sin lille ponny! Utrolig morsomt og avslappene å sitte der å brette, surre og klippe til. Jeg skulle smurt det hele inn med lim, men jeg har ikke mer igjen. Men bare vent, jeg skal i butikken snart. Lim skal kjøpes og alle skjøter av servietter skal få seg en omgang. Etterpå blir det fram med malesakene. Hvilken farge dette får, aner jeg ikke. Kanskje alt blir hvitt?
Nok en gang er det ukens siste dag. Farsdag er det også, for de som har fedre og feire. Min pappa døde for veldig mange år siden, men klart jeg tenker på han på en sånn dag. Glad jeg har gode minner. I dag er det mannen min som får oppmerksomheten på farsdagen. Koselig det også. Så vi har drukket morgenkaffe til dagens ære.
Fortsatt er det mildt og fint der ute. Mine alpefiloler, som jeg kjøpte tidlig i september, står der like fint. Jeg tenkte jeg skulle vinterpynte litt, men det får jammen vente. Kulde er det jo ikke og disse blomstene tåler et par minus også. Kanskje jeg har blomster der ute helt til jul?
Rekker ikke stort med blogging nå om dagen, men et innlegg kan jeg jo lage. Se den skjæra da! Hadde aldri trodd den skulle forsøke seg på maten til småfuglene. Men er man sulten, så er man. Legger jeg ut solsikker bryr den seg ikke, men kommer det brødskiver på menyen er skjærene raske. Ja, de har jammen sans for god mat skjærene også! Herlighet for akroibatikk for å holde ballansen.
Nei, det er ikke for tidlig for meg. Når jeg driver å lager ting til en julemesse, så blir det litt av hvert med jul ellers også.Jeg har smakt på sånne polkagrissukkerstenger, spilt julemusikk og kost meg. Men for et rot. Jeg bruker vaskerommet mitt til å male bilder, sy, lime og klister dekopasje, spraylakke og så skal man vaske klær også da! Akkurat på har jeg hjertet i halsen for ikke å bli klar. Innen onsdag må alt leveres og jeg maler enda!!!
Her er oppstart på noen bilder. Jeg er sen i kvelden nå og stuper i seng med et smil om munnen. Det er nemlig artig å se hva det blir av dette!
Her er resultet av mange timers arbeide. Bildene er ikke helt sånn som maleriene er for det gikk jo ikke å fotografere dem ute i regnværet i dag. Lyset i kjelleren er ikke helt snill med fargene, men det er sånn omtrent da.
Du glade jul så mye som skal på plass. Jeg må bake en haug med krydderkaker, risboller og lefser, dekorerer kranser og kvisthjerter, lage juledekorasjoner, og så var det en gulvvasken og klesvasken da. Jeg tror at helga blir rimelig hektisk.
Naturen var slett ikke klar til all den snøen som raskt dalte ned. Det er mye løv på trærne enda, gult og fargerikt løv.
Jeg kokte meg kakao og feiret den første vinterdagen, men da ble det liv! “Hjelp, det kiler i hele meg! Kjenner du ikke mildværet som kommer? På toppen av det setter du foran meg en varm drikk med sjokolade. Jeg smelter av fryd over duften. Ha det. Jeg kommer snart igjen! Nå smelter jeg. Så sånn gikk det. Borte var snømenn og vinter, borte var kulde og snø. Tilbake var det bare en deilig kakao til meg, med krem!!!!!
Jeg renset ut kjøttet, delte det i biter og kjørte det i hurtigmikseren. Malt nellik hadde jeg ikke, men man har da en morter. Nellikspikrene ble stampet i biter og så siktet jeg ut krydderet og hadde det i gresskarsrøren med det andre. Deigen lagde jeg etterpå og stekte den et kvarter før jeg helte i gresskarsrøren. Gjett om det duftet godt her da det stekte seg. Her kommer oppskriften om du har lyst til å prøve deg.
GRESSKARSPAI
175 g hvetemel
80 g smør
1-2 ss kaldt vann
Fyll:
½ kg skrelt og renset gresskar
4 ss sitroner
2 egg
½ dl brunt sukker
½ ts malt muskat
½ ts malt nellik
1 ts malt kanel
½ dl rosiner
Skrap ut av et gresskar etter at du har laget en lykt. Del de tykke bitene i terninger. Hell på en desiliter vann og kok det mørt. Kjør det i hurtigmikseren og skrap det ut i en bolle før du tilsetter krydder, egg og rosiner.
Så lager du kakebunnen. Hell i hvetemel, smør, vann og vann i den uvaskede hurtigmikseren. Man behøver ikke ha mer oppvask enn nødvendig. Kjør sammen deigen og la den stå kaldt en halv time. Trykk den ut i en smurt paiform. Prikk deigen med en gaffel og stek den ved 200 grader i 15 minutter. Ta den ut og hell over gresskarsfyllet. Stek det videre i 25 minutter ved 190 grader.
Dryss over litt melis til pynt. Bruk gjerne en sjablong for å lage et fint mønster. Figuren jeg hadde på gresskarslykten passet like fint på kaken. Men dette kan ikke gjøres før kaken er godt avkjølt, ellers krøller figuren seg helt sammen og melisen smelter ned i kaken og forsvinner. Et dryss av melis minnet om snøen som daler ned ute i dag.Server den med pisket krem og vaniljesaus. Om det smakte? Jeg er ikke amerikaner fant jeg ut.
Det ble bakt enda en kake. Den ble nesten helt lik, men da ble det mandelmasse i stedet for gresskar hos meg.
Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke så inne i den feiringen. Hallovenn høres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vår egen markering, allerhelgenshelg. Fint å tenke på de som ikke er her lenger og være takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys på kirkegården og går på allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette. Når jeg skjærer gresskar på denne tiden blir det av den søte sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rådyr eller en hest. I år ble det en liten jente med katten sin. Jeg tegner først opp motivet med en tynn tusj. Så er det bare å skjære det til. Mitt verktøy er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv også, om man er forsiktig. Jeg “løfter” bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.
Til slutt skar jeg toppen av gresskaret og skrapte ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, går det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet får man en indikasjon på hvor mye man må ta vekk av gresskarkjøttet. Når jeg så blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det være igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for å synke sammen når lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.
Nå er mitt gresskar klart til å tennes i vintermørket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, så den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden.
Innholdet av gresskaret kan spises, så nå skal jeg forsøke meg på en gresskarspai.
Bare en times kjøretur nord for der vi bor hadde kulda begynt å ta for seg. Det meste av løvet hadde falt til bakken, så mange fine farger var det å se der mellom gress og strå.
Vi gikk i skogen etter granbar og greiner til hus og hage, men på hjemveien hadde sola varmet de pløyde jordene vi måtte over. Hjelp, for skitne støvler!
Det ble reine julestemingen da søsteren tok bilde av meg.Her er det grått med den iskald vind i dag, så kulda kryper innpå oss alle.
