Bare en times kjøretur nord for der vi bor hadde kulda begynt å ta for seg. Det meste av løvet hadde falt til bakken, så mange fine farger var det å se der mellom gress og strå.
Vi gikk i skogen etter granbar og greiner til hus og hage, men på hjemveien hadde sola varmet de pløyde jordene vi måtte over. Hjelp, for skitne støvler!
Det ble reine julestemingen da søsteren tok bilde av meg.Her er det grått med den iskald vind i dag, så kulda kryper innpå oss alle.
Jeg rakk en liten tur over i skogen før det mørknet. Mose og kongler må i hus om snøen kommer. Blir bakken hvit og alt fryser fast, er det ikke lett å plukke dekorasjonsmaterialer lenger.
Fortsatt er det masse fargerikt løv både på trærne og på bakken, men brått blir det skjult i vinteren.
Her la jeg to bilder over hverandre og det ble rent magisk! De skyene som danset over meg i kveld ga bud om kaldere tider. På værmeldigen advarer de nå og ber oss om å legge om til vinterdekk. Hva annet kan vi vente? Det er slutten av oktober. I morgen skinner nok sola like fint igjen, men mot helga? Dette blir spennende.
Men så nevnte jeg tretakløk i går! Det hadde ikke Fruensvilje hørt om! Da måtte jeg knipse et bilde og vise fram restene av sommeren plante. Denne planten kjøpte jeg på en planteskole for mange år siden. Den kom visst fra Danmark. Jeg har sett den i sydligere strøk også. Da jeg fikk den, var den diger, med mange greiner med fine rosetter. Så kom høsten. Jeg hadde fått beskjed om at den ikke tålte under 5 pluss. Men hvor skulle jeg ha en plante som var over halvmeteren høy? Jeg tok sjansen og knekte av en del greiner og satte dem i vann. En liten rot fikk jeg også tatt vare på, for noe særlig rotverk har den ikke. Alle levde over vinten inne, både de som sto i vann og de som sto i jord. Siden har jeg delt med meg til venner og familie. I år var ikke min så stor. Selv om den liker varme, så må den ha litt vann innimellom også. Greinene ble lange og strantene, så jeg knakk av i passende biter med en rosett på toppen av hver og satte det i jord. Nå har de slått rot og er klare til overvintring i stuen min.
Litt ekte og litt kustig. Jeg liker den kombinasjonen. Mine sorte sopper har jeg laget selv. De pynter også opp i høsten. Men de ekte er vel mer spennende der de forandrer seg fra dag til dag.
Mer og mer løv faller til bakken om dagen og det blir en annen utsikt inne på skogen. I dag hadde vi rimfrost igjen, så nå faller vel resten av løvet også tenker jeg. Midtveis i oktober og vel så det. Nyt dagen!
Jeg ble så inspirert, at det ble to engler! Den til høyre er pannekakeengelen da, men hun måtte jo ha en venn. Her danser de mellom stjerner og planter. Nå har jeg sendt de to til fremkalling. De skal bli julekort på et julemarked.
Det ble sånn i dag, mellom yr og regnbyger. Jeg bare måtte ut. Tåka danset over fargerik skog, og det var så utrolig vakkert. Bildene ble ikke tydelige, men jeg håper du ser hva jeg så. Jeg hadde bare med det lille, gamle kameraet mitt i lomma og det fikk fungere i det fuktige været.
Jeg plukket meg en stor bukett med gammelt gress. Det skal få tørke godt før jeg pynter den litt opp med kongler og kunstige roser. Jeg liker skogens materialer.
Denne turen tok meg under en time, og jeg gikk ikke fort akkurat. Jeg balansert på store stokker, ruslet inn i vissent løv og gress, beundret alle de fargerike trærne og slappet av. En perfekt lunsjpause for meg. Nå har jeg fått på meg tørt tøy igjen, spist en yoghurt med havregryn, og så fortsetter jeg dagen med mine gjøremål.
Et gyllent skjær lyser over skogen i disse dager. Høsten er på sitt vakreste. Godt med helgefred.
Jeg er nesten ferdig i hagen. Begoniane har kommet inn, jeg har klipt ned en del vissent og brukt noe av det til pynt. Det ble en blomst av liljebladene. Jeg festet en og en bunt til en bjørkekvistkrans. Så la jeg en litt større krans under og festet den også. Da ble det stabilt. Nå kan denne blomsten glede meg, mens den sakte visner og blir brun.
Det kan bli mye fint av visne blader. Jeg lagde en “krukke”. Gøy og fargerikt ble det. Fin avkobling. Jeg får ryddet og avfallet blir til noe annet enn avfall. God helg
Jeg tror ikke Lady blir lei seg for at jeg viser et bilde hun har laget. Det henger på veggen min, og i dag passet det virkelig. Jeg føler at noen har spent ben på meg, og jeg sliter med å holde balanse. Da var det godt å lese Ladys ord.
“Om veien blir for vanskelig og kroglete, setter jeg bare den bakerste foten foran den første…..
I dag snakket de om dødsrydding på Godmorgen Norge. Litt trist å tenke på egentlig, men det behøver ikke være det. Jeg vil heller kalle det livsrydding jeg. Dødsrydding høres så avsluttende ut. Jeg har vært med på det flere ganger i livet, å rydde, før noen skal dø. Det er ikke lett, men det er mye bedre å rydde sammen, enn å sitte der med alle spørsmålene etterpå. Jeg fikk vel øynene mine opp for dette da nære venninner av meg ble syke og visste at dagene var talte. Utrolig vondt. De ville så gjerne rydde, men de orket det ikke, fordi de var syke. Flere av dem, ja jeg har mistet flere av mine nære venner, sa at jeg måtte huske på å rydde, mens jeg var frisk og våken. Da begynte jeg å tenke over hva jeg trengte og hva de som kommer etter meg trenger. Vi har så mange ting. Før var det vanlig med en skikkelig vårrengjøring og en høstrengjøring. Mye ble tatt fram og sett over da. Er vi like flinke? Jo da, vi vasker vel her og der, rydder unna vesker og sko, ser gjennom klær og utstyr, men hva med alt det andre. Tenk så mye vi bare har på data. Noen ganger blir jeg litt desperat, for jeg skriver og jeg skriver, men det er ikke alt jeg vil andre skal se. Men man kan ikke tro at dette forsvinner av seg selv om man skulle bli syk eller dø. Nei, det er nok best å ta en livsrydding, mens man lever. Det jeg ikke vil at mine skal lese, det får jeg slette og gjemme minnene i hjertet. Jeg blogger, og bloggen er som min dagbok. Om jeg ikke direkte skriver om det som plager meg, så kjenner jeg det igjen når jeg leser her og der. Jeg ser at en storm kan minne om en krangel og en solnedgang kan minne om en fin dag. Gamle bilder får fram nostalgien og jeg skriver litt dikt og prosa her og der, lager eventyr og har det fint i bloggverdenen. Jeg skriver ut bloggene mine i bokform, men plutselig fikk jeg ikke til det lenger. Avtalen med denne bloggen var brudt. Men da fikset jeg en ny blogg på et forum som støtter trykking. Brått var jeg i gang igjen. De blogginnleggen jeg vil ta vare på, de kopierer jeg inn der på en helt privat blogg og så kan jeg lage bøker igjen. Om mine barn og barnebarn vil ha det etter at mitt liv ikke er lenger, det blir deres sak, men jeg kan kose meg med mine bilder og tekster så mye jeg vil. Livsrydding er fint. Nå skal jeg starte på høstrengjøringen og jeg tror det blir noe som forsvinner ut av døra uten at jeg kommer til å savne det.
