I dag ble det båltur. Gjett om jeg koste meg i gråværet. Inne på skogen var det lunt. Faktisk lå det litt mer snø også der inne. Ikke var stiene glatte og det var såpass mange kuldgrader at vannet som lå etter regnet hadde frosset til is.
Herlig å tenne bål og sette seg ned for noen timer med barnebarnet. Det er jo vinterferie. Det ble ikke pølser denne gangen heller. Vi tok med et eple,havregryn, rosiner, kokos, hakkede mandler, sukker og smør. Det var koselig å høre smøret frese i kjelen før vi slapp opp i eplebitene. Når det var varmt drysset vi på alt det andre og rørte rundt. Selvfølgelig kunne eplene kokt seg helt myke, men vi ville ha litt tyggemotstand. Det ble knasende godt sammen med varm saft. Vi hadde med oss brødskiver og ost også, men det orket vi ikke etter å smelt i oss det som var i kjelen. Lykke på en helt vanlig torsdag i februar.
Her kommer en ny farge. BRUN denne gangen. Brun kan være kjedelig mange ganger tenker du kanskje. Men det er en farge som inneholder en blanding av flere farger. Brunt kan blandes av rødt, grønt og gult. Ved å tilsette oransje, eller hvit, svart eller for eksempel blått, får man nye og spennende nyanser av brunt og beige.
Det nærmer seg vår og naturen kjennes brun og kjedelig. Vi drømmer om søtsaker og frihet. I hvert fall gjør jeg det. Sjokolade kan gi litt trøst i mørketiden. Godt med en bit bare, eller en kopp kakao, en sjokoladekake eller litt sjokolade i kaffen.Våren frister og den siste resten av vinteren kan føles som om man er litt stengt inn. Vi drømmer oss tilbake til barndom og tiden som var. Sjokolade kan kanskje gi litt trøst, snart spirer de tørre greinene der ute og i de visne gamle blomstene ligger det nye frø! Sånn er det med minner også. Om vi tenker tilbake og tar fram de fine tingene, får vi glede og nye drømmer.
Her har jeg samlet mange brunfarger og mange minner. Brunt er jo lunt og trivelig om man tenker seg om. Brune myke votter varmer godt, pelsen på et dyr er fin, vakre rådyrhorn som dyrene nå har felt, fjorårsgress og kaffekjelen over bålet der ute i naturen, det er brunt på sitt beste.
Alt kan virke litt fargeløst nå før våren slipper til. Like fargeløs som den pyntedompapen min som har mistet all farge der ute i vinteren. Våren ligger der som en skattekiste og venter. Alt er brunt under snøen føles det som, men gjett om det ikke snart kommer til å eksplodere i nye farger.
Her er de som har slengt seg med meg for å hylle den brune fargen:
De som kjenner meg vet at jeg elsker å tegne. Nesten hver dag blir det satt streker på ark, eller malt i akvarell eller akryl for tiden. Utrolig morsomt, selv om slett ikke alt blir bra. Noe ser jeg på noen ganger og så blir det revet i fillebiter og kastet. Noe må jeg forsøke meg på mange ganger før det sitter, og andre ganger går det fort å finne rytmen.
Jeg fikk litt dilla på Afrianske dyr. Det første var det med sjiraffene.
Jeg har et furutre på utsiden hos meg som minnet om sjiraffer. Plutselig måtte jeg bare male det,men dette bildet har dere jo sett.
Etter noen dager betenkningstid, ble det flere sjiraffer på arket. De bare tittet fram her og der. Lykke!
I dag fant jeg fram et ark som jeg hadde malt litt på, plutselig så jeg en regnbue og to mennesker som danset under den. For de to må vel det bety lykke tenkte jeg. For meg er blyant og malepensler lykke. Lykke kan være de små, enkle ting og det er jammen godt.
I natt kom det mer snø, så det er lyst og fint der ute. Primualene som jeg satt ut på terrassen under tak, har klart seg fint de første dagene. Det er jo ikke så kaldt, så de får tid til å tilpasse seg. I fjor hadde jeg blomstrende primula og minipåskeliljer på terrassen på denne tiden. Disse blomstene er hardføre. Koselig med litt vårfølelse, selv om det er tidlig. Noen år fryser de til is, men andre år er de vakre helt til de visner ned og blir plantet i blomsterbedet.
Jeg hadde igjen noen isklumper i fryseren inne. Noen laget av ballonger og noe annet. Synes det passet fint å leke litt med det i dag.
Jeg ble så kald på fingrene, at til slutt la jeg det hele ned i en blomsterpotte. Det lignet en bjørn når jeg fikk på plass ørene. Så nå har jeg isbjørn på terrassen.
Røde farger og røde hjerter markerer denne dagen for mange.Gratulerer med Allehjertersdag, eller Valentinedagen.
Det er mye rødt omkring meg, selv om det for mange er en julefarge. For meg er rødt en farge med energi og den minner meg om markjordbær og sommer.
Her feirer vi ikke denne dagen med de store tingene. Enkelt kan det være, men vakkert likevel. Hva med en kopp med varm sjokolade? Jeg hadde igjen litt After Eight. Tre sånne plater ned i varm melk og så røre rundt. Det blir godt. På toppen la jeg en pepperkakehjerte i anledning dagen. Pepperkaken smelter fort ned i sjokoladen og skaper en liten kryddersmak. Kake? Hva med loff eller en vanlig brødskive? Stikk ut hjerter med en pepperkakeutstikker. Smør på jordbærsyltetøy. Dryss over hakkede mandler og kakekrymmel. Jeg hadde pynt av tørkede roseblader fra i sommer, men det må man ikke ha. Før jeg la på brødskivehjertene, la jeg en blomstersjablong på tallerkenen og drysset på melis. Så var det bare å legge på plass hjertene, og servere. Happy Valentine i RØDT!
Det blir alltid rester etter at man har strikket noe. Jeg pleier å hekle bestemorsruter, men denne gangen ble det en lue. Litt hvitt, litt grønt og resten blått som i genseren jeg strikket for en stund tilbake. Artig med den fellingen på toppen av lua. Jeg heklet jeg en snor som jeg sydde på og knyttet en sløyfe.
Varm og god over ørene ble den, med den doble strikken der. Ute snør det, men jeg tror jeg venter med å prøve luen til siden. Under det lette snødekket er det superglatt. Da jeg skulle hente avisen hadde jeg trengt skøyter. Til og med broddene klarte ikke å stoppe ferden. Men det er pent å se snøen dale der ute og jeg har varm kakao i koppen og fin musikk. Godt med helg.
Rimfrosne greiner får en blå bakgrunnsfarge i vinterlyset.
Ekstra blå er himmelen mot snødekte trær. Nei, jeg har ikke snø i dag. Den regnet bort i natt, igjen. Men da er det koselig å ha noen vinterbilder å se på.
Ellers i huset er det blått her og der. Litt strikk som ikke bare jeg har laget, lysestaker, fjær til fastelavn, lys og figurer. Nå er det din tur. Er du med på en fargeutfordring? Fargen er BLÅ.
Her finner du etterhvert andre som er med på dette:
De siste årene har jeg fått fryktelig mange rare kommentarer, og de er ikke av det snille slaget. Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir lei meg. Kanskje er jeg hårsår, men det er håret det gjelder mest nå om dagen. Selv om jeg også har fått kommentarer om vekt og fasong.Ingen av oss er like, så hvem er det som har rett til å fortelle andre hva som er rett?
Men det var håret jeg skulle snakke om. Jeg har latt det bli grått, og hjelp for kommentarere man får. Folk får hakeslepp og sier de ikke kjenner meg igjen. Det hjelper slett ikke på selvtilliten alle de ordene som strømmer ut. Jeg har møtt flere som sier rett ut hva de mener. Noen har til og med ledd av meg. “Du kan ikke gå sånn. Se til å farge håret. Grått hår er så stygt. Langt, grått hår er enda verre. Du blir så gammel og nesten usynlig. Stell deg! ” Da jeg var yngre fikk jeg høre at langt hår kunne man ikke ha når man hadde barn. Det måtte settes ordentlig opp i hvert fall. Ikke kunne man ha for store krøller heller og ikke fletter. Var man voksen så gikk visst ikke det? Hvem er det som skal bestemme hva som er pent eller stygt? Ikke vet jeg. Noen sier at rødt hår er ille, musebrunt hår er trist, svart hår ser billig ut og de blonde har jo ikke noe i hodet eller? Hvem er disse menneskene som slenger rett ut hva de mener uten å forstå at de sårer den som står der? Jeg må innrømme at i dag gikk jeg ut av kjøpesenteren klesbutikken med tårer i øynene. Handle? Nei, jeg orket ikke se det grå trynet mitt i speilet. Ikke hjelper det at andre sier jeg er ok heller, for det går liksom ikke inn i hodet mitt lenger. Må jeg begynne å farge håret igjen for å slippe sånne kommetarer, eller skal jeg sette nesa i været og blåse i dem. Hva hadde du gjort? Jeg er visst alt for veloppdragen til å svare tilbake med samme mynt, men det er jeg glad for. Hvorfor må vi såre hverandre? Jeg liker det ikke. Vi er forskjellinge vi mennesker. Noen liker det ene og noen noe annet, men det er da ingen fasit på hva som er rett eller? Men jeg kan ikke noe for det, av gammel vane, lar jeg meg duppere av disse menneskene.
Sånn da fikk jeg blåst av meg litt her. Jeg har fortsatt grått hår og om mulig enda flere grå hår ble det av ergrelse over dumme kommetarer av mennesker jeg møter på min vei. Neste gang jeg ser en av dem, kommer jeg til å gå en omvei for å slippe flere kommentarer. Om det virker uhøflig, så får det heller være det. Jeg hadde en god dag da jeg dro hjemmefra i går, men jeg ble jammen fort vippet av pinnen.
LItt travelt om dagen, men jeg vil dele en blomst med dere alle. Litt blogging får jeg da til. Dette er en slags orkide som jeg fikk til fødseldagen min. Den ble så fin da den hadde sprunget ut.
Flere av oss leker seg med såpebobler om dagen. I går var det nesten umulig for de sprakk av den skarpe, kornete snøen. Noen la seg på kanten av en blomsterpotte og de klarte seg en stund. Jeg får prøve litt igjen en annen dag.
Vi er heldige å ha en snøkanon i nabolaget. Nå går den litt hver kveld og lager akebakke for store og små. I går drysset det ned litt nysnø også, så det er perfekte forhold. Nå kanonen går ser det ut som snøstorm. Artig å se på.
Det er fint med snø, bare trist med all den glatta som er under det hvite. Det er ikke lett å gå tur om dagen uten brådder. Vottene mine er klare og det passer jo fint i vinteren. Nå er det luestrikk på gang. Nyt dagen med litt av hvert du også.
