God romjul! Det ble bilder fra dagens soloppgang og dagens solnedgang her nå. Bloggen lever litt sitt eget liv, så det blir litt så som så med bloggingen i jula.
Fortsatt god jul.
Her er det selskapeligheter og kos i hele julehelga og da rekker man ikke så mye blogg. I dag våknet vi til denne fine julehimmelen og det var godt å se sola igjen. Kos dere videre. Jeg titter snart innom etter hvert!
Den hvite nissen, del 23
«Se så vakkert,» sa Olga. De beundret skrinet sammen. «Det lokket er skåret ut så fint. Her er Maria, Josef og Jesusbarnet. På siden ser du hyrder, sauer og de vise menn. Jeg elsket denne spilledåsen og trodde jeg hadde mistet den for alltid. Tenk at den lå her.»
Hun åpnet lokket og den lille melodien klang så fint en gang til. «Dette er en friergave. Jeg fikk beholde den, selv om jeg sa nei. Han var så god den gutten, men jeg var ikke forelsket i han. Man kan ikke gifte seg uten å kjenne at man elsker i hjertet, nemlig. Det mener jeg i hvert fall. Men dette skrinet elsket jeg. Jeg våget ikke ta det med da vi ryddet her. Mannen min, han jeg giftet meg med altså, ville kanskje blitt sjalu på en sånn god håndverker som kunne lage så vakre ting.»
Per fortalte at de hadde hatt en akkurat maken, men at flommen hadde tatt det. «Det er som om dette huset kan trylle. Så fint å høre den melodien igjen. Kan vi virkelig beholde den bestemor?» Olga nikket og ga han en klem. «Ja, det er faktisk bestefaren din Nina, Ivar, som laget den. Fra i dag er det deres!»
Per bar skrinet forsiktig opp på rommet sitt og de tre nede i stua kunne høre at han spilte melodien om og om igjen der oppe.
Kåre satt og tenkte. Han kom på hva han kunne gjøre. Hjemmelaget gave! Det var romantikk det. Han hadde da noe som passet! Plutselig fikk han det fryktelig travelt. Ikke lenge etter unnskyldt han seg og sa han måtte ordne noe før jula skulle ringes inn. Juletreet lyste i stua og det glitret i øynene på Nina da hun fulgte han ut. «Vi fikk visst ikke snakket ferdig vi Kåre. Tenk om jeg sa ja!» Han klemte henne inn til seg og lo. «Det hadde vært fint det! Men jeg tror vi bruker litt mer tid sammen først. Jeg liker deg!»
Så vinket han og gikk fort ut, så ikke de andre skulle se hvordan han rødmet. Men nissen så det og kniste. Så rare de menneskene var. Hvorfor svarte de ikke hverandre ordentlig med en gang? Merkelig. Sånn var ikke nisser. Enten likte de hverandre, eller ikke. Han likte nissejenta og hun likte han.
Jul rettet seg opp og så mot stjernene. Han var så lykkelig at han følte at han kunne både slå hjul og danse. Fort løp han ned til uthuset for å møte vennene sine i natten. Snart var det julekveld og det var mye de skulle ha på plass innen kirkeklokkene skulle ringe.
Katten? Nå måtte han ordne opp, og det litt fort!
Julaften snødde det stille da Per tittet ut av vinduet på morgenen. Han kjente det duftet kakao. Fort løp han ned trappa. Inne i stua lyste juletreet og mamma hadde dekket på der inne med både nystekte boller, pepperkaker og kakao med krem. Det brant i grua på kjøkkenet og der midt på gulvet sto det gamle hundeburet til Andreas? Mamma nikket og smilte. «Ja, den lille katten, den ble vår den. Om du vil ha den da? Ola har snakket med dyrlegen og han visst hvor den kom fra. Den var allerede merket i øret, sa han. Vi kunne bare beholde den om vi ville! Koselig med en julegave på morgenen vel?»
Fort åpnet Per buret og den lille katten strekte seg og mjauet fornøyd. De satte seg tett sammen på saueskinnet foran varmen og Per følte seg virkelig hjemme. Det var jul og de var trygge alle sammen.
Nina hadde satt fram julekrybben hun hadde fått av Kåre. Den var så vakker i sin naturlige, trehvite form. Hun løftet en de største figurene opp og måtte le da hun så navnet under den. Bestefar hadde laget dette også. Nå hadde hun fått den av Kåre, og den fikk dobbel verdi for henne. Hun leste juleevangeliet for Per og de så på alle figurene i krybben og julefreden senket seg over dem begge. Per flyttet på figurene og gjenfortalte historien for Nina.
«Jesusbarnet var så liten at det kunne ikke gå en gang. Derfor måtte han ligge i høyet og se på stjernene. Hyrdene hadde med sauer med ull til teppe og alle kongene ga bort gull. Masse gull, som de putte inn i stjerna, så den kunne skinne hele natten!» Nina lo. «Nå tuller du felt. Det viktigste er at det er fødselsdagen til det lille Jesusbarnet i dag. Han ble født for å fortelle oss at vi for alltid kan føle oss trygge om vi slipper gudskjærligheten inn i hjertene våre.» Per så på henne en lang stund. «Du gjør det så vanskelig du. Jesusbarnet ble født, da ble det jul og vi er trygge. Sånn er det bare!» Han klappet den lille katten og dro mamma ned til seg. «Jeg vet en overraskelse jeg. Men jeg fikk ikke lov til å si det. Det er en julegave og den er fin. Bestemor Olga skal si det til deg selv!»
Eva hadde bedt sammen alle til julekvelden. Bordet var vakkert dekket og de hadde kledd seg i det de synes var fint. Olga skulle for første gang på mange år, ikke være alene. Tårene satt løst hos henne denne dagen og kvelden. Hun hadde tatt på seg bunaden sin og Per synes hun lignet en dronning.
I det kirkeklokkene ringte jula inn, satt de alle side om side på kirkebenken. Kåre hadde også kommet, og kan holdt Nina i hånden under hele gudstjenesten. Han skulle spise middag med sin familie, men lovet å komme innom gården senere.
Jul ble ergerlig da Kåre kom gående til gården utpå kvelden. Menneskemannen hadde kledd seg ut som nisse!!! Var det lov? Dette var da de virkelige nissenes jobb?
Siste del kommer i kveld. Ha en fin lillejulaften!
Med blanke ark!
Test! 
Med blanke ark eller tom som en såpeboble? Ja, det føles sånn. Noen av sidene mine er vekk, og sånn er det bare. Jeg skal orientere meg litt, og så får vi se om ikke del 11 i årets adventskalender dukker opp snart. Nå er jeg i hvert fall på plass.
Vil du lese del 11, så finner du den HER!
Den hvite nissen, del 9
9
Natten hadde vært varm og god for nissen som sov i kjøkkenet. Da han våknet, glødet det fortsatt i peisen. Olga hadde for lengst gått hjem. Han slengte inn en pinne til. Flammene danset og han løp opp trappa og hentet saueskinnet fra loftet. Han la det på gulvet, satte seg godt til rette og koste seg. Tankene jobbet i hodet, men ute hadde det begynt å blåse hørte han. Noen greiner piske på vinduet og regnet plasket ned i snøen. Han så ut av vinduet og ble helt forskrekket. Nesten all snøen er borte. Nå ville jo alle se han, om han gikk ut. Han hadde lært å gjøre seg helt usynlig, men han visst også, at om han gjorde det for ofte, kunne han bli usynlig for alltid.
Nede ved gården så han noe hvitt som beveget seg. Var det flere som hadde mistet fargen? Samtidig var det noen som trampet av deg ute i gangen. Han løp opp på loftet igjen og gjemte seg under den lille senga. Men det kom ingen inn denne gangen.
Det hvite nede ved gården var en katt. Den likte ikke at det regnet, så den løftet potene høyt og trippet fram og forsøkte å finne tørre steder å sette ned bena. Bak han kom Olga. Hun mente han trengte å lufte seg litt selv om det var dårlig vær. «Pelsen din tåler vann skjønner du. Alle trenger litt trim hver dag. Kom igjen! Snart er vi inne igjen og kan kose oss.»
Hun hadde tenkt seg en tur ut i skogen etter noen kongler. Litt naturlig julepynt måtte hun ha. Huset hennes var moderne og fint, men hun trengte litt annet for å få det koselig. Hun sukket og tenkte. Som hun savnet sine! Mannen hennes døde for mange, mange år siden og noen annen familie hadde hun ikke hatt. Naboene hilste, men det var ikke mer enn det. Egentlig var hun ganske sjenert selv, og følte seg mange ganger som usynlig.
Særlig når det nærmet seg jul, kom tankene. Tenk så mange de hadde vært før. Alle venninnene, naboungene, gamle tanter og onkler, besteforeldre og skolevenner. Drømmen om å bo i det gamle huset streifet henne igjen. Jul og barndomshjemmet ga et stille vemod. Men det gikk ikke å bo der for henne. Ikke orket hun å måke snø selv, og hun følte seg så trygg der hun nå var. Varme i gulvene var det også. Hun smilte og tittet opp mot huset på høyden. Katten svinset litt hit og dit og gledet seg til å komme inn snart. Plutselig oppdaget den noe mellom trærne. Glemt var vann og regn. Halen sto rett opp og han kom seg raskt framover.
Olgas ryggsekk ble fylt med kongler og litt mose. Hun søkte lenger og lenger inn i skogen og vandret veier hun aldri hadde tenkt. Katten så hun ikke noe til, men stadig skimtet hun noe hvitt mellom trærne? Hun ble så nysgjerrig. Var det katten? Uten at hun forsto det, så ledet den hvite nissen henne fram dit han ville hun skulle gå.
Inne mellom trærne oppdaget hun plutselig en liten gutt. Han hadde en søt oppstoppernese med fregner, og på seg hadde han fargerike klær som skikkelig lyste i det dunkle lyset. Stille satt han der på bakken og koste med katten hennes. Olga gikk forsiktig nærmere og smilte til han. «Små unger skulle vel ikke være ute alene på denne måten? Leker du her du da? Finner du veien hjem igjen selv eller?»
Fortsetter….
#familie #blogg #advent #adventskalender #jul
Ingen har klart det!
Nei, ingen har klart å gjette helt hva juleeventyret mitt heter i år. Det var jo festlig. Nå skal dere få svaret. Fruensvilje var faktisk inne på noe. Hun var den eneste som nevnte hvite nisser, så hun får en premie i posten. Gratulerer!
Svaret er “Den hvite nissen!” Så enkelt var det altså. I morgen starter jeg opp med årets julehistorie. Du er velkommen med!
#adventskalender #blogg #tegning #jul #advent #julehistorie
Klar, ferdig, gå….
Nå har nissen kommet seg på plass i lampa over spisestua! Klar, ferdig, gå, det er advent til helga, og jeg har startet med øitt pynting her og der.
Dere som leser til vanlig leser her hos meg vet jo at jeg fikk tak i en gammel lampe. Alle elektriske deler ble fjernet og jeg satte fire kubbelys med batteri der i stedet for lyspærer. Nå til advent ville jeg “pimpe” den litt opp. Jeg lagde en grankrans og med fire kroker i tykk ståltråd var den lett å tilpasse.
Når kransen var vel på plass, strammet jeg til krokene så den hang på plass under lysene. Jeg festet det godt med litt bindtråd og knyttet opp røde sløyfebånd.
Til slutt kom nissen på plass. Nå kan han holde på hele jula med å fange stjerner. Han fisker dem opp i tråden sin og setter dem på plass i kransen.
Her ser dere nissen under produksjon. Masse lim, ståltråd og servietter gikk med. Etterpå ble han malt og var klar som juledekorasjon hos oss i år.
#jul #julenisse #foto #dekorasjon #hobby #blogg
Bare en som våger?
Ja, tenk det, det er bare en som våger å gjett på hva juleeventyret i år skal hete. Aina har forsøkt seg, men hun har ikke gjettet rett. Den som klarer det får en premie i posten da selvfølgelig. Vil du lese eventyret mitt så starter det på lørdag, og det blir litt tekst hver dag fram til julekveld! Gjett da…. Jeg sa at bildet ga en liten ledetråd, men lett er det ikke.
#juleeventyr #advent #blogg #foto
Nok en gang.
Måtte bare viser dere svanene. Jeg har jo vist dere bilder av det før flere ganger, men de er så fine å fotografere om dagen.Ungene er fortsatt ganske brune, men de kan fly.
Litt rivalisering er det på denne tiden av året også. De har nok sine plasser som de forsvarer.
Jeg synes de er stilige å se på.
Det er flest knoppsvaner som kommer inn mot land, men i dag var det også sangsvaner som ikke var så redde. Om kvelden når jeg går tur hører jeg sangsvanene synge så fint i mørket. Ute i sundet er det mange av dem nå. Det er vinter på gang.
I dag hadde vi skikkelig fin rimfrost og det var fint å se!
#foto #blogg #vinter #friluftsliv #natur #svaner
Så sliiiiitttteeeeennnn…
Opp på gardintrappen, ned av den igjen minst hundre ganger tror jeg. Opp med kluten, vri, vask og skyll, på igjen. Ned på gulvet, ut på terrassen, inn igjen og så fram og tilbake med puter og pledd, saueskinn og tepper. Pusse vinduer, men først ned med gardinene, fram med langkosten, fram med skaper, ned med speil og kræsj! Joda, jeg knuste det rutete speilet da jeg pusset det. Men jeg hadde da et annet speil, så det får duge. Støvsuger fram, rull sammen tapper, vaske spisestuestoler og bord, vaske pynteting og så var det mat. Mat må man ha!
Ja, sånn har min dag vært og mere til. Nå er stua ren til jul. Skikkelig gammeldags husmorjobb. Tak og vegger er også klare der. Men i ettermiddag kommer det tyngste. Alt som ligger der ute på terrassen må jo inn igjen og jeg må stryke gardiner og jeg må jeg må….. Nei da, det er ikke et slit. Det føltes faktisk helt herlig. Det er lenge siden jeg har vasket rundt skikkelig så det trengtes om det er jul eller ikke. Det dufter rent og til helga er det advent. Flere rom venter på vasken sin og jeg er sliten i dag, men snart er jeg klar for mer. Fin trim da!
#foto #blogg #hverdag #advent #julerengjøring #vasking