Før var det slett ikke julebrus jeg tenkte på når det nærmet seg advent. Men i dag er det en av de første tingene jeg kjøper meg. I kveld åpnet jeg en flaske og gjett om det smakte. Da jeg var liten var det nok alle forberedelsene med mat og bakst som ga forventning. Bestemor kom på besøk og sammen lagde vi medisterpølser, kjøttkaker, sylte og rull. Hun var en fantastisk dame til å bake, så fattigmann og smultringer ble det også. Alle måtte hjelpe til og det gjorde at vi følte at vi var del i forberedelsene og vi var stolte da kaker og mat ble båret fram til jul.
Jeg husker godt da jeg ble oppmerksom på julesangen om rosen. Jeg skulle lære å spille piano og synes det å øve var så kjedelig. Men denne sangen lærte jeg fort, for den likte jeg godt. Nei, jeg har ikke holdt den spillingen ved like, dessverre. I dag tegnet jeg er rose til den lille tinnfiguren jeg kjøpte på et marked i høst. Figuren var limt opp på et stykke slitt fløyel. Jeg synes ikke det var noe fint, så nå blir det i stedet en rose sammen med figuren.
Hva jeg liker best ved advent og jul? Jeg liker forberedelsene, forventningen og det å lage ting til meg selv eller andre. Advent skal være uten stress og det blir rolig og fint om man senker skuldrene litt. Det blir jo jul uansett om vi rekker å pusse vinduer, skure tak, bake alle salgs kaker og få alt perfekt. Ro ned og ta en kopp kakao i stedet, lytt til julemusikk, spis ferdigkjøpte kaker om du vil og gled deg over stearinlys og kalendere.
Bruk fantasien og ha noen juledrømmer om nissen og vinterlandskap. Jeg liker den gamle norske fjøsnissen og i min fantasi er han snill og hyggelig. Når jeg skriver eventyr, så bestemmer jeg da selv hvordan det skal være. Advent er for meg et juleeventyr. Om du følger med så blir det nok en fortelling hos meg i år også. Førjulskonkurransen hos Søtmonsen finner du HER!
Dukkelisa var så fornøyd i går. Endelig traff hun nissen! Men hun hadde helt glemt å ta med ønskelisten! Med så mange ønsker som hun har, ble det vanskelig å huske uten listen som lå igjen her hjemme. Jeg får sørge for å få med den med meg neste gang jeg treffer de to. Artig å sette sammen figurer å fantasere litt. Ansiktet til nissen har jeg laget og malt. Jeg har brukt det hodet i mange oppsettinger. Strikkedressen på dukken brukte jeg selv da jeg var liten og klærne til nissen er vanlige klær som jeg har stappet opp med vatt og gamle frottehåndklær.
Vesla som jeg har laget, fikk sitte på en liten spark inne i et skap. På toppen danser noen nisser jeg kjøpte i fjor.
Maria og Josef kom på plass også, så nå stunder det mot advent og jul. Koselig med forberedelser. Nei da, dette er ikke hos meg selv, men jeg deltar hvert år på en julemarked. Pynt må til i lokalet for å få julestemningen fram. Ute er det andre som pynter opp, og jeg gleder meg til å se hva det blir i år. Gøy med forventing. Noen lurer på hva de skal finne på i november???? Jeg har ikke nok timer!
Mye som skal å plass.Allerede nå dundrer julemusikken fra P7 Klem her hos meg.Jeg har laget lyskranser i keramikk med malte lys som passer til. Litt duse farger ble det, men jeg likte det jammen.
Ny Maria og Josef med det lille barnet ble det til dekorasjom og flere lyskranser og annet er tatt ut av keramikkovnen. Alltid like spennende hvert år hva jeg rekker.
Nei, det ble ikke brente mandler i år, men lakrismandler var heller ikke dumt.
Noen nye engler ble det også i helga. Dette var den spede begynnelse. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Nå er vi der. Det er vintertid og november. Mørket brer om seg ganske tidlig på ettermiddagen og mørkere blir det framover. Det er litt sånn guffent før man vender seg. Koselig å tenne lys og lykter i kvelden. Selv om det er kaldt der ute, så er det fint å pakke seg inn i et pledd og hutre litt i noen minutter av og til. Med en varm kopp kakao i hendene, blir det som en liten opplevelse å sitte der i kvelden og se på stjernene.Du bør prøve det!
I morgen er det november og frosten har allerede kommet på besøk her hos oss. Jeg har tatt i bruk lue og votter. Dukkelisa har fått på seg genser og bukse istedet for sommerkjolen. Hun skal snart være med på julemarked, og da må hun jo passe inn der jeg skal ha henne. I år tror jeg hun skal få sitte på fanget til nissen. Jeg tror hun gleder seg like mye som meg til advent. Nei da, det er ikke noe digert marked, men et sånt lite et i fjøs og bu inne på landet. Innimellom alt annet planlegger jeg en stor nisse. Lua er i sydd klar og ansiktet har jeg fra i fjor. Noen puter for salg skal også syes, men jeg må ha flere glidelåser først.
Fritiden brukes til å male, tegne og modellere. Snart skal brennovnen lukkes igjen, og så får jeg se hva som har klart seg i varmen. Jeg skulle hatt mye bedre tid til dette, men sånn er det, en hobby er en hobby. Snart november, bare en dag igjen av oktober.
I dag er det Halloween. Jeg skal feire med å tenne lys i kvelden. Det holder for meg. Jeg synes alle vonde scener på dagsrevyen er mer enn nok, om jeg ikke skal lage underholdning av blod og gørr også. Jeg er nok en pyse sånn, men jeg vil heller fremme det koselig, enn det skremmende. Jeg liker allerhelgenssøndagen som er vår feiring. Et stille vemod over de som har gått bort passer meg mye bedre enn alt det andre. Ønsker dere en fredfylt dag med hygge!
Jeg synes det er gøy å skjære gresskar, selv om jeg heller vil ha julebukker enn halloweenfest. Gresskarene er så fine i fargen i høsten og det er koselig med en lykt ved døra. Jeg tegner motivet rett på gresskaret med en tusj og skjærer etter det med en sånn linoliumskutter. Men det går fint å bruke tuppen på en potetskreller også. Tusjstrekene vasker jeg vekk etterpå.
Mitt gresskar var såpass lite at jeg hulte det ikke ut før etter at jeg hadde skåret det klart. Har du et digert et, er det jo mye enklere å håndtere om alt er fjernet inni først. Bruk en skje og hold godt nede ved skjebladet og skrap vekk kjøttet langs kantene til det er en centimeter tykt. Da vil det skinne igjennom det når du tenner lyset. Vanligvis lager jeg noe av alt kjøttet, men dette gresskaret var visst skadet. Det luktet skikkelig surt og var ikke fristende å bruke til mat.
Nå gleder jeg meg til å se det lyse. Jeg bruker et batterikubbelys. For det første er det ikke farlig for noen, pluss at gresskaret holder dobbelt så lenge når ikke lysets flammer varmer det opp. I dag så jeg enda en fin ide. Noen hadde tatt fram drillen og brukt bor i forskjellige størrelser. Hele gresskaret hadde gått mange hull og gjett om det var fint. Det må jeg prøve til neste år.
Nå har jeg gjordt det. For første gang i år har jeg skrapet is av bilen og jeg har hentet inn mose og kongler til vinterdekorasjonene. Det var så vakkert vær i går at jeg gikk en tur i skogen i lunsjen og hentet inn et og annet. Den lille pyntereven tittet irritert på meg da jeg plasserte han opp i en blomsterpotte. Der ville den da ikke være. Men inntil jeg finner ut hvordan jeg skal ordne det med mose, kvist og kvast, så er den trygg der.
Nei, jeg er ikke begeistret for Halloween, men det er ungene som bor omkring oss. De er så høflige og søte, at jammen skal de få litt gotteri i år også. Her er det et privat arrangement for barn og voksne i helga, så jeg må ha gotteriet klart allerede da. Utenfor ble den en ny sypress i dag og et lite gresskar. Det gjelder å være beredt! Nå skal jeg forsøke på å skjære ut det gresskaret, så får vi se om det ikke blir lys i det til kvelden.
Noen ganger blir man litt melankolsk i høsten og tenker på at dagene går. Den kjettingen til venstre gikk fram og tilbake over veggen og lagde merker i gammel rødmaling. Som en pendel i en klokke, tikk takk! Livets skyttes går i veven og noen vever går til grunne og forsvinner. Se de gardiene da, de smiler nesten, selv om de er så ødelagte at det ikke er lenge før de faller ned.
