Ikke alle liker å bake kaker, men å lage litt gotteri er jo også gøy. Smånissene lurte veldig på hva jeg drev med i går. Jeg prøvde en ny oppskrift og diktet litt til den. Når man ikke har det man skal ha, kan man improvisere. 4 plater kokesjokolade ble smeltet over vannbad sammen med 25 g smør. Så hakket jeg 1 dl mandler og 1 dl peanøtter i hurigmikseren før jeg helte det i den smeltede sjokoladen. Til slutt slapp jeg opp i 1 dl rosiner, 10 oppdelte, tørre aprikoser, 1/2 dl kokos og 2 dl japansk ris. Så var det å skynde seg å røre rundt før det stivnet, bre det ut over et bakepapir og trykke det flatt. Jeg tredde en plastpose inn på hånden, da gikk jobben greit uten søl. Etter en time i kjøleskapet skar jeg det forsiktig opp i ruter på 2 x 2 cm,uten å ta det fra hverandre og satte det kaldt i noen timer til. Da fikk det fint å dele dem fra hverandre i biter.
Jeg lagde enda flere poser med lakrismandler også, før jeg kunne rydde den avkjølte sjokoladekosen ned i en stor boks. Men noen måtte vi smake på til kaffen. Jeg la sjokoladebitene opp på et fat og drysset over litt rosiner, peanøtter, kokos og aprikoser. Det smakte godt, med litt sånn kakaosmak. Skulle ønske det hadde smakt mer sjokolade. Burde jeg brukt 70% tro? Men det er gøy med hjemmelaget uansett. I oppskriften rørte de inn friske bringebær ved siden av minimashmallows og nøtter i sjokoladen. Sikkert godt det også, men sånne ting hadde jeg ikke i hus.
For en stemning! Jeg manglet bare lyden av hesteskyssen med dombjeller, skiene og kjelken. Dette var i går. I dag er alt borte og det regner så det plasker. Litt av en kontrast i været, og været snakker vi om, ofte. Ikke stort å gjøre med. Vi får ta det som det kommer.
Jeg jobber litt med en julekalenderfortelling til bloggen i år også. Den passer for alle med et barnslig sind. Noen tegninger er allerede på gang, og farger må til. Neste uke roer det seg ned for meg med jobb, og gjett om jeg gleder meg til å få noen fine dager. Jeg skal finne fram litt adventspynt og riktig kose meg. Men først er det noen skikkelig, hektiske dager framover. Så jeg sier hei og hå over skog og land, og god helg allerede.
Så godt egentlig, at det ikke er første advent før til neste helg. Jeg trodde det var starten til søndag. Men fjerde advent er på julaften i år. Men sånn er det. Likevel er det tid for forberedelser.
Jeg er litt opptatt av å bruke det vi har, til nye ting. Denne gangen fant jeg fram et firkantet serveringsfat med sokkel. Det passet meg fint til adventsstake. Jeg snudde fatet på hodet og prøvde meg fram med litt av hvert.
Jo da, jeg forsøkte med det vanlige, flate, runde fatet også, men det ble mer høyde på det oppnedfatet. Jeg har fire like lysestaker som jeg har kjøpte på Plantasjen i fjor. Nå ble lysetakene med hvite lys satt på fatet og en sammenbundet dekorasjon ble plassert i den hule foten av fatet. Hvert lys fikk en engel til pynt og så var det klart. Jeg forsøkte en gang til, for dette er ikke limt fast og kan varieres i det uendelige. Med litt andre farger på den løse dekorasjonen passet de to englene fint som pynt. Nå gleder jeg meg til endelig advent kommer.
Nei, dette er ikke betalt reklame. Jeg fikk bare lov til å ta bilder for å viser dere hvor fint det kan være med vinterhvitt. Se det treet med roser, snø og fine dusker. Det var nisser og nissejenter i hvitt, som gir lys og hygge.
Sånne butikker gir meg inspirasjon og ideer til å pynte mot adventstid. Nei da, jeg trenger ikke kjøpe alt for å bli lykkelig. Jeg kan selv ta fram mine hvite lys og pynte dem med adventstall, jeg kan gå i skogen og plukke inn furu og gran, ta fram adventsstjerna og glede meg til helga.
I dag må jeg fikse en advetnskrans til de fire lysene og hvordan den blir vet jeg ikke enda? Men jeg tror det blir noe i vinterhvitt denne gangen.
Så var det kvelden igjen. Dagene raser avgårde her. Nå er Nordlandslefsene klare, og jeg har prøvesmakt til en kaffekopp. Resten gikk rett i frysa, ellers tror jeg det brått forsvinner!!!
Koselig å bake, men det tok lenger tid enn jeg hadde beregnet. Brått var jeg tom for mel? Så var det en tur til butikken, før jeg fikk kjevlet ut resten. Noen ble tynne og andre tykke, for dette er jeg ikke en mester i akkurat. Men det ser koselig hjemmelaget ut da!
Det ble en fin stabel som skulle smøres med en sukker, kanel og smørblanding.
Det ble nærmere 100 snipper! Halvparten skal vi selv ha til jul, og den andre halvdelen blir med til markedskaffen.
Tidligere denne uken ble det tre langpanner med honningkake og gjett om det duftet jul her. Nydelig med krydder som ingefær, nellik og kanel. Jeg spiser honningkaken med smør og brunost på. Joda, jeg er visst allerede godt i gang til advent. God helg.
Tekannen er et populært spisested for de modige ser det ut til.Kjøttmeis og blåmeis tar for seg.
Men de har fått konkurranse. En spettemeis har jammen funnet en av spiseplassene. Skjærene har forsøkt seg, men de liker ikke opphenget og kvister jeg har pyntet med. Trostene har lyst på epler, men jeg har lagt noen på bakken i blomsterbedet, så de er fornøyde. Finker har jeg sett og gjerdesmetten kommer av og til. Herlig å se på dem der ute. Nå blir det spennende å se hva annet som dukker opp.
Jeg måtte tøfle ned i kjelleren og gjøre noe annet. Hjertekransene jeg lagde i går fikk roser, edelgran, perler og pynt.
Fort gjort å glemme å spise midt oppe i alt. Det ble havregrøt med aprikossyltetøy og et dryss av kokos for å minne om snøen som forsvant. Ser du gresset der til venstre, det var fort gjort å få det til å bli noe fint.
Gresset ble til flettede små kranser til en stor juledekorasjon. Koselig arbeide og nå er det klart. Det må stå kaldt til det skal brukes ellers tørker det jo. Mye er fort gjort, men å rydde opp etter meg, det er ikke gjort på et øyeblikk. Men det er ikke annet å gjøre enn å sette i gang. Først tar jeg litt kaffe og ser på et program på tv, nemlig 🙂
Det er ikke lange tiden jeg trengte. Jeg hadde en time til rådighet før sola gikk ned i dag. I morgen er det spådd snø, og da vil alle fargene på bakken forsvinne under det hvite.
Fortsatt er det noen fargeglade løv igjen her og der, så helt svarthvitt blir det nok ikke.
Rimfrosten forsvant ikke selv om sola skinte. Isen lå der som et fint speil, men den var alt for tynn til å gå på.
Fint lys og en fin opplevelse. Hva jeg gjorde der ute i en time?
Jo, jeg koste meg i skogen selvfølgelig, hørte litt på fru Dompapp og bandt bjørkekvistkranser. Jeg rakk å lage tolv stykker på en time. Nå har jeg snart nok. Noen skal selges og andre skal på familiens graver eller til dekorasjon. Nå kan vinteren bare komme, for jeg er klar!
Det var ikke et vindpust og på toppen av bakken så jeg at sjøen lå speilblank. Men innen jeg klarte å streve meg ned til vannkanten, var maleriet i vannet borte.
Ja, jeg strevde som fy! Alle trapper var islagt og jeg var livredd for å stupe ned. Sånn er det når kulda kommer. Is på dammene langs stien og den var allerede tykk!
Et båt hadde brutt vannflata og alt var striper og streker. Motoren hørte jeg lenge og jeg undret meg på om den båten snart ville komme tilbake og lage nye mønster på vannet? Samtidig hørte jeg sangsvanene som hadde samlet seg lenger ut i sundet. En fin lyd.
Men så oppdaget jeg hva det var som durte hele tiden. Over meg fløy ikke mindre enn to microfly. Stilig å se på. Men tenk hvilken utsikt de hadde til solnedgangen og fargene i vannet. Der oppe skulle man vært, men jeg vet ikke om jeg hadde våget det?
Nei, jeg koste meg med livet nede ved vannkanten. Ender som kvakket i sivet, vann som skvulpet inn på stranda, sidensvans som sang i trærne bak meg og himmelen var som et fyrverkeri. Herlig. Ha en fin ny uke dere, med litt stillhet og litt fart og moro!
Fuglemater ble det. Jeg måtte ha hjelp av mannen for å bore hull i kanne og kopp. Så var det bare å skru det på plass og fylle det opp med solsikkefrø. Artig ide. Jeg så noe lignende på nett og måte herme litt. Jeg tror det på være tak over, hvis ikke vil jo koppen fylles med vann, fryse og gå i stykker.
Kransen jeg hadde foran vinduet med solsikke i midten, har fått nytt liv. Mitt i kransen festet jeg en plastskål og så lagde jeg oppheng. Noen kvister må til så de er trygge. Det tok ikke lang tid før kjøttmeisen var på plass. Han gjorde seg stor ved å bre ut vingene for å prøve å ha matfatet for seg selv.
Første gjest i tekanna var en gjerdesmett. Nå er det bare å se hva som siden dukker opp.
