Nå har roen senket seg over nok en helg. Jeg har gått en tur på nyslåtte engmarker og mintes min barndom. I dag ligger det bare igjen store traktoregg på jordene etter slåtten. Da jeg var liten sto det ofte hersje på hersje der og “pyntet” jordene, eller kanskje var det sommervarme nok til å tørke høyet rett å bakken. Så var det tråkking av høy i høysleden og gleden over å få lov til å sitte på toppen av tørt høy når hesten la i vei hjemover med det. Koselige minner. Langs kanten av jordet blomstret prestekragene da som nå, og fuglene sang i tretoppene, duftene, lyden av føtter mot halmstubbjorde og dyrelivet er det samme.
Da som nå plukket jeg markjordbær og tredde dem på strå.Søte, røde og fine lyser de opp i engkanten.
Jeg fikk lyst på slåttegrøt og rød saft der jeg gikk. Herlig med forsommerens milde vind som beveger åker og eng, og enda har det ikke vært midtsommer. Vi har mye å glede oss til framover. Nyt helga!
Fredag var vi i Sogn og Fjordane, og noen bilder ble det fra den turen også.
Når man har tid å passe til en begravelse, så blir det bare knipsing gjennom vinduet. Timene fløy avsted da også. Et døgn er langt noen ganger, mens andre ganger føles det kort. Jammen godt det er lyst det meste av døgnet.
Her blomstrer gressløken, og den er så fin som base i en blomsterkrans, sammen med andre hageblomster.
Jeg klipper opp alle blomstene jeg skal bruke i passende lengder, med en stilk på en seks til sju centimeter. Så legger jeg en variasjon av blomster på en ståltråd og surrer de fast med en annen tynn bindtråd. Så jobber jeg meg frem til jeg har fått en lang nok girlander til at det kan bli en krans.
Selvfølgelig kan man binde en krans til å ha på hodet, men jeg lagde en lysmanskjett! Koselig å ta inn litt av alt det fine der ute.
Dagene raser avgårde her, men litt kos får jeg tid til innimellom. Denne helga ble det skjærearbeide. Jeg fant litt ytongblokkrester i fjære, og da var det fram med kniven. Koser meg når jeg sitter der og skjærer til figurer. Jeg liker å holde emnet i hånden og “finne” fram det som “gjemmer” seg i biten.
Først ble det en elefant, og så ble det en til.
Jeg prøvde meg på et lite barn som holdt seg i tærne også. Ytong er veldig porøst, så det er lett å skjære i.
Det går fort i stykker, så ikke alt blir til noe. Men det er avslappende å sitte der å skjære, mens sola skinner og vannet klukker inn mot steinene i fjæra. Sånne stunder trenger jeg for å samle krefter til kommende dager! Ønsker alle en fin ny uke!
Nei, en fugl i hånden er IKKE bedre enn ti på taket! I dag tidlig smalt det til i vinduet mitt, og der på terrassen lå det en stakkars forslått trost. Jeg løftet den forsiktig opp og det lille hjertet dunket bare så vidt. Det var akkurat som om luften hadde gått ut av den. Jeg gned den forsiktig over brystet og da kviknet den litt til etterhvert.
Den hadde fortsatt nebbet på vidt gap, men begynte å lee på bena. Jeg satte den på en stubbe nede i hagen, og der så den på meg med litt sløret blikk.Gjett om mitt hjerte dunket da! Var den alvorlig skadet?
Jeg ble superglad da den plutselig rettet seg fint opp og øynene igjen og var som hos en vill fugl. Så fløy den lett avsted over hagen vår og inn i skogen. Jeg kunne puste lettet ut. Da oppdaget jeg at min hvite genser og olabuksene hadde gått grønske på seg etter at jeg hadde krabbet rundt stubben og fotografert, at jeg gikk i sokkelesten i vått gress og var kald. Men jeg var lykkelig over at alt gikk bra.
Hei på dere! Jeg har det fint, selv om jeg ikke rekker blogging om dagen! Det blomstrer så vakkert overalt i skogen, ved vannet og i hagen, sola skinner og jeg nyter så fort jeg kan være ute.
I helga har vi spist nytrukket makrell, blitt solbrente og gått turer i sommeren. Alle fisket visst i solnedgangen, så jeg fikk mange fine”modeller”!
Ikke vet jeg om denne helga var sommeren, så det gjelder å nyte som beste det går. Håper du også har det fint uansett vær. Lyst er det i hvertfall hos oss alle nå mot midtsommer! Ha en fin kveld!
Det er så mye jeg vil rekke om dagen at jeg burde visst vært blekksprut! Nei, man kan ikke rekke alt. Sånn er et bare. Jeg har det fint og nyter sommeren når jeg kan, jobber og står på. Kommer sterkere tilbake siden, for det er så mye av det dere gjør som jeg vil lese også!
Sender dere noen fotofiksbilder jeg har laget og minner dere på at selv om dere føler at ting ikke går som det skal, så kan dere strekke armene mot fremtiden og glede dere over livet. Nyt dagene!
Hva i alle verden er dette? Åtte treperler på en trepinne! De er satt der som et symbol. Min ide til å bli minnet om at man skal ned i vekt. Åtte kilo var delmålet i fjor høst, så det ble åtte treperler på pinnen. Hver dag så jeg dette foran meg der jeg satt i kvelden. Jeg ble hele tiden minnet på hva jeg drev med. Hva andre i huset trodde dette var, betydde ikke noe. De fikk gjerne tro det var en form for kreativ kunst.
Åtte perler som stadig ble færre og færre. For hver perle som ble sluppet ned i glasset, ble motivasjonene større. Men i jula måtte nok to perler opp igjen, dessverre. Det ble veldig synlig for meg selv hva jeg hadde gjort, og det var bare å fortsette. Jul er jul og hverdag er hverdag. Ingen unnskyldninger nei. Det var bare å jobbe på. Hva jeg har gjort? Tenkt over hva jeg har spist og valgt vekk småting jeg før koste meg med, litt mer trim, litt mer fiber, litt mer grønnsaker på tallerkenen og litt mindre av fett og sukker. Jeg er medlem av Vektklubben og det har vært stor hjelp for å holde kontroll på hva jeg spiser.
Nå har de åtte perlene kommet på plass på pinnen igjen. Nei, jeg har ikke gått de kiloene opp igjen, men jeg har satt meg et nytt mål. For hver perle som triller ned i krukken, føler jeg at jeg har vunnet i et vrient spill. For hver perle som faller ned passer klærne så mye bedre. Håper du fikk et godt tips her til dine utfordringer. Noen skal gjennomføre 10 000 skritt i gjennomsnitt hver måned og kan bruke perlespillet til det. Andre skal kanskje slutte med noe og de kan markere hver månedsseier med en trillende perle, og så videre. Lykke til for deg og meg.
Endelig fikk jeg besøkt sauene også. Men det ble litt av en opplevelse. Bukkene var skikkelig hissige og lille lam hadde stukket av! Det var et koppelam som raskt krøp ut av de store hullene i gjerdet og fulgte etter meg bortover veien. Til slutt måtte jeg gå tilbake til gården og få hjelp. Jeg kan da ikke bare ta med meg et lam hjem heller! Han var lykkelig den lille, da matmor kom og løftet han opp.
Dette er villsauer og ville var de. Det gikk så ulla føyk kan man si. De driver å mister ulla si på denne tiden, og det var digre ulldotter overalt! Skulle nesten tro det lå en sau der, men det var bare en del av fellen. Ulla blir samlet inn, vasket og brukt selvfølgelig.De så ganske loslitte ut noen av dem, mens andre hadde alt i behold enda.Morsomt å se dem.
Nei, det var ikke en hval, selv om jeg synes den lignet det. Ikke var det et blåskjell heller, eller en flyndre. Det er jo et flott rompetroll, som mange gjettet.
Det er et voldsomt liv i søledammene om dagen. Vi får bare håpe at de ikke tørker ut før rompetrollene er klare!
Skogsmaskinene har laget digre spor, og alt regnet som har kommet ble barnekammer for litt av hvert. Det er mygglarver de lange svarte sakene der til venstre, og de venter jeg ikke på!
