Så mye fint det er i grønt der ute! I år har jeg funnet litt Myk Kråkefot og et Mikkemo(u)sehode! Mosehodet tok jeg bare bilde av, men Kråkefoten måtte jeg plukke med meg litt av.
Kråkefot er en spennende plante. Den vokser ofte i skogkanten mellom lyng og mose. Utrolig lange stengler kryper bortover på bakken! Den kalles også lusegras, fordi avkok av den er fin til lusemiddel. Men det har jeg aldri forsøkt. Sporene på planten gir fra seg et hvitt pulver som tryllekunstnerene brukte i gamle dager, ja, kanskje noen bruker det enda? Kaster du det pulveret i bålet, så freser det skikkelig og spraker til. Det pulveret kalles også heksemel og ble brukt i fyrverkeri og for å få fram fingeravtrykk.
Jeg lagde meg en saftig krans. Hvor holdbar den er, aner jeg ikke. Dette er første gang jeg har prøvd meg med dette. Jeg synes grønt er skjønt.
Lett er det også å lage. En ståltrådring ble formet til enten et hjerte eller en krans, så var det bare å surre rundt kråkefoten. Etterpå festet jeg det med litt tynn bindtråd, så det sitter godt. Om noe av ståltråden synes, bryr jeg meg ikke om det. Jeg vet at den vil ruste der ute i vinden, og da forsvinner den brått inn i kransene som ektra pynt.
Er det noen av dere som har erfaring med disse bærene? Jeg trodde det var Åkerbær, men etterhvert fant jeg ut at de heter Teiebær eller Tågebær. Har aldri lagt merke til dem noe særlig før.
Jeg plukket et par desiliter og frøs det ned. Bærene var vakre som små perler. Minnet litt om frukten i Granateplet.Nå har jeg lest meg litt opp her. Det er en urt som finnes over hele landet. Bærene kan brukes til både saft og syltetøy. Smaken minner litt om bringebær, men de har stein som multene.
Artig med litt nytt. Jeg tror jeg skal forsøke å bruke dem snart. Da blir det kanskje å blande dem med sukker og pisket fløte til en Tågebærkrem! Har du forsøkt det noen gang?
Mange mener at høsten er kjedelig, men da har de ikke sett denne blomsterprakten. Nei, det er ikke fra min hage.
Bonden som har åkrene sine rett mot kirken i Torsnes har gjort det til tradisjon å lage en vegg av blomster. Dette er synet som møter deg når du går ut av kirkedøra!
De friske fargene får jo fram sola selv på en gråværsdag.
Jeg elsker å stoppe der og ta bilder, og det skjønner du sikkert. Når det visner ned om høsten, er det også så fint. Solsikkene står der og er mat til småfuglene, og de lange stilkene med brune kroner blir som skulpturer i det den første rimfrosten pynter opp. Jeg skal ta bilder av det senere i høst, så da får du titte innom å se hva du synes.
Se der ja, nå ble det mye bedre bilder. Da jeg ryddet i uglebildene mine fra i går var jeg litt skuffet over at de ikke var skapere! Jeg hadde bedre bilde med det lille lommekameraet mitt så jeg? Da jeg skulle ut i dag tidlig forsto jeg hva jeg hadde gjort. Når jeg klatrer og kryper rundt i skogen svinger jeg speilrefleksen som henger i remmen sin bak på ryggen, for at det ikke skal være i veien. Hvordan jeg hadde klart det, vet jeg ikke, men zoomlinsen sto på manuellfokus??? Når jeg tok bilder på sport da, ble det ikke så veldig skapt akkurat. Men litt gøy var det også, for været var like fint i dag, så det var bare å hilse på uglen igjen.
Den satt der tålmodig høyt oppe i sitt tre og fulgte med på alle som gikk tur på skogstien i morgenlyset. Men folk så ned på stien og slett ikke opp på den søte uglen. Jeg må innrømme at jeg gjemte meg inne i grantrærne da det kom noen joggende. Det var ikke fordi at jeg ikke vil snakke med folk, men for at de ikke skulle oppdage uglen!!! Den skal da få være i fred for kongekastere og de som finner på verre ting.
I dag så jeg ekornungene også. To stykker raste trestammene opp og ned, og holdt leven.
Noen synes gammelskogen er tung og dyster, men jeg synes den er spennende. Fortsatt er det skogsområder rett ved der jeg bor med tunge grantrær, kongler og myk skogbunn. Jeg elsker å snike meg rundt der inne, se etter sopp, høre på hakkespettene jobbe og ekkoet fra ravn og svartspett rulle. Noen ganger møter jeg rådyr som forsiktig tripper fram over gamle kvister og mose. Ja, jeg liker meg i sånne områder. I går var jeg der inne i kveldingen, og gjett hva jeg så?
Mose selvfølgelig og mange fuglefjær. Jeg begynte å “snuse” litt rundt. Var det grevlingen tro, eller reven? Det var mange fine huler under digre steiner, men en av trestammene var full av hvite flekker av fuglemøkk. Jeg tittet oppover stammen. Ser du det jeg ser på den bildet nede til høyre?
Men det var tussmørkt og masse kvister i mellom meg og uglen. Jeg snek meg opp på noen store steiner for å se bedre. Da stirret den rett på meg, før den tok vingene fatt og forsvant mellom de gamle trærne.
I dag tidlig måtte jeg gå avsted igjen. De har sine trær de uglene og der sitter de om dagen og sover. Så jeg fikk den samme veien og huket meg inn under tunge greiner. Der satt den og så på meg igjen. Herlig.
BIldene ble slett ikke så suverene, men det spiller ingen rolle. Dette var første gangen i mitt liv at jeg har sett og tatt bilde av en perleugle ( for jeg tror det er det den heter) i et tre! Vi hører denne ugla fra terrassen vår om våren og jeg har skimtet den i luften noen ganger inne på skogen, men aldri har jeg stirret den i øynene. Til og med to dager på rad! O lykke.
Gammelskogen har sine hemmeligheter og jeg skal snart innover igjen. Jeg skal vedde på at den uglen vender tilbake til det treet hver natt for å sove seg gjennom dagen. Og ser jeg den ikke igjen, så ga den meg et minne for livet.
Egentlig trodde jeg at høsten var en sur, gammel gubbe med digre gummistøvler, men nå er jeg ikke sikker lenger? I helga tittet denne piken på meg på et bruktmarked, og hun fikk meg til å tenke helt andre tanker om hva etteråret bringer. Hun var så søt, selv om hun var falmet og slitt. Håret hadde blitt solbleket og kjolen var skitten. Her og der lyste det i gule gylne blomster og en fugl satt på armen hennes. Skautet hadde flekker etter timer av sommerlek i engene og hun hadde knyttet sammen kjolen her og der, for ikke å snuble i den i det våte høstgresset. Gjett om hun måtte bli min da! Hun kostet ikke mye, for ingen ville vel ha en skitten, liten figur? Men jeg ville, og betalte gladlig 17 kroner for henne. Nå står hun på stuebordet vårt sammen med gylne kornaks og stearinlys.
Etter en grundig vask forsto jeg at jeg hadde fått med meg en veldig ung høstfrøken hjem. Hun har fortsatt litt skitt på nesen, for det ville ikke vekk. Hun var så yndig, at jeg falt pladask. Sånn kan det jammen være når høsten banker på også.
Forsiktig blir blomster og blader litt blasse, mens noen riktig strutter av liv enda.Jeg tror det blir fint med høsten jeg. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg!
Noen bilder fra ferien vil jeg dele med dere. Jeg har “jaktet” hjort på Hitra, men det var ikke lett. Den hjorten jeg fikk best foto av var bak gjerdet på golfbanen!
Jeg gikk i skog og mark og snek meg fram, men som regel så jeg bare hjorten stormende av sted. Den på bildet nederst til høyre møtte jeg på stien. Jeg kom opp en bakke og hjorten kom fra andre siden. Jeg tror vi ble like forskrekket begge to der vi sto og stirret på hverandre. Jeg var så forfjamset at jeg fikk ikke opp kameraet før den hadde snudd på hodet og var på vei vekk i full fart. Artig opplevelse.
Ørna så jeg også mange ganger, men som regel langt unna. Kun en gang kom den nær rett over hodet på meg, og da hadde jeg ikke kameraet innen rekkevidde! Jeg satt og solte meg og tenkte ikke foto akkurat da. Men det lærte meg at jeg alltid må ha kameraet ved min side, alltid!
Nordnorsk gjestfrihet er noe vi alltid hører om, og jammen har jeg vært heldig å oppleve det mange ganger også. Stadig har vi feriert i nord, møtt hyggelige gamle venner og blitt kjent med nye mennesker, spist god mat, fisket, nytt midnattsola og sommeren der oppe. I fjor var vi i Rognan igjen, og gjett hvem som sa at jeg måtte komme innom om jeg var i traktene? Dedicat selvfølgelig.
I år tok vi han på ordet, mannen min og jeg. Det kunne jo være artig å treffe en skikkelig god blogger! Han formidler så trivelig, at hadde jeg ikke vært i Rognan før, så hadde jeg reist innom etter å ha lest om stedet. Dedicat og fruen fikk besøk av oss en vakker dag i juli. De kom omtrent rett fra ferie, men jeg skal si det ble oppdekning. Sola skinte i det herlige nord. Ja da, der var det sommer skal jeg si dere. Med kaffe i koppene, herlige nordlandslefser, sjokoladekake og kjeks følte vi gjestfriheten omslutte oss. Det ble prat og hygge for oss alle. Fruen, som jeg var litt spent på, var akkurat sånn jeg tenkte meg. Jeg har jo stadig sendt hilsner til henne, og nå fikk jeg nyte godt av hennes, smil, lune humor og gjestfriheten. Det ble et uforglemmelig minne for oss. En gyllen time i nord med naturlig vennlighet. Tusen hjertelig!
Rognan ligger ikke langt fra Saltstraumen. Der tilbragte mannen mange timer med fiskestanga. Det ble sei til middag og mange naturbilder til meg! Jeg lengter allerede tilbake til nord. Lyset, menneskene, sommervarmen og de fine netten.Den herlige naturen blir jeg visst aldri mett av. Ja, det kan anbefales. Men i dag har sola skint litt mellom regnbygene her også, og da er livet godt å leve. God helg!
Sakte, men sikkert, vender jeg tilbake til hverdagen. Hei til dere alle. Håper dere har hatt en super sommer med masse hygge?Her ble det liksom brått høst med kalde netter og masse regn. Men sånn er det i vårt langstrakte land. Været må vi bare ta som det er, for det kan vi ikke kontrollere.
Min sommerferie har vært fin. Vi har reist en hel del i både Norge og Sverige. Jeg har gått barbent i sandalene, brukt sommerklær, badet i trolske tjern, besøkt fine mennesker og oppholdt meg i naturen akkurat så mye jeg vil. Herlighet som jeg har kost meg. Bilder kommer etterhvert, for jeg må gå igjennom dem litt selv først. Nå er det helg, og den håper jeg bli fin for alle som titter innom meg.
Det er visst ikke lett å klare alt. Så herved sier jeg god sommer til dere alle! Nå tar jeg bloggfri til ut i august en gang. Tiden rekker ikke til for alt jeg må, skal og vil. Håper dere er like forståelsesfulle for dette valget mitt i år, som tidligere år. Kanskje jeg titter innom av og til, og kanskje ikke. Nyt dagene, samle minner, kos dere og så tastes vi snart igjen! GOD SOMMER!
