natheless

Jeg skjønner nesten hva som var Munchs inspirasjon til sitt maleri Skrik! Denne edderkoppen ser jo ut som om den er vettskremt og bare vil ta bena fatt mot tryggere områder. Men det ansiktet der, det er kroppen. Morsomt!

Dette er samme edderkopp, men fra en annen vinkel. Skal si den er på jakt om dagen. Den ligger på lur i perleblomstene mine og brått har den fått seg et måltid mat.

Dette er også en krabbeedderkopp. Den kan bytte farge som passer til den veksten den sitter på. Når den går over til pinseliljene blir den faktisk gul!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mye fint å studere der ute. Men hva tror du dette er?
 

Nok en gang har jeg opplevd å møte en bitteliten rådyrkalv på min vandring. Noe så nydelig.

De er ikke lett å lete opp sånn uten videre. Men om du er heldig, så ser du den legge seg ned. Det var det jeg gjorde i da da jeg gikk langs jordakanten for å se etter hareungene. Der lå kalven og trykket så fint som mammaen hadde sagt den skulle gjøre. Den er nesten som død, ikke et øre leet seg.

Disse rådyrene ser jeg ofte og de ser meg, så moren gadd ikke “bjeffe” en gang da jeg kom gående. Hun bare gikk mot skogen og lot den lille legge seg ned i enga. For meg var det bare å knipse mine bilder og gå videre. Jeg kommer nok til å se dem igjen ganske mange ganger framover,  og det er ikke meg i mot. For meg er dette lykke hvert år!
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg skrev om historien om løytnantshjerten her om dagen, begynte tankene å gå. Tenk så lettvint vi har det i dag.Da min farmor levde, var alt så annerledes. Hun hadde ikke innlagt vann en gang. Klesvasken var litt av en jobb, for hånd. Først skulle vannet henter fra brønnen ute på gården, så måtte vedovnen være skikkelig varm, og vannet måtte kokes. Med skurebrett, grønnsåpe og skurebørste gikk hun i gang. Hendene hennes ble kokrøde av det varme vannet og svetten silte, men hun klagde aldri. Hvitvasken skulle vaskes først, da vannet var som varmest og rent. Etterpå var det annet fintøy,håndklær, undertøy og sokker, arbeidskjortet og til slutt farfars blåtøysbukser. Da var vannet ganske møkkete og kaldt. Så skulle klærne skylles i dammen. Om sommeren var dette en fryd, men tenk deg vinteren. Først var det å slå hull på isen og ned i vannet måtte de stakkars hendene. Jeg fatter ikke hvordan de klarte det. Min mamma gjorde samme jobb da jeg var liten. Ja, jeg har vokst opp i gamledager, men heldigvis har vi det ikke sånn nå. Vi kan akke oss over all klesvasken, men maskienen gjør  da den tunge jobben for oss.

Da min farmor var ung pike var det en helt annen tid enn nå. Det er over hundre år siden det. Hun passet kuene fra hun var liten, gikk barbent fra tidlig vår og måtte hjelpe til med alt som trengtes. Du kan tro hun var glad når sola skinte og gresset var grønt. Da kunne hun la kuene gå som de ville i skogen og hun kunne plukke markjordbær og drømme seg litt bort.

Når jeg forteller barnebarna om min farmors liv, blir det helt skrekkslagne over hvordan de hadde det. Men farmor hadde det faktisk godt. Hun hadde snille foreldre, morsomme søsken, alltid mat på bordet og en god seng å sove i. Det hadde ikke alle på den tiden. Jeg tror det noen ganger er lurt å tenke seg tilbake. Når vi gjør det, blir vi veldig takknemlige over hva vi har i dag.
 

Ja, tenk at jeg var det i dag tidlig, grinete! Jeg har hatt stiv nakke i noen dager og våknet med samme vondta. Ute var det grått, trist og bare 10 grader. Jeg søla på den rene genseren min da jeg spiste frokost og ikke var det kaffe igjen etter mannen hadde gått. Tenk at jeg måtte koke ny kaffe helt selv da. Skogen var full av vanndråper i regnet og jeg hadde ikke lyst til å gå ut å bli klissvåt heller. Men jeg kledde på meg og gikk avsted likevel. Naturen er den beste medisin for meg når jeg er i det humøret.

Klokka var bare halv åtte, men det var jo lyst. Jeg fulgte skogsveien et stykke, før jeg tok av, og gikk inn under tunge gamle grantrær. Bakken er aldri så myk som der, fuglene sang sin morgensang og det regnet ikke stort ned til meg der jeg sto, for trekronene tok imot.

Men jeg hadde med paraplyen også, så jeg kunne snurre med den der jeg gikk og høre lyden av vanndråper som hoppet, trillet og spratt. Humøret steg mange hakk og jeg glemte litt vekk både nakkevondt og bedrøveligheter. Nei, alle dager er ikke like fine for meg heller, men jeg forsøker å legge opp til positive tanker likevel. Ja, jeg ble våt, fjellstøvlene har blitt for gamle, så de trakk vann, jeg ble sliten av å virre rundt der inne på skogen på leting etter nye fotomotiv, men jeg ble også glad.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Glad for at nakken snart er fin igjen, og at jeg er frisk, kan gå ut når jeg vil, løpe på gamle skogsveier, snike på rådyrene, finne gjettegryter og se på myggen i edderkoppens nett og vite at det er mat til nyklekte fuglunger. Da er det god å bare være til. Det er lykke. Hvem kan fortsette å være grinte da? Ikke jeg i hvert fall! Nå er det bare å ta nye tak og se framover mot sommersol og varme!

Husker dere historien min om Løytnantshjertene fra i fjor? Hvert år synes jeg det er like morsomt å se etter en vakre jomfruen med blek hud, hvit trøye og rosa ballongtruser. Min farmor fortalte meg historien om løytnanten da jeg var liten. Hennes historie var bare noen ord, men jeg har laget min egen versjon.

Farmor sa at piken gjemte seg i blomsten, og bare kom bare fram når den stakkars løytnantene lokker på henne. Her er min historien en gang til:

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilet i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men han måtte også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.

Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

Det regner visst hos mange av oss i dag. Jeg gjør som andre og legger ut et bilde med farger. Så blir dagen litt lysere.

Men regnet gir liv! Det gror så det knaker i skogbunnen.

Jeg fant et rede oppned på bakken her om dagen. Det var tomt og forlatt, men det kan jo hende en eller annen fugl kan finne ly i det i regnet. Jeg la det nemlig på plass under noen planker. Naturen er fin selv i regn, men jammen savner jeg fort sola! Ha en fin mandag!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det regner i dag. Jeg ble plutselig inspirert til å lage noen svarthvittbilder igjen. Her er resultatet. Liker du sånne bilder?

ET HJEM
I et hjem kan du være stille og lytte til tiden.

Klokka tikker og tikker og legger timene til siden.

Varme, trygghet og hvile, strikkepinnene går.

Lunt er et hjem som gir deg trygghet og gode år.

Drøm og fantasi lever, i hjertet hos den som har ro.

Stillhet gir sjelen hvile og hjemmets atmosfære er god.

Dager kan være i svarthvitt og dager kan være grå,

frø vokser og modnes, men spirer gjør noen få.

Noen dager har farge og andre dager er uten,

ta vare på alt som kommer og se ut av vindusruten.

Der ute er livet, med iver og lyst skal vi leve,

inne skal vi ha trygghet, for der skal vi slippe å streve.

I et hjem skal vi føle oss trygge og møtes av omsorg og sjelsro.

I et hjem skal ingen være stygge, der skal stemningen være god.

I går var det yr og regn da jeg gikk tur, men hva gorde det? Det var jo herlig ute likevel.

Jeg fant meg en fin stol nede ved vannet og koste meg med utsikten.

Villepletreet var i full blomst, og det var så vakkert, selv i regn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var et yrende fugleliv og det duftet godt av salt vann og nytt gress.

Beveren hadde også tatt seg en tur for å felle litt flere trær. Den svømmer faktisk i havet av og til. Her inne i vika hos oss er det ikke mye salt i vannet, så det er ikke noe problem ser det ut til.

Litt av hvert fant jeg å fotografere i fjæra også. Som sagt regnet det litt og etter en time ble jeg våt kan man si. Men hva gjør det når man har hatt en fin tur og det venter varme klær hjemme.

Du store min for en familie. Jeg tok bilder, og for hvert bilde jeg tok ble det flere andunger? Hvor mange hadde hun egentlig?

Hun holdt fint styr på flokken. Lokket dem til seg og fikk dem inn på land, og så var det ut og svømme igjen. De var så bittesmå, at jeg våget ikke å gå nærmere for  å få bedre bilder. Men så gøy å se på dem.

Fjorten stykker hadde hun. Tenk om alle de får leve opp da. Jeg har aldri sett et så stort kull her inne i vika før. Vanligvis har de mellom fem og sju stykker. Jeg tror jeg ta med litt brød en dag og forsøke å komme nærmere.

Måtte bare vise dere dette! Bengtfors var da jammen vakker!

Det var nok av motiv å finne på vår lille kveldsvandring den dagen. Et skyggebilde ble det også. Jeg har aldri hatt så lange ben noen gang!!!!  Ha en fin dag!
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt