I dag ble det et lite dikt fra meg. Ute regner det igjen og høsten nærmer seg med stormskritt. Ha en fin dag!
OPPSTOPPERNESE
Der går hun med nesa i været!
Tror hun er noe.
Når skal hun lære?
Tenk å vandre så stolt i vei,
hilser ikke, sier aldri hei!
Ingen forstår at hun er full av redsel,
av frykt, av sjenanse.
Nesa i været er hennes eneste sjanse.
Hun er redd for avvisning
av kald latter
og av å ikke bli godtatt.
Tisking og hvisking
er lydene hun har mottatt.
Ingen våger å snakke til henne.
Hadde de forsøkt
hadde de fått kjenne.
Kjenne ei jente med humor og latter,
med godhet og omsorg
for mennesker og katter.
Hun elsker katter
fordi de gjør som de vil.
De svinser av sted
og er stolt over å være til.
Katten den vandrer sin egen vei
med halen i været og hodet på snei.
Blank i pelsen på myke poter
mjauer og går for seg selv.
Ingen synes at katten da er spesiell.
Den er da bare det den ble født til
lystig og glad , stolt og litt vill.
Tenk om folk kunne
se på henne når de møttes
og ikke ned!
Hun er den hun er,
oppstoppernesa er hun født med!

































