OPPSTOPPER!


I dag ble det et lite dikt fra meg. Ute regner det igjen og høsten nærmer seg med stormskritt. Ha en fin dag!

OPPSTOPPERNESE

Der går hun med nesa i været!

Tror hun er noe.

Når skal hun lære?

Tenk å vandre så stolt i vei,

hilser ikke, sier aldri hei!

Ingen forstår at hun er full av redsel,

av frykt, av sjenanse.

Nesa i været er hennes eneste sjanse.

Hun er redd for avvisning

av kald latter

og av å ikke bli godtatt.

Tisking og hvisking

er lydene hun har mottatt.

Ingen våger å snakke til henne.

Hadde de forsøkt

hadde de fått kjenne.

Kjenne ei jente med humor og latter,

med godhet og omsorg 

for mennesker og katter.

Hun elsker katter

fordi de gjør som de vil.

De svinser av sted

og er stolt over å være til.

Katten den vandrer sin egen vei

med halen i været og hodet på snei.

Blank i pelsen på myke poter

mjauer og  går for seg selv.

Ingen synes at katten da er spesiell.

Den er da bare det den ble født til

lystig og glad , stolt og litt vill.

Tenk om folk kunne

se på henne når de møttes

og ikke ned!

Hun er den hun er,

oppstoppernesa er hun født med!

 

#dikt #foto

Bare MÅ ha det!

Det heter så i reklamen, bare må ha det. I dag var det sånn for meg. Hjernen bare ropte kake. Nå er den klar, og jeg skal nyte min bit til en diger kopp kaffe i regnværet. Det gjelder å finne sin hverdagslykke! Kokoskake med jordbærsyltetøy og vanilje er godt. Ja da, jeg vet jeg har pyntet med stemorsblomster ganske mange ganger her på bloggen. Nå er det snart slutt for i år, tenker jeg. Men de er jo så vakre de blomstene.


Det ble mange biter igjen til en annen dag, eller til deg? .Og avskjæret? Det er mitt!!!

#kaka #foto

Midnattssol og glass!


Ser du hva dette er? Det minnet meg om midnattssola allerede før det var laget klart. Se den glødende kulen da, som liksom omslutter seg med fiskegarn og fisk, steiner og vann. Vakkert! 


Flere netter satt jeg i timer for å få med meg det herlige lyset der oppe i nord i sommer.


Ikke en natt var like den andre!


Dette ble mitt favorittbilde av midnattssola. Ikke helt klar, men så rød!


Den sola minnet om den glødende glasskulen til glasskunstneren på Vikten i Nordland. Utrolig gøy å se hvordan han kreerte sin vase.


Når alt var klart, svømte fisken i kavet og sola ga lys til dagen i glassvasen.

 

#kunst #foto

Regnværsfrosk!

For en fin kamuflasjefarge de froskene har! Ikke lett å oppdage der de går i ett med den våte bakken. Ja, i dag regner det her, men jammen kan det være fint også. Luften er frisk og plantene trengte litt vann.

Ungene i gata gleder seg selv om det regner. Froskene kommer fram jo! Herlig å studere dem. Jeg har regntøy, så en tur ut skal det da bli i dag også. Nyt dagen!

#foto

Kveldstanker!


Ja, det er kveld og jeg er sliten, men kan jeg si at jeg er det da? Mange himler litt med øynene når jeg sier at jeg jobber. Jeg er jo hjemme jo, hver dag, nesten! Man jobber ikke da vel? Ikke behøver jeg å “style” meg opp, ikke behøver jeg å smøre matpakke og ikke behøver jeg å kjøre avsted hver dag. Så da jobber man vel ikke da? Merkelig tankesett av folk. De som jobber på kontor gjør vel det samme som meg eller? Skriver til krampa tar dem og så skriver de litt til, eller gjør de ikke? Som freelands er i hvert fall ikke jeg respektert av alle skjønner jeg. Ja, jeg har det godt, men det rare er at i perioder jobber jeg mer enn åtte timer hver dag, men jeg fordeler det over hele dagen. Jeg kan gå til en venninne om jeg vil, jeg kan trimme midt på dagen og jeg kan sette meg litt lenger med en kopp kaffe i solveggen. Fleksitid kalles det av de som “jobber”, men jeg er jo bare hjemme. Men jeg blåser i dem, for jeg vet selv hva jeg gjør, og det er det viktigste. Hva mener du, er det ikke jobb når man arbeider hjemmefra? Må man ut, for at det skal kalles jobb tro?

#foto “#jobb

God morgen!


Ikke alle uker er like enkle å starte. I natt ble det fryktelig dårlig med søvn. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det vel når varmen holder i seg natten igjennom, og vi ikke er vant til det. Da er det godt med frokost og en smilende brødskive, pluss kaffe, for å komme i gang. Her ble det fiskepudding med litt tilbehør, og det smakte!


Nei, dette er ikke min hage!!! Men noen har det så fint i disse dager. Hvert år sier jeg at jeg skal så det sammen om våren, men jeg glemmer det likevel. Så enkelt kan det bli bugnende i august. 


Ellers har vi hatt så vakre kvelder. Nå er et sagt at regnet skal komme i løpet av dagen. Da er jeg glad for at jeg har nytt sola så lenge det varte. Ha en herlig dag, uansett vær!

#foto

Bitteliten!


Hurra for Bitteliten, for han ble født i dag! 


Jeg fant en rund, hvit, rar bit på bakken. Jeg ble fortalt at det enten var en bit av en blokk som het Siporeks eller Ytong. Samme hva det heter, jeg fant ut at jeg kunne skjære i det med kniven min. Ja, jeg har forsøkt det før, med hell synes jeg.En times tid senere, var Bitteliten født. Han fikk dette navnet for at han nettopp var så liten!


Morsomt var det. Han var litt rund i førsten. Jeg måtte hente en stoppenål til slutt for å få til de små detaljene. 


Så i dag er det Bittelitens dag. Han ble født akkurat denne lørdagen, skåret ut av en bit  som lå på bakken. Nå skal han dyppes i litt lim og maling, så holde han seg nok i mange år framover. 

#kunst #foto

Solnedgang og makrell.


Kvelden i går var så vakker. Vi var nede ved vannkanten og mannen prøvde fiskelykken! Tre makrell ble det til kveldsmat. Solnedgangen var så fargesprakende at jeg tok alt for mange bilder.


Sånne kvelden må man  jo ta med seg. Med tjue varmegrader til langt utover, var det deilig å bare sitte der og nyte.


Det ble ikke bare makrell. Se her da, for en raring. Horngjel heter den visst. Noen kaller den nebbsild! Den har nebb, skinner som en sild eller makrellen og ser ut som en orm. De sier den er god til fiskesuppe, men vi slapp dem pent ut igjen.


Etter solnedgangen kom nattelyset med en halv måne, pluss mygg og knott. Da var det hjem og steke fisk. Som vi koste oss både med turen og med maten. Sånne dager er fine å tenke på til vinteren når kulda biter i nesa!

#foto

Fantasi.


Vi besøkte Stiklestad i sommer, og da spant fantasien min i de gamle stuene. Vil du følge med i mitt lille eventyr?

Det var kveld og kaffekjelen putret over ilden i grua. Inne i soverommet hadde mamma fyrt opp i den gamle etasjeovnen, så det skulle være lunt og fint til lille Oda skal legge seg. Finkoppene ble tatt ned fra skapet og mamma helte i kaffe. Sammen spiser de aftensmat. Pappa hadde ikke kommet hjem enda, for dagene var lange når han jobbet hos godseieren. Oda var urolig, lette i slagbenken, under  bordet, bak kommoden og ropte! Men ingen steder var dukken. “Mamma, dukken min er borte. Har du sett den? Jeg kan ikke sove uten dukken min!” 

Hele dagen hadde mamma vasket klær, så hun sukket tungt. “Spis maten din nå da Oda. Dukken finner vi nok i morgen.Jeg vet ikke helt hvor den ble av da vi holdt på ute i det kalde vannet. Kanskje hun har rømt, fordi hun ikke ville vaske seg? Hun var da ganske skitten eller?” Men da den lille piken begynte å gråte, gikk mamma raskt ut i gangen. Der på toppen av kleshaugen lå filledukken ren og fin. Tørr var hun ikke, men det fikk heller være.


Ikke lenge etter var den lille blå sengen til Oda redd opp med rent sengetøy. Dukken smilte fra hylla i rommet. Hun var fortsatt kliss våt etter at Oda hadde badet henne i vaskebaljen tidligere på dagen. Hadde hun blitt hengt ut i sola, så hadde hun kanskje vært tørr nå, men Oda hadde jo ikke tenkt på det. Hun hadde lagt dukken sammen med mammas stryketøy. Men hun var fornøyd med å ha dukken i rommet. Så nå kunne hun legge seg trygt.  Hun reiste seg i senga og sto på¨tå for å rekke opp til dukken. Hun duftet av såpe! ” I morgen lille dukke. i morgen skal vi leke mer. Sov godt!”


Så lå Oda godt under teppet. Hun smilte og gledet seg til neste dag. Dukken smilte der oppe på hylla og det dryppet koselig i det vannet rant ut fra filledukke og ned på gulvet. Ute på snora blafret enda tøy i vinden.Lydene fikk Oda til å lukke øynene og smile, ikke lenge etter sov hun godt.

#foto

Nyter sensommeren.

Så vakkert det plutselig ble nå denne helga. De sier at det skal fortsette, så vi nyter dagene. I går kveld fikk vi makrell av noen venner, og den ble stekt og spist i solnedgangen. Det smakte.

Men i kveld hadde vi også lyst på noe godt. Da ble det raskt satt en gjærdeig.  Kanelsnurre og rundstykker får det jammen til å dufte godt i huset. Nå gleder jeg meg til ferske rundstykker med ost på. Og kvelden i dag? Den blir vellike fin som i går her hos oss? Litt skyer, men hva gjør det. Det er jo da det blir fine farger!

Men nei, det ble ingen farger??? I hvert fall ikke enda. Grå skyer, hva betyr det tro? Regn? Ja, det gjelder å nyte sensommerdagene, for vi vet visst aldri hva som venter oss i morgen, uansett hva de sier på nyhetene. Ha en herlig kveld, uansett fargespill eller ikke.

#foto