Kveldstanker!


Ja, det er kveld og jeg er sliten, men kan jeg si at jeg er det da? Mange himler litt med øynene når jeg sier at jeg jobber. Jeg er jo hjemme jo, hver dag, nesten! Man jobber ikke da vel? Ikke behøver jeg å “style” meg opp, ikke behøver jeg å smøre matpakke og ikke behøver jeg å kjøre avsted hver dag. Så da jobber man vel ikke da? Merkelig tankesett av folk. De som jobber på kontor gjør vel det samme som meg eller? Skriver til krampa tar dem og så skriver de litt til, eller gjør de ikke? Som freelands er i hvert fall ikke jeg respektert av alle skjønner jeg. Ja, jeg har det godt, men det rare er at i perioder jobber jeg mer enn åtte timer hver dag, men jeg fordeler det over hele dagen. Jeg kan gå til en venninne om jeg vil, jeg kan trimme midt på dagen og jeg kan sette meg litt lenger med en kopp kaffe i solveggen. Fleksitid kalles det av de som “jobber”, men jeg er jo bare hjemme. Men jeg blåser i dem, for jeg vet selv hva jeg gjør, og det er det viktigste. Hva mener du, er det ikke jobb når man arbeider hjemmefra? Må man ut, for at det skal kalles jobb tro?

#foto “#jobb

God morgen!


Ikke alle uker er like enkle å starte. I natt ble det fryktelig dårlig med søvn. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det vel når varmen holder i seg natten igjennom, og vi ikke er vant til det. Da er det godt med frokost og en smilende brødskive, pluss kaffe, for å komme i gang. Her ble det fiskepudding med litt tilbehør, og det smakte!


Nei, dette er ikke min hage!!! Men noen har det så fint i disse dager. Hvert år sier jeg at jeg skal så det sammen om våren, men jeg glemmer det likevel. Så enkelt kan det bli bugnende i august. 


Ellers har vi hatt så vakre kvelder. Nå er et sagt at regnet skal komme i løpet av dagen. Da er jeg glad for at jeg har nytt sola så lenge det varte. Ha en herlig dag, uansett vær!

#foto

Bitteliten!


Hurra for Bitteliten, for han ble født i dag! 


Jeg fant en rund, hvit, rar bit på bakken. Jeg ble fortalt at det enten var en bit av en blokk som het Siporeks eller Ytong. Samme hva det heter, jeg fant ut at jeg kunne skjære i det med kniven min. Ja, jeg har forsøkt det før, med hell synes jeg.En times tid senere, var Bitteliten født. Han fikk dette navnet for at han nettopp var så liten!


Morsomt var det. Han var litt rund i førsten. Jeg måtte hente en stoppenål til slutt for å få til de små detaljene. 


Så i dag er det Bittelitens dag. Han ble født akkurat denne lørdagen, skåret ut av en bit  som lå på bakken. Nå skal han dyppes i litt lim og maling, så holde han seg nok i mange år framover. 

#kunst #foto

Solnedgang og makrell.


Kvelden i går var så vakker. Vi var nede ved vannkanten og mannen prøvde fiskelykken! Tre makrell ble det til kveldsmat. Solnedgangen var så fargesprakende at jeg tok alt for mange bilder.


Sånne kvelden må man  jo ta med seg. Med tjue varmegrader til langt utover, var det deilig å bare sitte der og nyte.


Det ble ikke bare makrell. Se her da, for en raring. Horngjel heter den visst. Noen kaller den nebbsild! Den har nebb, skinner som en sild eller makrellen og ser ut som en orm. De sier den er god til fiskesuppe, men vi slapp dem pent ut igjen.


Etter solnedgangen kom nattelyset med en halv måne, pluss mygg og knott. Da var det hjem og steke fisk. Som vi koste oss både med turen og med maten. Sånne dager er fine å tenke på til vinteren når kulda biter i nesa!

#foto

Fantasi.


Vi besøkte Stiklestad i sommer, og da spant fantasien min i de gamle stuene. Vil du følge med i mitt lille eventyr?

Det var kveld og kaffekjelen putret over ilden i grua. Inne i soverommet hadde mamma fyrt opp i den gamle etasjeovnen, så det skulle være lunt og fint til lille Oda skal legge seg. Finkoppene ble tatt ned fra skapet og mamma helte i kaffe. Sammen spiser de aftensmat. Pappa hadde ikke kommet hjem enda, for dagene var lange når han jobbet hos godseieren. Oda var urolig, lette i slagbenken, under  bordet, bak kommoden og ropte! Men ingen steder var dukken. “Mamma, dukken min er borte. Har du sett den? Jeg kan ikke sove uten dukken min!” 

Hele dagen hadde mamma vasket klær, så hun sukket tungt. “Spis maten din nå da Oda. Dukken finner vi nok i morgen.Jeg vet ikke helt hvor den ble av da vi holdt på ute i det kalde vannet. Kanskje hun har rømt, fordi hun ikke ville vaske seg? Hun var da ganske skitten eller?” Men da den lille piken begynte å gråte, gikk mamma raskt ut i gangen. Der på toppen av kleshaugen lå filledukken ren og fin. Tørr var hun ikke, men det fikk heller være.


Ikke lenge etter var den lille blå sengen til Oda redd opp med rent sengetøy. Dukken smilte fra hylla i rommet. Hun var fortsatt kliss våt etter at Oda hadde badet henne i vaskebaljen tidligere på dagen. Hadde hun blitt hengt ut i sola, så hadde hun kanskje vært tørr nå, men Oda hadde jo ikke tenkt på det. Hun hadde lagt dukken sammen med mammas stryketøy. Men hun var fornøyd med å ha dukken i rommet. Så nå kunne hun legge seg trygt.  Hun reiste seg i senga og sto på¨tå for å rekke opp til dukken. Hun duftet av såpe! ” I morgen lille dukke. i morgen skal vi leke mer. Sov godt!”


Så lå Oda godt under teppet. Hun smilte og gledet seg til neste dag. Dukken smilte der oppe på hylla og det dryppet koselig i det vannet rant ut fra filledukke og ned på gulvet. Ute på snora blafret enda tøy i vinden.Lydene fikk Oda til å lukke øynene og smile, ikke lenge etter sov hun godt.

#foto

Nyter sensommeren.

Så vakkert det plutselig ble nå denne helga. De sier at det skal fortsette, så vi nyter dagene. I går kveld fikk vi makrell av noen venner, og den ble stekt og spist i solnedgangen. Det smakte.

Men i kveld hadde vi også lyst på noe godt. Da ble det raskt satt en gjærdeig.  Kanelsnurre og rundstykker får det jammen til å dufte godt i huset. Nå gleder jeg meg til ferske rundstykker med ost på. Og kvelden i dag? Den blir vellike fin som i går her hos oss? Litt skyer, men hva gjør det. Det er jo da det blir fine farger!

Men nei, det ble ingen farger??? I hvert fall ikke enda. Grå skyer, hva betyr det tro? Regn? Ja, det gjelder å nyte sensommerdagene, for vi vet visst aldri hva som venter oss i morgen, uansett hva de sier på nyhetene. Ha en herlig kveld, uansett fargespill eller ikke.

#foto

Smögen er herlig!

For et vær, og for en helg. Smögen viste seg fra sin beste side da vi kom hit i går. Følte virkelig at det var sommer. 


Middag spiste vi på en fiskerestaurant på brygga, og det smakte. Jeg spiste torskerygg med blomkålmos! Se for en fin idé  til saltkar. En krukke med salt, og så et blåskjell som skje!

I dag var det båttur med vennene våre til fyret på Hållö. Der var det bryllup, så bittesmå brudepiker lekte på svabergene, og om du ser godt etter på det bildet med fyret, ser du brudeparet danse foran sin fotograf!

Her i Smögen vokser det røde vannliljer på et par steder. Gjett om jeg ikke måtte krype i vannkanten for å fotografere.

Vakkert! Mange går rett forbi og oppdager det ikke, men den som går med kamera på jakt, finner mye rart!

Jeg fant disse bærene! Er det tranebær tro? Innimellom vokste solduggen og den er også spennende. Om en flue lander på den blomsten, blir den sittende fast i klisterdråpene og spist!


Det regner litt innimellom i Smögen i kveld, men det er greit Alt speiler seg, og enda er ikke helga over. Kos dere videre og nyt resten av helga.

#foto

Hun er ikke sann, den Frodithen!!!!


Pakke i posten, igjen, fra verdens beste snuppetupp. Frodith selvfølgelig! Men jeg må si det rett ut, at jeg er like glad i denne lille lerken om hun sender gaver eller ikke!!!!!!! Men en ny sminkepung trengte jeg faktisk! Herlige farger var det på den også. Kjempeglad. Tusen hjertelig. Jeg hadde helt glemt at hun lovet premier, så det var en overraskelse i posten. Søte Frodith, tusen takk! Stikk innom henne dere, for der skjer det masse festlig! Du finner henne HER!

 

 

Minner….

I helga som var besøkte jeg mitt barndoms rike. Herlig å gå innover i kjente landskap. Men hjelp som stiene gror igjen. Skogen bugnet nå av bær, sopp og blomster, så det var fint å vandre innover under grantrærne og kjenne duften av kvae og mose. 

Søsteren min hadde fødselsdag og det ble feiret i fjøset der hjemme! Tenk da jeg var liten var det kuer, kalver og griser i disse rommene.  Men nå er det familien helt private lille “selskapslokale”.Ingen melk blir lenger helt i melkesilen, så den tok vare på kaffeposene.

Søsteren er flinkt il å dekorere, så jammen ble det fint med Norgesglass med lys, blomster fra hagen og bilder på veggene. Pluss ski!

Morsomt å se hva man brukte før i tiden. Skisko i lær og treski med rottefellabindinger, pluss mye annet. Vi pratet barndom, spiste god mat og hygget oss. Nok en gang fikk jeg nye minner.

#foto

Hjemme alene!

Nok et blomsterbilde tenker du vel nå, men jeg kunne ikke ta bilder av det jeg drev med. Tenk i dag er jeg hjemme helt alene. Det har ikke skjedd på mange måneder. Jeg burde nyte dagen, spille min favorittmusikk, lage mat jeg liker, legge meg i badekaret med masse såpeskum, sitte i sola, lese en koselig bok eller noe annet bare for meg selv. Men hva har jeg gjort? Tatt “kostevalsen”!  Benken fløt av oppvask, det var skifting av sengetøy på våre og gjestesenger, rydding av inneblomster som ikke har hatt det så godt i sommer, klesvask og enda gjenstår strykingen.  Etter et par timer, synes jeg det slett ikke er så ille lenger. Merkelig det der. Jeg har hjemmekontor, men orker ikke se på alt rotet når jeg skal jobbe. Da er det bedre å “skuffe” unna litt ,og så har jeg ro i hjertet etterpå. Phuuu, nå er jeg svett og varm, sola skinner og jeg er sååååååå tilfreds med meg selv. Håper også du har en fin dag. Her blir det kaffe nå, før  jobben kaller.  

#foto