Knust!

Knuser du saker og ting i mellom, eller føler du deg selv som knust av og til? Jeg fant noen ord om det på nett for en stund siden, så det er ikke mine egne tanker. Ordlyden husker jeg ikke helt, men jeg skriver det sånn jeg minnes det.

“Om du knuser en krukke av keramikk og limer den sammen med gull eller sølv, blir det til noe helt nytt. Den reparerte krukken bli sterk og vakker igjen. Men sårbarheten blir synlig! Det er mye som ikke er synlig for andre. Krukken er reparert og fremstår som ny og vakker igjen. Men det er mye som ikke er så synlig for de som ikke kjenner forhistorien.”

Vi skal være stolt av våre arr, for det er en egen skjønnhet i å feile, falle og så reise seg igjen, tenker jeg.

Mye klin…..

Det gjelder jo å lage mat som frister. I dag forsøkte jeg meg på brokkolikaker. Oppskriften jeg brukte fra nett, fungerte ikke. Jeg fikset min egen til slutt. Deigen må jo henge sammen! Da ble det egg i mine. Jeg smakte de alene, og det var greit. Ikke mer enn det. Men sammen med makrell i tomat til lunsjen smakte det godt. Men om jeg lager det igjen? Tror ikke det. Alt for mye klin til så lite piff liksom. Pluss oppvask etterpå! Jeg spiser like gjerne kokt brokkoli med eggehakk og makrell i tomat jeg. Men det er klart, det er jo litt morsomt med grønne kaker til pynt! Kanskje barn vil synes det er spennende sammen med stekt fisk?

BROKKOLIKAKER

1 brokkoli

1 ss linfrø

2 ss solsikkekjerner

1 ss maisenna

1/2 hakket løk

3 egg

1 ts tørr basilikum og oregano

3 ss lettrømme

Smak til med salt og pepper

Bruk smør eller olje til steking

Del opp brokkolien i biter, stilken også. Kjør sammen alt i hurtigmikseren og la det svelle en kvarter. Lag burgere og stek de gylne. Legg de på en stekeplate med bakepapir og etterstek den ved 180 grader i ca. 10 minutter. Server burgerne med salat og løkringer i et pitabrød eller bruk de ved siden av stekt fisk eller makrell i tomat.

Lesetid i våren!

Liker du å lese? Det gjør jeg, men jeg liker å skrive også. Men det morsomste er å dele det jeg har skrevet med andre. Det er ganske så kjedelig å bare skrive for meg selv.

Bøker som deles på nett, blir aldri utsolgt. Vil du lese historien om Lana fra barn til tenåring, så kan jeg sende deg en fil med manuset for en hundrelapp. Ja, jeg må ha litt betalt, for man skriver ikke en hel bok på et øyeblikk. Å gi den ut i papirutgave, har jeg slett ikke råd til. Jeg trykte opp til meg selv. Om du vil kjøpe dette og lese det som en e-bok, får du alt samlet i ett manus. Gi meg beskjed i messenger om du er interessert.

Her kan du se litt mer.

MIN GLEDE

Når man skal begrense seg med alt, er det ikke lett. Familien har lyst på noe godt, fet mat eller kaker. De ønsker nok å ha det som vi hadde før, med søtsaker og kos. Men det går jo ikke for meg? Nei, jeg er ikke alene her i huset, så jeg må ta hensyn til det. Jeg kan ikke tvinge alle andre til å leve med minimalt med sukker og fett, masse trim og sunne valg. Valget er MITT. Jeg har god støtte av mine, og det er jeg glad for. Ingen spør lenger hvorfor jeg vil ha vann til maten. Ingen bryr seg om jeg ikke forsyner meg av kaker og snop. Men det er fryktelig vanskelig å ha besøk, servere andre og ikke kunne spise som jeg gjorde før. Jeg står der i matlagingen og blir sulten jeg også. Bordet blir dekket til sultne mennesker, og jeg må begrense meg. Men jeg lurer meg til å droppe en god del sukker og fett i maten vår!!!! Festlig.

Noen dager synes jeg nesten synd på meg selv. Men så tenker jeg meg godt om. Det er da ikke for dem jeg gjør dette. Jeg gjør det for MEG!

Innen sommeren skal jeg passe flere av de klærne jeg liker i skapet. Det hjelper det hjelper! Snart kan jeg bruke olaskjolen! Jeg prøve festdraktskjørtet i kveld. Jeg fikk igjen knappe! Hurra!!!! Men bunadskjorta er det ikke plass til nede i det skjørtet, enda. Jeg måtte le av glede. For to måneder siden forsøkte jeg også, og da var det mer enn fem centimeter før knapp og knapphull nærmet seg over hodet. Innen sommeren skal jeg ha normal BMI og normalt blodtrykk. Festdrakten skal på til 17.mai. Basta! MIN GLEDE!

Deppa.

Skikkelig deppa, og lei. Ja, jeg ble det i dag. Jeg ble så skuffa, for jeg hadde trodd at jeg skulle klare å få ned blodtrykket mitt mer på åtte uker. Det har virkelig vært et strev. Særlig de første ukene.

Da jeg kom hjem fra legen hadde jeg lyst på godteri og sjokolade. Trøst? Ja, det var vel det jeg søkte. Det satt lagt inne å overbevise meg selv om at det ikke var videre lurt. Det var da slett ikke lørdag, og ikke var det noe å feire heller. Skulle jeg smelle i meg godsakene og angre etterpå? Jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg må fortsette. Noen dager er man deppa og andre dager ikke. Sånn er det bare. Det er livet!Jeg lagde mat til oss og spiste, for det var det jeg trengte. Jeg var sulten! Ovnsbakte rotgrønnsaker og litt olivenolje, pluss rent svinekjøtt. Mannen fikk en god saus til, og jeg fikk masse isbergsalat. Det ble så godt, og jeg var glad igjen. Mat må man ha, for ikke å la seg friste av alt annet.

Etterpå har det gått mye bedre. Jeg er slett ikke fornøyd med resultatet i dag. Jeg vet ikke om legen var særlig overbevist om jeg ville klare å fortsette dietten heller? Vi måtte gå inn journalen min i å se hva jeg gjorde for to år siden, da alt var fint. Det hadde tatt flere måneder å få ned blodtrykket den gangen, før det stabiliserte seg. Nå har jeg hatt høyt blodtrykk siden tidlig i høst, og jeg har jobbet mot en bedring i bare åtte uker. Nei, det nytter ikke å sutre, jeg må fortsette. Klart jeg kan være litt deppa i dag, men så er det nok tenker jeg. Fram med frukt, grønnsakene og friskt mot, og nå går jeg ut på en trimtur i kvelden.

Helse, del 9

Så var jeg i mål etter disse åtte ukene eller? I mål? Nei, slett ikke. Dette er en livstilendringen, men jeg har hatt min kontrolltime hos lege i dag. Hva tror du? Klarte jeg å få ned blodtrykket på åtte uker?

Nei, det ble ikke som jeg drømte om! Men med en tapper innsats, gikk det litt bedre enn sist. Det gikk ned, men ikke nok! Jeg er likevel superstolt av meg. Men å gå tilbake til sånn jeg har levd før? Nei, det kan jeg ikke tillate. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.

Jeg har som første mål videre å komme ned til normal BMI. Pluss ned med det dumme blodtrykket. Enda er det flere kilo igjen, enda er det mer jeg kan gjøre. Men det fine er, at nå har jeg beholdt motivasjonen. Jeg har gjort en avtale med meg selv, om bedre helse og bedre livsstil. Så får det bli sånn.

Noen rundt meg mener det bare er å starte med medisiner. Men når legen sier at jeg kan klare det selv, uten tabletter,  så SKAL jeg det! Jeg har selv satt meg i denne dumme situasjonen, og blodtrykket steg til leie høyder nok en gang. Det er min plikt for meg selv, å få det ned igjen. Jeg VIL ikke ha tabletter, når jeg kan fikse det selv, med bedre mat og mer trim. Strevsomt? JA!

Men ingen av oss trenger mer inntak av mat, enn det vi forbruker. Jeg har gode forbilder både her på blogg, og i det virkelige liv. Med ganske enkle grep, kan man forbedre seg, selv om man er ung eller gammel. Det er nemlig aldri for sent å begynne med nye takter. Tusen takk for herlig oppbacking av dere her på bloggen. Uten dere, vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Dere er gull!

Gruer meg skikkelig…..

I kveld føler jeg at det gror bekymringskvister ut av hodet på meg. Jeg gruer meg til i morgen. Jeg skal få dommen min da. Hvilken dom tenker du sikkert? Om jeg kan slippe unne blodtrykkstabletter etter åtte uker med bedre livsstil. Er det nok med åtte uker? Aner ikke. Jeg får forsøke å tenke positivt.

Klarer jeg det, så skal jeg strekke BEGGE hendene i været og gratulere meg selv. I kveld våger jeg bare å løfte en hånd. Kanskje går det bra i morgen og kanskje ikke…….

Morsomme blomster….

Til SOLLIV! Og til dere andre! Måtte bare legge ut bilder av gulveis, selv om det er en god stund innen de blomster i fjorårsgresset. Takket være Solliv, så fant jeg fram bildene mine fra et par år tilbake. Så vakkert det er med gule hvitveis. Jeg tror ikke de vokser i nærheten av meg, men man kan aldri vite. Disse har jeg fotografert nær København. Jeg vet det vokser gulveis på Eidsvoll i hvert fall. Artig med blomstenes variasjon.

På samme sted fant jeg disse med dusk i midten. Doble hvitveis er lekkert! Det finnes også rosa og grønnprikkede.  Noen av blomstene til hvitveisen har mange kronblader, og andre det riktige antallet med seks blader. Men gulveisen, den ser det ut som har bare fem kronblader. Artig å studere litt i naturen.

Grønnprikkede er stilige. De har fått en sopp på seg, gjerne fra rogn. Disse hvitveisene er store og kraftige med prikker både på blader og blomster. Om du går inn på bloggen min HER fra 2015, så kan du se mer om grønnprikkede hvitveis.

Mars er herlig!

For en lykke å ha krokus i blomsterbedet. Nydelige vårtegn!

En gul sommerfugl så jeg i hagen, men den fikk jeg ikke bilde av. Ikke bier er det  enda i alt det gule pollenet, men ei flue kom fram i sola.

Jeg har plantet vårlyng i krukka på terrassen sammen med minipåskeliljer. Nå er det bare å vente på at de gule blomstene skal sprette ut. Mars er herlig.