Gjett om det dufter om dagen i nabolaget her. Det er så mye syrin i år, og de er så vakre. Inne på skogen, på en gammel plass står det en diger buske og det dufter lenge før man nærmer seg i kvelden. Det er skikkelig vår nå, men enda er det faktisk en del busker som ikke har blitt grønne enda her hos oss. Men det kommer det kommer…..
Endelig var sauer og lam på plass inne på skogen. Alltid koselig å se dem. Først hørte jeg dem da. Jeg gikk langs gjerdet innover, og plutselig sto de der, en mamma og hennes to søte.
Ikke vet jeg hvor ville disse sauene er, men jeg holdt meg på utsiden av gjerdet.
Det var vel klokt da resten av gjengen dukket opp. Koselig å se dem på avstand, men når det ikke er sauer jeg kjenner, så holder jeg avstand. Skikkelig vårglede å se dem.
Hurra! Ferdig hos tannlegen! Null hull! Det må feires! Jeg gruer meg hver gang, selv om jeg ikke har grunn til det lenger, og er overlykkelig når jeg kan gå ut igjen. Med null hull føles det som om jeg svever! Men tenk så heldige vi er som kan gå til tannlegen og sjekke om alt er i orden, uten smerter. Om vi vil, får vi bedøvelse, og tannlegene av i dag er både omsorgsfulle og forsiktige. Maskinene de bruker jobber lynfort, og kan ikke sammenlignes med mine første tannlegebesøk for en evighet siden. Jeg husker det som om det var i går.
Jeg var vel rundt fem år. Det var en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter. Så i dag feirer jeg alle snille tannleger og alle nye maskiner, bedøvelse og NULL HULL!
Dagene går mot sommer. Jeg jobber fortsatt med helse og livstil. Denne uken var det ingen fremgang på vekta, men det får bare være. Jeg jobber videre likevel. Etter en vakker 17. mai og en veldig sosial helg etterpå, kan man ikke forvente all verden. Men jeg er fortsatt motivert, og det kjennes godt. Balansen er mye bedre nå, og jammen klarte jeg ikke sånn der “armene på ryggen” som Mette gjør også. Venstre skuldra mi har vært så vondt i snart to år, men med trening er jeg tilbake til normalen. Litt hver dag, så går det seg til. Jeg falt på isen den gangen for lenge siden, og har strevd med å løfte armen, nå klarer jeg det uten problemer. I dag ble det en lang morgentur, for det skulle bli regn siden i dag.
Til lunsj gledet jeg meg selv med pannekaker med hjemmelaget multesaus, rosiner, solsikkekjerner og kokos på Ladys fine tallerken. “Never let go of your dreams” står det der, og det er så sant. Jeg drømmer om så mye, og det er godt å ha fremtidsdrømmer igjen. Helsen min er viktig og den skal jeg prioritere selv om jeg skal ha litt fri nå. Joggeskoa er med….
I dag gikk jeg en morgentur i skogen. Der fant jeg ei gammel bøtte, og så var tankene mine i gang igjen. Jeg så for meg noe fra gamle tider. Ei budeie som bar bøtta av sted til sommerfjøset for å melke. Først blåste hun på lur for å lokke til seg dyra.Hennes morgenstund startet tidlig, og ekkoet fra gamle dager satt i skogen omkring der denne bøtta lå i mosen.
Når melkingen var over var det tilbake til huset, og så skulle melken separerer. Det ble laget både smør og ost.
Etterpå vandret hun kanskje ut for å se til dyra, lytte til fuglenes sang og plukke myrull i de fuktige områdene bak sommerfjøset. Tenker du sånn om du finner noe i fra svunne tider?
Kanskje du lurer på hvor mye forberedelser som må til for å ta sånne bilder? Jeg hadde en anorakk på meg og et stort tynt sjal i halsen, pluss at jeg hadde et tynt pynteskjerf til genseren min. Jeg hadde ikke planlagt dette i det hele tatt. Pynteskjerfet ble skaut, det store sjalet ble skjørt sammen med anorakken som jeg knyttet armene på bak på ryggen som til et forkle, og så var det klart. Med farger ser det ganske bedrøvelig ut, men i sorthvitt synes jeg det fungerte.
Hvordan kommer man på topp i livet? Det er en jobb det, samme hva du sier. Det nytter ikke å gjemme seg. Nå snakker jeg litt sånn symbolsk da. Om du holder deg lavt i terrenget vil du oppdage småkryp og lunhet, men det er på toppene det blåser friskt og du får oversikt vel?
Pakk sekken med alle problemene og kom det til topps. Om du er heldig får du med deg solens gang, eller kanskje regnbuen. Om du klarer å komme deg opp, kan du slenge den dumme sekken langt vekk, og danse ned igjen i dalen. Har du først fått oversikt, er det godt å hvile seg under tunge trær og studere maurene som lever litt vanlige liv der i skogbunnen. «Gå til mauren å bli vis”, heter det. Disse ordene er ofte brukt for å vise oss hvordan vi kan lære noe. Ingen maur sitter stille og lar livet passere. Nei, de jobber med sitt, til de er fornøyde. Til topps!
Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.
Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?
Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.
For tiden er jeg på etterskudd med alt! Jeg fatter ikke hvordan det har blitt? Det er akkurat som om Gud snurrer jorda raskere. Døgnet har i hvert fall ikke nok timer for meg. Epletrærne blomstrer allerede og det er liv overalt i naturen. Nå har strutesbregnene rullet ut sine blader og jeg rakk ikke å plukke dem i rett tid. De smaker jo som den beste asparges når de er nye. Nå har de blitt lange og vakre, før de ruller seg helt ut. Sånn de er nå, synes jeg de ligner dansende damer! Men jeg er altså på etterskudd. Ikke rekker jeg å gå turene jeg vil, ikke rekker jeg å rydde som jeg bør og ikke rekker jeg snart å blogge heller. Tror det skal bli supergodt å få noen dager fri nå, og ikke behøve å tenke på alt jeg er på etterskudd med. Kanskje rekker jeg det jeg skal til høsten? Ikke vet jeg…..
Ja, det ble bakst igjen. Her går det unna. Gjester kommer, og da må det jo være litt godt å forsyne seg med. Det ble en full fart pavlova med gul krem og kremfløte. Den serverer jeg med en jordbærsaus. Så ble det et sjokoladekake til barna. Jeg rekker ikke stort av blogg med så mange festdager i mai, men sånn er det alltid. Rakk ikke stort med pynting av kaker heller. Ikke hadde jeg igjen friske bær, ikke hadde jeg konfekt eller mer sukkerpasta. Men bare det smaker, så er vel det det samme. Nyt lørdagen dere!
