Ærfuglmamma
Lykke å se ærfuglmamma med ungene sine i dag. Tre herlige nøster etter henne i vannet. Sier ikke mer jeg!!!
Løvetann
Langfri!
Kakefristelser.
Noe så godt som marengskake. Heldige meg fikk spise det som var igjen i bollen etterpå om jeg vil. Jeg bakte den i går, og nå ligger kaken der og venter på gul krem, pisket krem og bær til i kveld.
Lampeskjermmoro
Nå har denne skjermen gjort jobben sin for meg. Den har ligget på loftet noen år og tekstilen var helt skjør. Ikke mer å samle på tenkte jeg. men så fjernet jeg det silkestoffet og hva fant jeg da?
Blomstrende fredag
Ønsker dere alle en blomstrende, vakker fredag! Juni leverer med blomster og god duft.
Spurveungene er allerede store og det går mot sommer…..
Lær å lage bilde.
Legg blomstene med framsiden ned på arket. Noen legger over tørkepapir, men jeg liker plast, for da ser jeg hva jeg gjør. Så er det bare å banke i vei. Ikke for hardt og ikke for forsiktig, men akkurat nok til at blomstene slipper opp litt på fargene. Stemor kan anbefales. Det gule her er minipåskeliljer. Men husk å legge noe under, så du ikke banker merker i bordet! Jeg brukte en tykt pledd.
Junivibber
I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……
Opp og ned..
Sånn er livet, opp og ned. Jeg føler at jeg surrer rundt ned i en diger dal om dagen. Men jeg skal da jammen klatre opp til toppen igjen. Det vil bare ta litt tid. Jeg gir meg ikke!!!!! Sommertøyet er tatt fram og gått over for det er juni!Men humøret er mye bedre i dag, selv om jeg har vært engstelig, redd og litt sint. Bilen streiket nemlig helt. Ikke tale om at den ville være snill. Den hoppet som en kenguru, og jeg har ikke hatt på kengurubensin altså. Så skrapet det til som om alle hjul var løse, eller bremseskoene falt av. Ikke annet å gjøre enn å ringe sjefen i huset. Men jeg måtte kjøre den hjem selv! Hjelp, så redd jeg var for den ville ikke i oppoverbakkene. Men, jeg kom hjem, og vi fikk ringt verkstedet. “Ikke kjør”, var det de sa. Ja, vel, så er det bare å vente på hjelp da. Uten bil er det ikke lett, men det går vel det også. Mest spennende er det jo om de kan fikse det ,og hvor dyrt det blir? Sommerferiekonto? Jammen sa jeg smør……