I dag ble det en tur inn i eventyrskogen. Det er spådd kuldegrader og kanskje snø mot helga. Da er det ikke lenger lett å finne mose eller kongler. Sola lyste litt i skylaget og det ble nesten vinterhimmel av det. I bakkehellinga ligger det mengder av digre steiner og der fant jeg mer mose enn hva jeg trenger i hele livet.
Jeg plukket av litt her og der, og så var mosen klar. Skogbunn og mose er vakkert. Se det spindelvevet med dråper i midten da. Helt eventyrlig!
Så var det grankvister. I kanten av stiene i furuskogen vokser det i mengder av små grantrær. Innimellom blir alle de hugd ned, for at furua skal få vokse seg rett og fin. Nye kommer stadig. Her er det ikke farlig om jeg tar noe her og der. Når det står tre graner sammen, så tar jeg en. Det synes ikke det, og bort skal de etter hvert likevel. Men det er lurt å snakke med de som eier skogen før du starter, som regel forteller de deg hva du kan forsyne deg med, med et smil Vi har veikantene fulle av små trær også, så her er det mer enn nok. Men jeg holder på å klø meg fordervet av gran. Derfor har jeg kunstig juletre. I dag glemte jeg hansker, og det straffes. Men nå har jeg fått i hus det jeg trengte for i år der ute på terrassen. Litt senere skal det på plass her og der, og noe av mosen og konglene skal inn. Det er det mest morsomme det, å pynte opp.
Nei, dette er ikke ferdig, men en test. Jeg fikk lyst til å lage trær av noe papir jeg hadde liggende. Det er rester etter korrekturark til årets julehefte JULESTEMNING. Du finner informasjon om heftet mitt HER.
Men det var papirtrær jeg skulle vise. Jeg lagde kremmer hus av to og tre ark og feste de med papirteip, før jeg brette det inn i bunnen. Noen satte jeg flere kremmerhus over hverandre. Noen ble korte og andre lange.
Husene hadde jeg fra før, og de skal kanskje få litt mer hvitt på takene. Enda er det bare et prøveprosjekt. En liten by kan det kanskje bli, eller en kirke med noen hus ved siden av? Med en lysslynge, mose og litt bomull så kan det pynte opp i et vindu kanskje. Hva synes du om tanken? Jeg må la det vente litt nå, men et eller annet blir det av dette. Snart advent.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
I dag har tåka seilt over takene hos oss. Litt annerledes enn lørdagen da vi hadde 15 pluss og sol som varmet. Men det er fint med tåke også. Drømmetåke, som lager spennende lys i naturen, skjuler og dekker for så å vise fram noen trær og greiner. Ikke mye til kulde enda her, men det kommer vel kanskje snart.
For noen dager siden hadde vi en sånn solnedgang. I dag ble det bare mørkt uten at det lyste i skyene. Nå blir det spennende hva neste uke bringer. Men vi får ta det vi får med et smil-
Jeg rakk både det ene og det andre. Julekubben ble pyntet med sopp i marsipan. Jeg burde hatt sukkerpasta for å få stilkene hvit, men det får bli en annen gang. Jeg malte soppene med konditorfarge og trykte inn små hvite sukkerkuler her og der. Litt sukkerbrød ble til skogbunn, så drysset jeg over litt grønnfarget kokos og et dryss av melis. Melisen fikk det til å se ut som om det hadde snødd litt. Jeg ble veldig fornøyd. Til jul kan jeg jo lage den om igjen, og da ta med nissen!
Eplekaken er også klar, for det er jo farsdag. Her er det ikke noe sånt gaveopplegg. Vi samles med våre, og spiser mat og kaker. Gleder meg.
Nå er alt klart til ettermiddagen. Kaker er klare, karrigryta står og putrer på ovnen og det er bare å koke ris for meg. Gratulerer til alle fedre der ute. Nyt dagen og tenk litt også på de som levde før oss. Min far er for lengst borte, men slett ikke glemt. Han elsket at vi kom hjem på farsdag som min mann liker at våre barn kommer innom om de kan.
Ligner det? Et vedtre? Sier du det? Vedtre? Jeg sier det, og dette skulle bli en kake som skal minner om et vedtre i skogen. Det lignet mer når jeg fikk på sjokoladesmørkremen. Det heter visst Bûche de Noël, som betyr noe sånt som en julekubbe. Den kan pyntes på mange måter og jeg tenkte sopp, løv og en liten hagenisse. Noen deler den på skrå og setter inn det ene stykket som en kvist, men det gjorde ikke jeg denne gangen. Det fikk bli farsdagskake. Noen liker jo sjokolade kake og andre eplekake, så da har jeg begge deler i morgen. Vedtre med pynt får jeg visst fikse en annen gang. Man rekker ikke alt eller, gjør jeg????
Har du en favorittrett? Jeg har mange, og dette er en av dem. Suppe med klot. Vet du ikke hva klot er? Melboller kaller du det kanskje. Da jeg var lite spiste vi om kapp når vi fikk klot. Mammas klot i suppe var og er digre. Jeg lager heller flere, men det er bare jeg som spiser det her i huset. Andre er vant til kjøttboller. Hadde vi suppe hjemme i barndommen, var det enten på kokt på høne eller ku. Så var det masse grønnsaker, og klot. Men denne middagen i dag smakte fortreffelig. Litt jobb å lage kjøttboller, og suppa burde hatt på litt persille til pynt, men jeg koste meg.
November er hvit og grønn for meg. I går forsøkte jeg på hvite papirroser. Jeg fant ideen på Insta. Der var rosene laget av sider i en bok. Litt gulnede ark med bokstaver var nydelig.
Utrolig vakre i hvitt synes jeg. Jeg brukte mellomleggspapir. Da var alle bitene like, og jeg fikk det fint til.
Ni ark av papir ble brettes som på bildene. Så legges tre og tre inni hverandre.
Legg de tre “bunkene” inntil hverandre og snurr på en sånn bindtråd til plastposer eller lignede. Brett ut og start med de første rosebladene. Vreng ut et og ett blad.
Jeg begynte øverst og vrengte alle tre bladene etter hverandre. Så tok jeg motsatt side, og sånn fortsatte jeg til alt var vrengt innover.
Til slutt danderte jeg bladene, så det lignet en rose og rullet hvert blad utover med en strikkepinne. Da ble bladene mye mer levende.
Dette minner meg om min mormor. Hun var en mester i å lage papirroser. Tenk for en jobb hun hadde da hun lagde girlandere til kirken til jul. Meter på meter med grangirlandere bandt hun før de ble pyntet med røde roser i papir. Hvor mange sånne orker jeg å lage? Jeg har brettet to nå. Men jeg skal forsøke å lage noen små og noen store etter hvert. Kanskje jeg klarer å få en bukett med hvite roser til julekveld.
Mange Advent/julehefter JULESTEMNING igjen. Si fra. Du finner informasjon HER!
Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.
Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!
