NISSEJOBB, del 19
19
Men så ble Undis seg selv igjen, og tenkte klart. Bare nå Julle ville hjelpe henne, så kunne de sammen fikse det meste, trodde hun. Snart måtte hun spørre han. Fikk hun ja, så ville hun også feire jul med glede.
Dagene fram mot jul gikk fort. June, Gunnar og Sjur holdt sammen både hjemme og i skolegården. På ettermiddagen gikk de på skøyter på dammen nede på gården og akte i bakken bak låven. Om kvelden var de inne hos hverandre på omgang, spilte spill og gjorde lekser. Stadig var de i låven og klappet kattungene. De ble mer og mer tamme og nissen kniste for seg selv. Det hadde vært en lett jobb med all den hjelpen. Disse kattungen kom til å vokse opp til fine kjæledyr alle sammen. De var snart klare til å forlate både låven og moren sin.
Gunnar hadde fått en liten bror, men han hadde ikke kommet hjem enda. Da var det godt at de andre naboene stilte opp med kos og hygge i advent. Når de var hos Undis eller Magda, kom gjerne Julle også. De voksne skrattet og lo, og Julle hjalp til med både vedbæring og snekkerarbeid. Han hadde lover Undis at han skulle tette taket i huset så det ikke skulle bli verre.
Den kvelden han kom med planker, spiker, plast, presenninger, papp og verktøy, hadde Undis laget en stor lapskausgryte. Magda og Tobias kom også til middag. Det ble en stor gjeng rundet bordet, og Gunnar var så lykkelig som han aldri hadde følt seg før.
«Bare pappa, mamma og lillebroren min kommer hjem, så kan vi være sammen hos oss også. Jeg gleder meg veldig.»
Mens de andre snakket sammen, spikret Julle sammen taket oppe på loftet. Undis var med for å hjelpe til, men det ble mest å se på og prate. Forsiktig nevnte hun på Tobias.
«Tror du han vil flytte nær Magda?»
Julle stoppet opp og smilte.
«Tenk om han kunne det da. Han liker seg sammen med henne. Det kommer til å bli et savn for de begge om de blir boende langt fra hverandre. Ingen av dem har jo sertifikat. Det er ikke lett å bli eldre heller, skjønner jeg.»
Undis vred på seg.
«Hva om vi gjør noe annet. Tror du Tobias kunne tenke seg å overta leiligheten jeg har bestilt? Så kunne June og jeg få bo her i dette huset. Om vi får kjøpe det eller leie det av deg, er det samme. Nå ser jeg at hun trivs, og vennene hennes bor jo her. Skal jeg rykke henne opp fra alt dette, så vet jeg ikke hvordan hun får det?
Fortsetter HER….
Krispikake
Nei, slett ikke. Alt for søtt for meg. Pluss at det var umulig å skjære kaken opp i de perfekte firkanten bitene jeg hadde da jeg var ungdom på syttitallet. Noe må ha skjedd med den Rice Krispien. Men se den fine håndskriften jeg hadde den gangen! Alle skjønner jo hva jeg skriver her. Men det fulgte ikke med forklaring.
En pakke med Delfiafett smeltes i en kjele på svak varme. Så heller du i melis, vaniljesukker og kakao. Rør til alt har løst seg opp og blitt litt avkjølt. Hell i en halv pakke Krispi, ca. 175 g og bland det godt. Følg med når det avkjøles. Når ikke sjokoladen siver ut av det lenger, kan du helle det på et bakepapir og forme det til et rektangel. Avkjøl det, før du skjærer det opp.
Dette var for meg i dag så søtt!!!! Jeg satte de rare bitene sammen og lagde en juletre av det. Søtt ble det da både å se på og å spise. De ujevne bitene la jeg i bokser for spises skal de. Til en kopp kaffe blir det jo godt med en knupp. Alt som ble rester etter den skjæringen, hakket jeg opp og la i et glass med lokk. Jeg tror det skal serveres sammen med riskrem, eller marengs og krem en dag i jula.
NISSEJOBB, del 18
Han pekte på Julle og lo.
«Som dere vet, så har jeg aldri hatt verken kone eller barn. Men han der, Julle, han er det nærmeste jeg kommer sønn, og da kan jeg kanskje få lov til å kalle meg bestefaren til Sjur? Det har jeg alltid drømt om. Men det var ikke det jeg skulle si. Julle er nå eier av denne gården. Han får det i julegave! Jeg har skrevet alt over på han, både husene, skogen og eiendommen, ja hesten og kattene også. Sparepengene mine har jeg tatt selv, for noe må jeg ha å betale for meg med der jeg senere skal bo. Men det var noe jeg lurte på da. Vil dere være like hyggelige og snille mot Julle som dere har vært mot meg tror dere? Og kjenner dere noen som leier ut en varm, koselig leilighet, så si ifra! Nå blir det noen runder rundt juletreet, og så sier jeg god jul!»
Alle barn og de voksne med, klappet og smilte. Så gikk de rundt det store juletreet som Julle hadde satt opp midt på gårdsplassen. De sang så fint og snøen dalte stille ned over skog og hus, mennesker og dyr, naboer, venner og nissen. Nissen Anskar måtte tørke en tåre han også, for nå ville det nok bli forandringer på gården.
Julle sto der helt stille og visste ikke helt hvordan han skulle ta alt dette. Tobias kom bort til han og klemte han inntil seg.
«Du og jeg Julle. Vi er nesten som Alfred og Emil i Emil i Lønneberga vi. Du og jeg. For en glede å overraske deg. Jeg håper du tar det imot med åpne armer. Dette klarer du.»
Magda smilte vemodig hun også. Så rart det ville bli uten hennes kjære venn Tobias her på gården. Men så kom hun til å tenke på at hun selv skulle flytte?
Undis smilte også, for hun hadde fått en ide. Hun så på Julle og han så tilbake med et litt spesielt glimt i øynene. Hun ble litt satt ut, men så tilbake uten å snu seg vekk….
Fortsetter HER…..
Tester og prøver
Noen ganger må jeg bare prøve på ting. Jeg forsøkte meg på pynt på vinduet i går. Først forsøkte jeg å male dette mønsteret på vinduet med surmelk. Joda, det ble som rimfrost, men jeg likte det ikke.
NISSEJOBB, del 17
Sjur smilte da Gunnar kom. Han takket for unnskyldningen og sa det var greit.
«Vi finner nok ut av det du og jeg. Hjelper du meg med ryggsekken? Den er ikke så tung, men jeg strever litt med det ene benet enda. Nei da, det er ikke brukket, men det ble et skikkelig blåmerke på leggen.»
De to gikk side om side den lille veien ned til gårdstunet, og de andre i klassen så på dem med store øyne. Hva hadde skjedd? Gunnar mannet seg opp og sa det som det var, at han hadde følt seg helt venneløs og redd han skulle bli ertet. Han hadde mobbet og truet mange for at de skulle være sammen med han. Da hadde han tenkt at han selv hadde kontroll.
«Heretter kan dere være sammen med meg om dere vil, og ikke fordi dere er redde. Jeg har sluttet med sånt tull nå, for jeg skal bli storebror. Kanskje alt i dag!»
Han lo, og ansiktet han lyste opp. Det ville nok ta litt tid innen han klarte å overbevise dem om at han ville alle vel, men det fikk ta den tiden det ville ta.
Hesten sto der så rolig og ventet. Snart hadde den fått mer klapp og kos enn den hadde fått på lenge. Ut fra den lille gluggen i låvedøra trippet plutselig katten fram. Med fire små kattunger etter seg. Jentene i klassen sukket og smilte, og guttene lo litt usikkert. De hadde like lyst til å kose meg kattene, men de holdt seg litt i bakgrunnen i førsten.
Etter hvert var det liv og røre over hele gården. De voksne satt ved bålet og koste seg med prat og gløgg, mens ungene lekte. De hoppet i høyet, lekte gjemsel og så sang de mange julesanger for Tobias. Han var så rørt da han skulle takke, at tårene trillet.
«Dere er så flinke. Jeg er stolt av å kjenne dere alle sammen. Neste år tror jeg ikke jeg er her som sjef. Men jeg kommer på besøk! Jeg har tenkt å flytte, bare jeg finner et enkelt husvære. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet jeg har holdt på ganske lenge. Sjur!!!! Kom hit til meg!»
Tobias kremtet, og vinket ut til naboer og unger. Sjur rynket brynene og lurte på hva nå som skulle komme?
Fortsetter HER…..
NISSEJOBB, del 16
Neste dag skinte sola på nysnøen og Gunnar våknet tidlig. Han hadde snakket med pappa før han reiste til mamma på sykehuset. Magda hadde lovet å ta vare på han til alt var klart. Han hadde sovet godt i den lille senga oppe på loftet, og nå sto han klar til å gå ned til gården og møte de andre.
«Hva skal jeg si da? Alle i klassen er sure og redde når jeg kommer. Det gjør meg så sint og irritert at jeg bare vil være slem.»
«Hva med unnskyld!» sa Magda. «Si unnskyld til Sjur, og så passer du på han i dag. Han har vondt i benet og det er visst din skyld det! Sjur er en klok gutt, så han kommer til å smile til deg. Jeg kommer og ned på gården, sammen med alle de andre naboene som kan. Ingen av oss vil gå glipp av gløgg og pepperkaker, sang og hygge. Vi har jo alltid vært som en stor familie her oppe, og det er så fint. Vi må jammen forsøke å holde det sånn i fremtiden også. Jeg gleder meg til å gå rundt det store juletreet på gårdsplassen.»
Han bøyde hodet og sukket, men av sted gikk han. At Magda hadde snakket med Julle kvelden før, visste han ikke. Hun var sikker på at dette kunne ordne seg for alle.
Gunnar banket forsiktig på hos Sjur og spurte om de skulle gå sammen til gården. Men først bukket han og sa det ordet Magda hadde sagt. «Unnskyld!»
Nissen fulgte med på avstand og tenkte at om det ble bråk, så fikk han gripe inn. Nå fikk det blir fred og ro til jul.
Magda fulgte med i vinduet og så at den mannen igjen var nær husene. Det måtte være nissen. Hvordan skulle hun komme i kontakt med han? Hun ville så gjerne takke han for at han reddet henne fra å gå gjennom isen den gangen.
Fortsetter HER……
NISSEJOBB, del 15
Undis begynte på middagen. June stirret fortsatt ut i mørket. Hun kjente tårene igjen begynte å trille ned over kinnene. Alt var så rart. Mamma pyntet hele huset den ene dagen, og neste dag hadde hun pakket vekk alt? Skulle de flytte allerede, og hvor? Men så trakk mamma June inntil seg.
«Jeg skjønner at du ble forundret da du kom inn her etter juletrehogsten. Ikke vet jeg hva du tenkte, men jeg tror du er enig i at vi fortsatt kan bruke pynten vi har? Vi skal få det fint. Oldemors julekrybbe skal stå der på konsollbordet. På julaften skal Jesusbarnet komme fram, som det alltid har gjort i den krybben. Hyrdene kan vi vel ta frem litt før, og så vismennene. Skal vi henge opp en stjerne over krybben synes du? Du har sikkert en i esken din der, som vil bli fin. Alle de tingene jeg hadde kjøpt, passer ikke oss så godt? Jeg pakket det vekk igjen jeg. Vi har jo all den fine pynten du har laget, og alt vi har arvet fra andre i familien. Gå nå på badet og ta deg en dusj, så får du varmen i deg igjen.»
June smilte. Mamma var seg selv igjen. Huset oste snart av førjulsstemning, og et ekte tre ventet der ute i mørket bak huset.
«Men hva gjør vi med det hvite treet da mamma? Det kan da ikke bare kastes heller?»
Undis dro til side gardinen i stuevinduet. Der ute lyste det i mengder av lys i det hvite juletreet. Beige julekuler i flere størrelser hang der i røde silkebånd. June sukket av fryd.
«Det var fint. Der passet det!»
Mamma pekte og forklarte.
«Mens du var på badet og ordnet deg så fikset jeg dette. Det er meiseboller alle de kulene der. Nå kommer vi til å få se fuglene kose seg der ute. Resten av pynten leverer jeg tilbake. Får jeg ikke levert alt, så gir vi det til Frelsesarmeen. De trenger sikkert julegaver i år også. Vi har jo alltid støttet dem.
Fortsetter HER…..
Vil du gi et bidrag til Frelsesarmeens julegryte kan du sende vipps til 2309. Så er også du med på å glede andre.
NISSEJOBB, del 14
Gunnar så opp på Magda da hun fortsatte.
«Vet du det ikke? Har de ikke fortalt deg det? Er det mulig? Moren din skal ha en baby. Jeg snakket med henne før hun reiste til sykehuset for litt siden. Hun hadde ropt på deg, men du var jo ute på ski. Da kom hun hit, for hun var så redd for at du skulle være alene. Jeg lovet å se etter deg, men du kom ikke tilbake samme vei sammen med guttene i klassen din? Jeg var jo sikker på at du snart dukket opp i skiløypa, her ved huset mitt. Men sånn ble det ikke. Ikke være redd. Du blir hos meg nå. Jeg har nøkkelen til huset deres, så vi kan hente det du trenger etterpå. Pappaen din kommer hjem i kveld, men han skal jo først ned på sykehuset. Det er bare å glede seg, for du skal bli storebror du!»
Han sank sammen på gulvet, og så på henne med store øyne.
«Det var det jeg visste. Hun hadde så stor mage at den nesten sprakk. Storebror? Da må jeg jammen bli snillere.»
Magda kokte kakao og smurte på mat, hentet et varmt pledd og puslet rundt han. Da han satt ved siden av peisen litt senere, smilte han igjen og tenkte at han var heldig. Men hvordan han skulle løse alt han hadde rotet til med de i klassen, det visst han ikke enda.
Nede på gården humpet Tobias, Julles onkel, rundt med det vonde benet. Krykkene gjorde det litt lettere, men morsomt var det ikke. Han hadde lokket på katten i hele dag, men den hadde visst gjemt seg med kattungene. Ikke en gang maten hadde den rørt de siste dagene. Hvor i alle dager var den lille familien nå? Det var ikke lett å holde styr på katter. Han måtte jo snart få tak i dem, for flere av de kattungene var jo lover bort. Folk begynte å bli utidige! I morgen skulle klassen til Sjur komme på julebesøk, og da hadde det vært fint med noen flere dyr å vise fram. Men hesten fikk duge. Den trengte å børstes skikkelig, men det fikk Julle ta seg av etterpå.
Så glad han var i den gutten. Sikkert like glad som andre var i sine unger. Så godt å ha noen yngre krefter som kunne ta i et tak. Han orket ikke så mye mer selv. Det var like godt å gi seg, kjente han. Men hva skulle han gjøre? Skulle han flytte, så måtte det være til noe moderne med varme gulv, uten trapper og lettvint til lege og annet. Han sukket og angret på at han hadde latt sjansen gå fra seg for et par år siden. Da hadde han fått tilbud om en lettstelt leilighet, men takket nei.
Nissen lyttet på hva Tobias sa og tenkte, og så gikk han til hesten. Den måtte få litt trim etter en hel dag i stallen. Om Julle ordnet med den etterpå gjorde ikke noe, for hesten likt variasjon den. Stolt leide han hesten av sted i snøen. Mørket hadde kommet og fra skogen hørte han reven rope. Det var fint å være ute i vinteren, og så glad han var for at han fikset så mye forskjellig.
June tittet ut av vinduet i kvelden og synes hun så en hest og en mann. Mamma Undis lo og mente det bare var fantasi.
Fortsetter HER…
LUCIA
