NISSEJOBB, del 24, slutten

24

Undis lo og forklarte hva som hadde skjedd.

«Etter å ha trøstet den og vasket vekk alt oppkast, fant jeg ut at vi kan være venner. Jeg tror den skal hete Triks! For den har liksom forhekset meg med sine triks den katten.»

De fikk på lysene og stjernen i toppen. Sammen pyntet de treet med alt de hadde i eskene. Etterpå satte seg ned med kakao og så på treet, mens snøen fortsatt dalte der ute i desemberlyset.

Da Gunnar også kom innom, gikk de voksne ut i kjøkkenet. Men først måtte de gratulerer storebror Gunnar. Han var så stolt og glad. Foreldrene og den lille broren hadde kommet hjem, og han var så lykkelig som en unge kunne være til jul.

Ute i kjøkkenet gikk praten lett om Tobias og Magda. Undis mente dette ville bli gull.

«Magda har kjøpt leiligheten tvers over gangen der vi skulle bo. Nå skal Tobias flytte dit. De kan omgås som de vil. Katter er det lov til å ha, så det vil også være fint for dem, så dyreglade som de er. Jeg gleder meg til å fortelle det på julekvelden.»

Julekvelden ble som et vakkert minne for de alle. Først var de i kirken, før de samlet seg på gården. Da klokka var fem gikk de ut på trappa og lyttet til kirkeklokkene som ringte høytiden inn.

Mens de hadde på seg varme klær, gikk de i samlet tropp opp på låven med et digert trau med grøt. Alle sa med overbevisning, at de så nissen som vinket til dem i høyet. Men det var bare Magda og Sjur som virkelig så det. De to holdt rundt hverandre og vinket tilbake. Stille hviske Magda sitt takk, før de gikk inn sammen med de andre.

Julle fikk med seg Undis for å hente mer ved, som han sa. Men det han ville var å ønske henne god jul, og kanskje snike til seg et kyss under stjernene. En lang stund sto de der, holdt rundt hverandre, så og lyttet. Hesten vrinsket i stallen, kattenmoren mjauet, stjernene skinte og snøen glitret. Det var julekveld med stemning og varme, da han la armen rundt henne……

Nissen så det, kniste og lo. Han hadde fått sin julegrøt oppe på låven, så han trengte ikke gå sulten. For en flott desembermåned det hadde vært. Det ga han ny motivasjon. Neste år skulle han jobbe enda hardere, for at alle skulle få det enda bedre. Han stirret ut i natten og tok av seg lua. Vinden beveget skjegget og håret hans. Han bukket til takk, og trakk lua ned over ørene igjen. Så gikk han til låven for å spise.

Han ble så mett, at han nesten sovnet i høyet. Fra huset hørte han de synge julesanger. Tonene steg og sank så vakkert. Han reiste seg og børste av seg høystråene.

Utenfor var Nordavinden klar. Forsiktig ble Anskar løftet opp av vinden, og båret av sted til sitt hjem i Vinterland. Der ventet familien på han. Nå skulle de sove vintersøvnen sammen, helt til neste gang kalenderen viste desember.

I det vinden sveipte over husene ropte nissen av fryd og hilste med luen.

«God jul til mennesker og dyr, takk for tiden og alt styr.

Nå er det hjem til mine, kos deg i julen med alle dine!»

SLUTT

Tusen takk til alle som har fulgt med i desember og skrevet koselige kommentarer. Det har vært en fest for meg å dele dette med dere. Ville du kanskje hørt mer om disse menneskene? Da får du bruke din fantasi og drømme videre.

Jeg vil ønske dere alle en vakker julehøytid med fred og glede. Kos dere masse, og samle minner i hjertet!

 

 

Vinterstemning

Is ble det i år til jul. I går øspøste det, og i dag er det fire blå! Jeg jukset litt og la formene i fryseren i natt. Så var det klart til jul i år også. Stjerneformene er av ganske tynn plast, så her måtte jeg være forsiktig så de ikke gikk i stykker.

Jeg har fylt de med vann ute nå, for det skal jo være kaldt framover. I disse stjernene lå det små julekuler en gang. De runde er silikonformer for iskuler, så de holder vel lenge tenker jeg. Jeg burde kanskje smeltet av skjøtene, men jeg synes de ble artige sånn. Vinterstemning ble det!

Den store rotedagen….

For en vakker morgen på rotedagen! Nei da, det er ikke så ille. Men lillejulaften er litt sånn rotete. Hit og dit med saker og ting, mat som skal forberedes, støv som skal feies, oppvask, rydding og i kveld er det pynting av juletreet for meg. Så var det isstjerner til terrassen. Det var ikke kuldegrader i går i regnet, så jeg har fikk satt de i frysa i går kveld. Etterpå skal de på plass. Jeg liker det litt småkaotiske på en lille julaften. Har vi husket? Burde vi? Rekker vi? Phuuuuuuu……

Men det er så koselig å ta fram og gjøre klart. Nå står risengrynsgrøten i stekeovnen, for jeg gjør det som på Godmorgennorge, og har gjort det i alle år. Så lettvint, for da slipper jeg å følge med på den. Riskrem vil vi jo ha i jula, og da blir det en grøttallerken i dag også. Lettvint middag.

 

NISSEJOBB, del 23

23

June tittet på Undis. «Men mamma, det er den søteste katten de har på gården. Er den min? Dere er de snilleste som finnes.»

Undis snudde seg vekk, men gjorde plass, så både Julle og katten slapp inn. Forsiktig løftet han ut katten. Den pep så redd der den nesten var skjult i de store hendene hans. June var fra seg av begeistring og klappet og klappet den. De var så vakre sammen, at Undis nesten smeltet.

«Ja, vel. Vi prøver. Går det ikke, så får du ta den tilbake. June fikser nok dette hun, så stor som hun er.»

Katten fikk slippe ned på gulvet og den snuste litt rundt her og der, før den la seg til ro oppe i skoene som sto under vedovnen på kjøkkenet. Undis måtte le av den. Den var søt, selv om hun slett ikke ville ta i den.

Den natten sov ikke Undis godt. Hun drømte om katteklør og sinte øyne. Hun bråvåknet og satte seg forskrekket opp i sengen. Drømmen var fortsatt som virkelig. Hun gikk en tur ut i kjøkkenet for å ta seg noe å drikke. Katten de hadde nå, den hadde hun glemt.

Lyden som kom fra katteburet, gjorde henne lys våken. Oppkast? Katten, hadde blitt syk. Hva skulle hun gjøre?

Den kunne da ikke ligge inne i det buret med oppkast over hele seg? Hun kjente at hun ikke hadde noe valg. Forsiktig og redd åpnet hun burdøra og løftet ut den lille. Den skalv, og hun kjente hvordan det lille hjertet dunket. Hun glemte hele sin redsel og strøk den over pelsen. Hun fikk vasket den med en klut og inn i buret kunne hun da ikke legge den, for det buret måtte skures skikkelig.

Kattungen glippet med øynene og sovnet i armene hennes. Hun hentet skinnfellen og et pledd og satte seg forsiktig ned på gulvet inntil vedovnen, for der var det fortsatt varmt. Utenfor så hun snøen dale så fint i lyset fra utelampen og hun kjente en ro inni seg som hun ikke hadde hatt på lenge. Hun var kurert for katteskrekken. Helt kurert.

Da June kom ned på morgenen fant hun mammaen sin sovende på gulvet, med kattungen inntil seg. Hun krøp inntil dem og sånn lå de en lang stund før de startet dagen.

Det var lille julaften og ferie, så de kunne kose seg så mye de ville. Utpå dagen kom Julle og Sjur innom for å hjelpe til med å få juletreet på plass. Med smil og latter klarte de å få det inn. Foten hadde Julle snekret selv til dem, før han gikk hjemmefra. Julesangene tonte fra radioen og kattungen hoppet og spratt omkring dem. Julle så forundret på Undis.

«Hva skjedde med damen som ikke ville ta i en katt?»

Slutten finner du HER….

Rosettbakkels

I år ble det rosettbakkels. Så godt å være to når man skal koke i fett. Jammen er det varmt! Jeg har en liten stjerne og med kakene rullet i sukker, ble de da ganske så søte. Gleder meg til å spise dem til riskrem eller multekrem.

Egentlig så lett å lage.

1 egg, 1 dl melk og 1 dl hvetemel.  Det blir ca. 20 kaker. Vil du ha flere, så lager du dobbelt porsjon.

Varm 1 pk Flottfett i en ikke for stor tykkbunnet kjele. Når det bruser rundt en trepinne eller en tresleiv, er det klart. Husk å ha et lokk klart, om det skulle blir for varmt!!!

Legg stjernejernet ned i fettet, så det blir varmt. Ta det opp og dypp det i røren, så det fester seg på kanten. Det må ikke bli på oversiden, for da setter det seg fast. Noen ganger går kaken av av seg selv, og andre ganger tok vi den av med en gaffel. Så var det på et tørkepapir, før jeg la de i en skål med sukker. Begge sider fikk det søte, og så var det bare å vente til de var kalde. For klart vi prøvesmakte.

Snart klar!

Nå nærmer det seg den store dagen! Jeg fikk for meg at det var lille julaften i dag, men det var det heldigvis ikke. Ikke det at jeg ikke hadde blitt klar, men det er så godt det er enda en dag til å ha det hyggelig før jula ringes inn. Jeg lagde en borddekorasjon og hang opp pepperkaker i lampa.

Koselig med litt pynt utenom det vanlige. I går kveld brukte jeg de gamle juletrelysene til en lysring på et fat jeg hadde med litt flate kanter. Ute plaskregner det, men inne er det koselig.

Husker du nissene jeg lagde av Daz-leire? Nå er de tørre og klare til å spre glede i lysetakene.

Etter å ha tørket godt ble de malt og pålimt skjegg. Klare for jul! Er du klar? Det gjør ikke noe om ikke alt er perfekt. Julen skal nytes med kos og hygge. Hybelkaniner får jeg jakte på siden.

NISSEJOBB, del 22

22

Nissen holdt den lille katten fast inntil seg, men bestemt. Da klarte den ikke å klora han.

«Du din lille lømmel. Har jeg ikke sagt at du skal oppføre deg når du er inne i hus. Dette er et hus, og her holder du deg på gulvet, eller i vogga. Basta! Du kan treffe mamma så ofte du vil, for du skal ikke flytte så langt. Men som den katten du er, så kommer du nok til å være fornøyd med det som kommer.»

Han satte den ned i gamle vuggen og den la seg på plass på skinnfellen sammen med de andre. Snart sov de og roen senket seg i kjøkkenet. Anskar kom seg ut igjen og var glad den jobben var over. Nå fikk menneskene overta. Tobias smilte og så på kattene. Han hadde valgt seg ut en som var helt svart. Bare han nå fikk et husvære der det var lov med katt? Uten katt ville han ikke flytte. De ga han så mye selskap. Kattemammaen skulle være igjen på gården, for en gård uten katt var utenkelig, mente han.

Samme kveld ble den minste kattungen lagt i esken sin og båret opp til Magda. Hun ble fra seg av lykke over den lille. Kattebur hadde hun kjøpt, og mat av mange slag. Anskar fulgte med utenfor vinduet og bukket fornøyd til katten. Han var så glad. En katt var levert, og det hadde gått som smurt. De andre ville nok klare seg fint de også. Det var han sikker på.

Gunnar var den som fikk katt nummer to. Der var alt klart til å ta imot katten. Gutten fikk tårer i øynene av glede og klemte den forsiktig inntil seg mens han ønsket Julle god jul.

Julle puttet en av de andre små kattene i det gamle katteburet de hadde stående på gården. Det var ikke sikkert de som skulle få denne katten hadde sånt utstyr. Han pakket med seg litt kattemat også, og så bar det i vei igjen i snøen. Dette var en fin julegave tenkte han. Men det ble det ikke!

Julle banket på døra hos Undis og rakte smilende fram katteburet. Hun rygget tilbake, skrek, slengte døra igjen og nektet å slippe han inn.

Julle sto der og lurte på hva han nå skulle gjøre? Men da åpnet June døra forsiktig. Undis tittet fram, og han så hun hadde grått.

«Jeg er så redd katter at jeg føler de klorer ut øyene på meg bare jeg ser dem. Noe så skummelt og rart. Den ser på meg! Hva har jeg gjort den da? Ingen katter liker meg.»

Han ble helt forfjamset.

«Det skulle være en julegave til dere. June har sagt til Sjur hun ønsket seg en av dem. Jeg trodde alle likte katter jeg?»

Undis ble flau over seg selv.

«Tenk at jeg voksne mennesket står her og jamrer seg over en katt! Jeg må ta meg sammen. Kanskje de er koselige de kattene? Jeg har jo aldri forsøkt å nærme meg en katt siden jeg ble klort opp i hele ansiktet som liten.»

Kattungen mjauet forsiktig og den lille poten skrapte på burdøra.

Fortsetter  HER…..

For mye…

Det er ikke lett å finne balanse i pyntingen. Noen ganger blir det brukt alt for mye tid på tull. Men jeg har da fått på lysene på juletreet og laget en borddekorasjon. Men det kjøkkenvinduet har jeg brukt tid på. Nok en gang forsøkte jeg meg med et mønster i papp, og nok en gang rev jeg det vekk igjen. Det ble for myyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyye.Bue eller firkant? Det ble ikke noe av det.

Det beste ble med litt mindre pynt. Hengende amaryllis er greit, sammen med lys og en nisse.

NISSEJOBB, del 21

21

Neste dag var det snøvær, og det var ikke lett å få måkt vekk alt. Undis tenkte at hun burde hatt en snøfreser. Det kom stadig mye snø på dette stedet, og jammen var det tungt. Hun fikk vekk det verste fra trappa og måkte en sti til vedskjulet. Da var hun så sliten at hun måtte hvile. Tenk å være så utrent, tenkte hun da. Det fikk bli et nyttårsforsett å komme i form! Hun tok seg en kaffekopp ved kjøkkenbordet, da hun hørte det bråkte på utsiden.

Der var Julle med traktor og fres. Han hadde tatt hele innkjørselen på et blunk. Etterpå kom han inn og pratet litt.

«Jeg kan hjelpe deg med den snøen i vinter om du vil. Den var tung i dag, og jeg har redskap. Jeg måker for Magda, så da kan jeg fikse ditt samtidig.»

Da June kom ned, satt de to ved bordet og pratet. Hun kjente julegleden strømme i hjertet og krøp opp på fanget til Undis. Men da hun oppdaget Sjur på ski fikk hun fart på seg. Det var på med klærne og ei brødskive i hånda.

Ikke lenge etter var det skiløyper og flere snømenn på utsiden av vinduet deres. Da Gunnar kom, gikk de over og lagde snømenn for Magda også.

Nissen var så lykkelig over å se på. Han trengte nesten ikke å måke snø, for disse maskinene som de nå hadde, var jammen effektive!

De to i kjøkkenet fortalte hverandre litt fra sine liv. Undis fortalte om faren til June, som slett ikke ville være far. Julle fortalte om Sjurs mamma som elsket sin jobb i «Leger ute grenser».

«Hun gjør mye godt, og er en god mamma. Vi deler på omsorgen. Når hun er hjemmelig, har vi Sjur annenhver uke. Hun har fått seg en kjæreste, og de reiser sammen i jobben.»

Han sukket.

«Jeg savner en jeg kan ha i armkroken min……»

Undis tok hånden hans.

«Hvem savner ikke det? Kanskje vi kan se hva dette leder til? Men først feirer vi jul sammen. June var fra seg av begeistring over å få være på gården på julekvelden. Hun krevde bare en ting, og det var at dere hadde grøten klar til nissen!»

Nissen jobbet med kattungene alt han kunne de siste dagene mot jul. De hadde begynt å bli høflige, var renslige, malte fint og spiste kattemat. Melk fra moren hadde de nå sluttet med, og kattemammaen var ikke så ofte i låven lenger. De små kattungene gikk på oppdagelsesturer både ute og inne. De ble mer modige og forsøkte seg på både fugler og mus. Men nissen passet på alle, så det skulle bli jul i år også. Anskar håpet de snart kunne putte tre av kattungene i hver sine esker med masse luftehull og levere de der de skulle bo. Ingen av dem skulle langt, så dette ville nok gå bra.

Magda var den som ventet mest på kattungen sin. Hver dag i advent hadde hun mast på Julle og Tobias. Kunne de ikke snart få tid til å komme med den kattungen da? Julle strevde en hel formiddag med å fange de små inn i armene sine. Anskar hjalp til så godt det gikk, som usynlig. Men de var så ville at han ga nesten opp. Men de fikk tak på alle. Så bar Julle de inn og la de i den gamle vugga på kjøkkenet til Tobias. Kattungene hoppet og spratt til alle kanten, freste og klorte, så til og med en blomsterkrukke falt i gulvet. Nissen hadde ikke annet valg enn å gripe de små i nakkeskinnet og roe de ned igjen. Det minste av kattene hang etter klørne i gardina og ba for seg.

«Jeg vil hjem til låven og mamma. Jeg liker ikke dette. Ser du ikke at jeg bare er en liten katt. Mamma!»

Fortsetter HER….

NISSEJOBB, del 20

20

Julle smilte og så på henne.

«Du er nå så vakker når du ser på meg, at jeg er helt matt. Klart du får bo her, og så får vi diskutere om du skal leie eller eie senere. Jeg vet i hvert fall at Tobias kommer til å bli verdens lykkeligste. Skal vi fortelle han det på julaften tro? Vil du og June feire kvelden med oss? Magda kommer også selvfølgelig. Da blir det ring rundt juletreet i år, selv om Tobias ikke orker.»

Undis fikk tårer i øynene av glede.

«Klart jeg vil, men jeg må spørre June først. Vi har feiret så mange julaftener bare vi to, men jeg kan godt tenke meg en forandring. Foreldrene mine kommer ikke hjem i år heller. De bor i Spania hele vinteren. June vil ikke dit på vinteren. Hun elsker snø og vinteraktiviteter, julepynt og fantaserer om julenissen og hans hjelpere.»

Nissen Anskar hadde klatret opp på taket, og så på de to gjennom et lite hull. Han feide unna snøen som lå der, så ville han får oversikt over om det ble tett etterpå. Snøfillene dalte ned på Undis og Julle, og de børstet av hverandre og lo. Nissen flyttet på plass et par takstein og var fornøyd med seg selv.

Ikke lenge etter var taket så tett det kunne bli. Julle la ut en presenning, så de kunne ha kontroll der oppe. Til våren måtte han ordne det fra utsiden, men dette ville holde for en stund.

De var ferdige, men ble likevel værende der en stund. Med hodelyktene på, kunne de se at det var lagret ting der oppe. Det sto flere kasser i den ene enden av loftet. Der fant de gammel julepynt! Julle var sikker på at det var fra hans besteforeldres tid. Han ble så glad og vemodig da nisser og engler, julekuler og eventyrbøker kom fram igjen, at han klemte Undis inntil seg. Lenge sto de sånn og bare så på alle herlighetene i eskene. Julle ble helt vemodig.

«Jeg elsket å være her i dette huset da jeg var liten. Se på den engelen der. Den har min bestefar skåret ut selv, og den nissen har bestemor strikket. Der det mulig? Tenk at ikke musene har spist opp noe av det. Så heldig. Tror du June vil låne dette i år?»

De bar eskene ned, og det ble som julekvelden for alle. Magda smilte og snakket om sine minner, Tobias om sine og ungene så på med store øyne.

Da June la seg den kvelden, var hun så lykkelig.

«Jeg vil bo her bestandig jeg mamma. Alle er så snille, og vi har så mange omkring oss. Så heldig jeg var som fikk bruke Julles julepynt i år. Han vil nok ha det selv siden, men i år skal det være her i huset sa han. Natta mamma. Ikke dra for gardinene, for når du slukker lyset kan jeg se på stjernene.»

Undis gikk stille ned i kjøkkenet igjen. Hun tente en haug med stearinlys og slukket taklampen. Fra radioen strømmet det ut vakker julemusikk og hun kjente at hun hadde forventning i hjertet. Forventning til julen og fremtiden…..

Nissen smilte fra øre til øre der ute i snøen. Han var så lykkelig over å følge med på menneskene. Bare de nå husket grøten hans, så ville alt bli perfekt.

Fortsetter HER…..