Ønsket meg noe pent….

Ja, i dag ønsket jeg meg noe pent! Pent ble det jammen eller? Regnet ga seg plutselig, og jeg gikk ut og plukket inn noen blomster.

Til jul fikk jeg et par hansker i en sort eske. Esken gjemte jeg, for den ville jeg bruke til noe pent. I dag var dagen. Med esken full av kongler, tørre roseblader og never ble den pynt. Blomstene la jeg bare der en liten stund for foto, for de må jo ha vann.

Jeg trengte noe vakkert å se på i dag. Ute er det grått i grått, men heldigvis stopper regnet nå.

Så nå står de to eskedelene på bordet foran meg. En del med en blanding av tørre saker og plastegg, og en del med lys, pluss blomster. God helg!

Beste medisin!

Når dagene er dumme, er det jammen godt det finne fine medisiner. Min medisin er naturen. I dag var jeg lei alt. Nei, jeg har det ikke med å klage, men nå kjentes det som om det var nok. Tåke og regn er en ting, men den forbaskede økonomien. Skatteoppgjør, maten går opp, tv og internett går opp, pluss alt annet. Livet ellers er heller ikke like greit hver dag. Jeg føler meg tom, blakk, lei meg og trist. Da er det godt å ta på regntøyet og gå av sted.

I raskt tempo av sted i søle og vann, gjør susen. Da glemmer jeg alt det kjedelig for en stund. Jeg får trimmet, og det blir bilder på kameraet, selv om det regner.

Glemte å nevne at kameraet er ødelagt og forsikringen har gått ut! Jeg har funnet min egen løsning, men den er ikke det beste. De blir svarte opp og nede for den dumme linsa vil ikke åpne seg skikkelig og sjelden lukke seg også. Hva gjør jeg da? Jeg fant en plastsak som passet over linsa. Men fingrene klarer jeg som regel å triks linsa helt opp, eller så må jeg skjære av bildet på dataen etterpå. Linsa går ikke igjen, men da setter jeg på den plastdingsen. Jepp, det fikset seg. Ut på tur og det klarner hjernen. Mange små, men vanskelige ting, blir ofte letter etter en sånn tur.

Ble spist?

Skogen er sulten om dagen. Den trenger næring, i hvert fall de trærne som ikke har blitt saget ned. Enda er det liv, sa denne kjeften og bet til!

Heldigvis var ikke kreftene så store lenger, så jeg slapp med skrekken!

Stokkene ble delt opp og stablet pent opp for tørking. Nei, det er ikke min ved, men så godt det luktet.

Kakekos

Det nærmer seg mange fridager, og da vil jeg kose meg med mine. Det er så godt å forberede litt. Jeg bakte en mandelbunn, men du kan like godt bake en sjokoladekake, eller et helt vanlig sukkerbrød. Del kaken i to sider, og så deler du det i spisser. Jeg skal ha en vårlig solkake en dag i påsken, som bildet i midten. Den skal pyntes med vaniljekrem, bær, sjokoladeegg og gule påskekyllinger i marsipan. Så serverer jeg en bærsaus ved siden av. Ser du det for deg?

Ikke minst er det så lett å frakte med seg kake i biter om du skal på hytte, besøke noen eller du skal ut i skogen på tur. Snippene legger jeg lagvis med bakepapir i mellom i en boks. Så fryser jeg det ned, og det er raskt å tine opp det jeg trenger. Det blir mange snipper av en kake!

Jeg fikk bakt en sjokoladekake også. Den skal jeg dele i firkanter og fryse ned. Så kan jeg pynte bitene om jeg vil siden.

Noen av snippene har jeg allerede pyntet litt. Det ble en sjokoladekrem og små påskeegg. Nå ligger alt i fryseren og venter. Tror jeg skal bake en gjærdeig også denne uka, så er baksten klar.

 

Uten brodder….

Selv om det regner, så går jeg ut. Tenk så heldige vi er som kan det. Om man ikke har akkurat vanntette klær, så har vi jo tørre klær når vi kommer hjem. I dag blåste det og regnet, så det skikkelig tok for seg inne på skogen. Hull i veien av vann som rant. De hullene var over en halvmeteren dype, og alt var så sleipt og glatt som om det var is. Men jeg tror ikke brodder hadde hjulpet i gjørma!

Men fint var det likevel. I skogen sang fuglene, og jeg hørte både dompap og meiser. Over meg kretset sangsvanene. Bildet ble ikke bra, men det går jo ikke akkurat så lett å zoome i regn. Hjemveien tok jeg i “hesteløypa”. Det skulle jeg ikke gjort. Har du gått på stranda rett etter at havet har trukket seg tilbake? Det har du sikkert. Det er den følelsen, når føttene glir av sted og det er som å gå på skøyteis. Pluss at det er tungt når føttene synker ned i det hele tiden. Men det ble god trim, så jeg er fornøyd!

Litt oppmuntring….

Tåka ligger som et lokk over oss i dag også, men det blomstrer der ute likevel. Det går mot april, og jeg kjenner våren begynne å ta tak i meg.

Sånne grå dager, er fulle av mystikk og eventyr. Nå lengter både vi og naturen på sol, så alle troll i underskogen kan sprekke.

Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.

Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.

Helse, konkurranseinstinkt

Har jeg det? Jeg trodde det ikke, men det finnes visst et lite konkurranseinstinkt hos meg også. Som liten var jeg med i skirenn, og jeg ble sliten. Da stoppet jeg opp og hvilte. De andre var helt fortvilet over at jeg ikke klarte å fortsette i full fart. Jeg kom sist, og de spurte hvordan det var og alltid være den som tapte. Da svarte jeg at da slapp jo noen andre å være den som ble sistemann. Merkelig, men det godtok andre, og jeg ble ikke pushet til å vinne en eneste gang? Jeg var med i mange skirenn siden, men jeg konkurrerte ikke. Det var liksom ikke for meg det. Jeg likte å gå på ski, se meg om i naturen, kjenne vinden i ansiktet og kose meg på turen. Det var aldri noe problem å komme sist.

Sånn har det visst fortsatt, trodde jeg. Helt til nå! Jeg konkurrerer plutselig med meg selv, og det er jammen artig. Hver dag forsøker jeg å nå mine mål og hver dag ser jeg resultater på appen jeg følger. Kan jeg bli bedre, kan jeg få det til og vil jeg få en utmerkelse? Jeg konkurrerer med meg selv, og liker det! Kanskje jeg har et konkurranseinstinkt likevel? Jeg bare lurer……

Snu tankesettet….

Det føles ikke som om jeg svever i dag. Tåke, guff og æsj! Jeg stuper visst rett ned i bakken. Ingen fallskjerm, ikke en gang en paraply til å hjelpe meg! Hjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelp………………..

Jeg må skynde meg å snu tankesettet mitt, og danse inn i våren. I dag er det vårjevndøgn, og til helga skrur vi klokka fram til lysere tider. Snart letter nok tåka!

Maske, Frodiths hemmelige utfordring

Frodiths overraskelse til en “hemmelig utfordring. En rød maske????! Hva i alle dager tenkte hun jeg skulle finne på med den?

Men tankene kom, og det ble et dikt.

MASKE

Ta på maska når du er drittlei.

Når livet har motgang

og du ikke finner din vei.

Når humøret svikter

og dagen er slem,

og du trenger en virkelig kjærlig klem.

Ta på maska og gå av sted,

forsøk å frembringe smil og le.

Øynene dine er skjult for andre,

tårene vises ikke,

og du kan trygt videre vandre.

Andre vil se din fargerike maske og smile,

på det trenger du ikke å tvile.

Smil, og du vil få smil igjen!

Smil, og du vil kanskje få en ny venn.

Da kan maska legges vekk,

og bli til noe annet og få nye trekk.

Masken kan få vinger til å fly med,

og du kan siden leve uten maskens beskyttelse……

 

Ta det du har…

Ja, det høres lett ut, men det er egentlig ikke så vanskelig.

Jeg tar det jeg har, og lager noe av det. Her har jeg brukt kvister og gress fra skogen, eggeskall og kartongen eggene lå i, pluss noen små silkeblomster og plastegg jeg hadde liggende. Brått hadde jeg en vårkrans.

“Tuppene” i eggekartongen klipte jeg til blomster, og jeg synes fargen var fin som den var. Men kanskje jeg siden maler de som jeg ikke brukte i kransen gule, og limer på litt på baksiden så det blir som påskeliljer.

Eggeskallene hadde jeg etter at jeg lagde en vaffelrøre her om dagen. Man tar hva man har…….