Jeg fikk plukket inn mose og da skal det bli pyntet litt mer her med det grønne. En ball ville jeg lage. En gammel plastpose med hull i ble pakket sammen først. Så renset jeg mosen for barnåler og blader, før jeg pakket inn plastposen i mose og surret rundt med bindtråd. Fin dekorasjon på toppen av en vase skal det bli. Mot jul skal jeg pynte den med litt rødt.
På morgenen i dag hadde vi fått snø. Ikke mye, men det var da litt hvitt her og der. Da var jeg så glad for at jeg hadde plukket inn mose og kongler denne uka. For det er veldig kaldt å holde på ute nå. Snøen blir fort borte igjen ser jeg, men det kommer kanskje mer?
Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..
Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
Det nærmer seg advent. Om elleve dager er det tid for fire lys igjen. Advent blir lang i år og det er så koselig. Neste helg skal jeg få ut lysslyngene på terrassen og det vil lyse så fint opp mot desember og i tiden fram til jul og nyttår. På bordet skal jeg ha en liten lysslynge på denne granpynten og kanskje det blir en nisse her også. Men enda er det litt tidlig. Det er fint med dompaper og grønt.
Jeg har plukket inn bjørkekvister og startet på de hjertene som skal til gravene våre i familien. Like fint å gjøre det hvert år, for det får fram et stille vemod og fine minner mens jeg binder dette.
Tror det blir bra jeg. Nå står jeg i startgropa. Klar, ferdig, gå…..
I dag ble det en tur inn i eventyrskogen. Det er spådd kuldegrader og kanskje snø mot helga. Da er det ikke lenger lett å finne mose eller kongler. Sola lyste litt i skylaget og det ble nesten vinterhimmel av det. I bakkehellinga ligger det mengder av digre steiner og der fant jeg mer mose enn hva jeg trenger i hele livet.
Jeg plukket av litt her og der, og så var mosen klar. Skogbunn og mose er vakkert. Se det spindelvevet med dråper i midten da. Helt eventyrlig!
Så var det grankvister. I kanten av stiene i furuskogen vokser det i mengder av små grantrær. Innimellom blir alle de hugd ned, for at furua skal få vokse seg rett og fin. Nye kommer stadig. Her er det ikke farlig om jeg tar noe her og der. Når det står tre graner sammen, så tar jeg en. Det synes ikke det, og bort skal de etter hvert likevel. Men det er lurt å snakke med de som eier skogen før du starter, som regel forteller de deg hva du kan forsyne deg med, med et smil Vi har veikantene fulle av små trær også, så her er det mer enn nok. Men jeg holder på å klø meg fordervet av gran. Derfor har jeg kunstig juletre. I dag glemte jeg hansker, og det straffes. Men nå har jeg fått i hus det jeg trengte for i år der ute på terrassen. Litt senere skal det på plass her og der, og noe av mosen og konglene skal inn. Det er det mest morsomme det, å pynte opp.
Nei, dette er ikke ferdig, men en test. Jeg fikk lyst til å lage trær av noe papir jeg hadde liggende. Det er rester etter korrekturark til årets julehefte JULESTEMNING. Du finner informasjon om heftet mitt HER.
Men det var papirtrær jeg skulle vise. Jeg lagde kremmer hus av to og tre ark og feste de med papirteip, før jeg brette det inn i bunnen. Noen satte jeg flere kremmerhus over hverandre. Noen ble korte og andre lange.
Husene hadde jeg fra før, og de skal kanskje få litt mer hvitt på takene. Enda er det bare et prøveprosjekt. En liten by kan det kanskje bli, eller en kirke med noen hus ved siden av? Med en lysslynge, mose og litt bomull så kan det pynte opp i et vindu kanskje. Hva synes du om tanken? Jeg må la det vente litt nå, men et eller annet blir det av dette. Snart advent.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
I dag har tåka seilt over takene hos oss. Litt annerledes enn lørdagen da vi hadde 15 pluss og sol som varmet. Men det er fint med tåke også. Drømmetåke, som lager spennende lys i naturen, skjuler og dekker for så å vise fram noen trær og greiner. Ikke mye til kulde enda her, men det kommer vel kanskje snart.
For noen dager siden hadde vi en sånn solnedgang. I dag ble det bare mørkt uten at det lyste i skyene. Nå blir det spennende hva neste uke bringer. Men vi får ta det vi får med et smil-
Ligner det? Et vedtre? Sier du det? Vedtre? Jeg sier det, og dette skulle bli en kake som skal minner om et vedtre i skogen. Det lignet mer når jeg fikk på sjokoladesmørkremen. Det heter visst Bûche de Noël, som betyr noe sånt som en julekubbe. Den kan pyntes på mange måter og jeg tenkte sopp, løv og en liten hagenisse. Noen deler den på skrå og setter inn det ene stykket som en kvist, men det gjorde ikke jeg denne gangen. Det fikk bli farsdagskake. Noen liker jo sjokolade kake og andre eplekake, så da har jeg begge deler i morgen. Vedtre med pynt får jeg visst fikse en annen gang. Man rekker ikke alt eller, gjør jeg????
