Ut i kvelden.

På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.

Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.

Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.

Tidlig?

Lenge enda til jul tenker du, men det går fort dit. Jeg lager julefigurer til låven min om dagen. Noen må jo bo på gården. Det ble en hest i papir, og da kom jammen nissen også fram. Han ble så glad over å få selskap. Hesten er ikke klar. Den skal males og flikkes litt på, men nissen trengte den NÅ!

Det kan jo være godt å få litt hjelp til å få inn det ene og det andre før kulda kommer. Da er en hest til god hjelp.

Høyet skulle opp på låven, men jeg hadde ikke gjort klar låvebroa enda, så der kunne han ikke bruke hesten Jeg ga han et par kurver til hjelp, men da ble han skikkelig irritert. Kurver med hank, fungerte ikke for han. Det ble en jobb for meg å lage kurver som de hadde i gamle dager da.

Hanken måtte vekk, og så fikk han en bærestropp  i tre i stedet.

Nå skal snart høyløa i underlåven bli full!

Studie, og kranselag

Stadig er jeg på “studietur”. Hvordan setter man på vindskier på en låve? Det er gøy å se hva snekkerne gjør, og jeg forsøker å finne ut hva som vil passe på min gård.

I ferien har jeg “studert” gamle byggeteknikker og sett på nett hvordan gamle hus er satt sammen. Det er så mye fint å se, og så mange alternativer.

Siden i våres har jeg jobbet med gården min som jeg arvet etter yngstemann i familien. Jeg malte den først brun og så startet jeg med å kle den. Det begynner å bli bra nå. Utrolig artig.

I dag blir det kranselag her. Hva er det sier du kanskje? Det er da man har fått tettet taket det. Nå har min låve fått på plass det. Taket ble av tre, for det synes jeg passer til den gamle stilen. Så var det vindskiene? Etter nøye “studier” kom det på plass. Neste jobb er låvebroa.

Fargeløs?

Svanungene vokser opp nå, og beundrer sine hvite foreldre og lurer på hvorfor de selv er så fargeløse og grå!

“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”

Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.

Brudebukett?

Jeg fikk så lyst til å lage noe av kvister, blader og kunstige solsikker. I dag var dagen. Jeg gikk av sted i skogen og plukket materialer og satte i gang. Noen løv fra bjørka fikk henge på greinene, sammen med noen kunstige blader, perler og kongler. Synes det ble riktig fint.

Nesten som en brudebukett.

Hva synes du?

Men brudebukett trengte ikke jeg, så det ble en klokkestreng i stua. Så fornøyd jeg ble. Herlig med litt høstfarger nå.

 

Revestreker

Det bor en rev her i nærheten, men jeg har ikke fått noen bilder av den i det siste. Da fikk jeg gjøre noen revestreker og fikse en selv, eller to? Jeg synes rever er festlige. Med papirteip, ståltråd, pluss farger, kan man lage hva man vil.

Morsomt var det jammen. Jeg har laget hester, nisser, engler, menn og damer sånn før, men aldri en rev i papir! Men det gikk fint det.

Snart var de to og plutselig ble de tre! Nå pynter de opp i kjøkkenet vårt, og det er så koselig med noen rever i vinduskarmen.

Bærtid!

Herlig med dessert, men hva er det ikke man kan bruke alt til? Tyttebær og blåbær, bringebær er godt da. Jeg er ikke så glad i tytterbærsyltetøy, men jeg koker mange glass til vinteren. Noe blir spist her i huset og noe gir vi bort til våre. Koselig å kunne dele med seg. Men jeg har funnet noe jeg liker til middagen. Jeg halvblander tyttebær og rømme og det smaker luksus til både kjøtt og fisk. Eller hva med trollkrem? En eggehvite piskes med 3-4 ss tyttebærsyltetøy og litt sukker. Det blir dessert til to det, for det er mektig. Det er godt med vaniljesaus på, men jeg har jo igjen en eggeplomme etter å ha skilt egget. Da blir det som i min barndom. Et egg til i bollen med eggeplommer , pluss en spisskje sukker, og så blir det eggedosis over den rosa kremen. Smaker nydelig en høstdag eller utover vinteren. Om du slett ikke vil ha tyttebær, så bytter du ut med blåbær eller bringebær til kremen. Jeg tror at trollene og menneskene ville like det uansett farge!!!!

Soppår!

I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.

Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.

Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.

Ikke som tenkt…

Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.

Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.

Fortsatt blomstrer det i massevis, så det er bare å nyte.

Mitt eventyr…

Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..

Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.

Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….

I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.