Smart!

Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Skulle gjerne gitt dere blomster alle sammen! Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Tusen takk for innspill, hilsener og gode ord. Jeg blir så glad. At jeg ikke har tenkt på dette før? Men nå har jeg gjort det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.

En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.

Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd. side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.

For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.

Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.

Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.

Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på messenger, så utveksler vi info.

HER er det jeg la ut i går!

Lese?

Vil du ha noe å lese i våren? Jeg forsøker meg med å dele noe av det jeg skriver på, mot litt betaling. Frekt kanskje, å ta betalt for mitt eget? Men nå har jeg jobbet med å få det utgitt og jeg orker ikke mer. Denne historien har fulgt meg i årevis, lenge får jeg begynte å skrive den ned. Jeg har hatt kontakt med forskjellige forlag, fått konsuletråd og skrevet om manuset mange ganger. Jeg gidder ikke mer, for jeg kommer aldri i gjennom det berømte nåløyet med mitt. Jeg er vel for gammel? Noe av historien her, hadde jeg som en serie på en av bloggene mine for mange år siden. Så kanskje noen av dere ble litt kjent med Lana da?Etterpå, har jeg skrevet videre om disse menneskene, og nå har det altså blitt en hel bok. Jeg trykte det opp i to deler til meg selv, men det blir alt for dyrt å selge bøker. Min økonomi tillater ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne forsøke meg med noe nymoderne. Jeg får mailadressen din i messenger, du vipser meg 100 kroner, og så sender jeg deg boka på mail. Da kan du lese den i fred ro på din data, eller telefon, som en e-bok. Her ser du et bilde av de to første sidene. Er du interessert, så kontakt meg da. På forhånd, tusen takk.

 

Eventyr.

I kveld gikk jeg til sjøen etter at sola hadde gått ned. Det var som et eventyr i farger.

Svanene fløy inn til råka, og isen sang sin sang.

Himmelen speilte seg i isen, og det var så fint å stå der. Jeg glemte nesten at mørket kommer! Men jeg hadde med hodelykta.

De bytter ut treverket til redningsbøyen om dagen, så stativet ble fint for foto. Redningsbøyen ligger trygt ved siden av, om noen skulle trenge den selvfølgelig. Men jeg håper virkelig ingen går seg ut på isen nå, for den er ikke tykk lenger.

Sukker eller salt?

Himmel eller hav, grus eller asfalt, vinter eller sommer, sukker eller salt? Vi liker forskjellig. Det er to ting jeg tenker på om dagen. Sukker eller salt? Det  er ikke lett å kutte ned på noe av det. Salt har jeg minisert for lenge siden. I og med jeg har hatt høyt blodtrykk og vann i kroppen, så er  mye salt nei! Jeg klarer meg fint uten mer enn det som naturlig er. Litt salt trenger vi. Jeg har aldri hatt salt på bløtkokt egg, og jeg synes egget smaker egg. Når jeg ser hva andre har på egget sitt, så må det da bare smake salt, når eggeplommen ser ut som om den har fått snø!!!

Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!

Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.

Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.

Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:

“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”

Vil du ta testen finner du den HER.

Evig rot….

Har du sett det tv-programmet ryddehjelpen? Jeg ble inspirert jeg. Nei, jeg vil slett ikke ta ut alt i hjemmet vårt og kaste halvparten. Men det går fint å rydde litt om gangen. I dag var det skapet med kokebøker og oppskrifter. Kokebøkene fikk seg bare en runde med støvkosten, for de skal jeg ha. Men det var så mye annet der. Jeg ryddet skikkelig i dette for noen år siden, men stadig fylles det opp med nytt. Jeg skal bare se på det litt, prøve en og annen oppskrift, eller få det som er greit inn i permen min. Så ligger det der da, og hyllene blir fullere og fullere……

Jeg bruker mer og mer nett når jeg skal finne oppskrifter, men noe vil jeg ha i boka mi. Men er alt det som er der nå nødvendig? Har jeg laget noe av dette de siste årene? Rydding måtte til. Det ble to bæreposer med oppskriftshefter fra butikker og blader, pluss en haug annet som ble kastet. Nå er det verste gjort. En annen dag skal jeg gå gjennom det jeg har i min oppskriftsperm. Astrids kaka fra Freia var det lenge siden jeg har laget, og den som er så god. Rydde og rydde, og siden får jeg teste og  teste……

 

Helse, del 8

Nei, denne uken gikk det ikke som tenkt med vektnedgangen. Sånn er det bare. Livet og alt annet, kom i veien!

Selv om det gryr av vår og sola står høyere på himmelen, klarte ikke jeg helt å motivere meg før helga.

I går var det frost og vakkert, hasselraklene begynner å slippe ut pollen og grusveiene har snart blitt tomme for islagt dekke. Så deilig. Det gir humør! Blå himmel og sol er godt i våren.

I går lagde de to prismene mine i vinduet fine mønster på veggen. I enden av regnbuen er det en skatt heter det jo. Jeg fortsetter å lete etter den skatten. Denne uken var det kun ned 100 g, og jeg vet hvorfor. På igjen. Juhu, i våren. Her er det tåkelagt i dag, men bak det skydekket, vet jeg at sola er!

Mistet pepper….

Det er lys i horisonten, men ikke inni meg. I dag ble en sånn dum dag. Jeg mistet helt peppen her. Krig og ondskap gjør noe med oss alle vel? Selv om sola skinte der ute, så var det ikke lys i mitt hode. Vanligvis klarer jeg å fortrenge noen av disse tankene, men andre dager ikke. I dag var en sånn dag, helt uten motivasjon. Da er det godt å kunne sette seg ned og strikke litt i stedet for å jobbe. Ikke alle kan det, jeg vet det. Men jeg er så heldig at jeg kan det. Jeg kan jobbe med mitt i eget tempo. Oppgavene blir klare etter hvert uansett.

Det er fredag og jeg burde vel støvsuge, vaske gulv, forberede litt god mat og vaske klær, men det blir visst ikke stort av det i dag. Lufta gikk ut av meg, og dermed all iver etter å få ting ferdig også. Når jeg ikke jobber kunne jeg jo ta et tak i huset.? Men sånne dager vil jeg helst ingenting, ikke snakke med folk, ringe noen eller være sosial. Sånne dager er det best å sitte alene og strikke. Men jeg vet noe annet som hjelper også. Det er å ta med kameraet ut en tur. Jeg tror jeg skal gjøre det i ettermiddag. Ut i siste rest av lys for i dag, og så får jeg håpe at jeg har mer energi i morgen.

Lurer på jeg?

Noen ganger lurer jeg på ting. Er det lurt å dele mine oppskrifter og kreativitet her? Burde jeg heller samle dem i et hefte og selge det? Eller burde jeg kutte ut og tenke på sånt? Men jeg lurer på jeg?

Det er stadig ting jeg undrer meg over, og det er sikkert sundt. Om man veier for og imot saker og ting, så gjør man seg opp en mening om hva man selv vil. Tror jammen det er viktig. Jepp! Da kan jeg undre meg mer og tenke mer, før jeg gjør ting kanskje? Forsto du dette, eller lurer du også på noe?

Brun vinter

Ja, det er det her i år, brun vinter. Vi har så vidt sett det hvite. Men heldigvis nå begynner det å spire og gro der ute i den første vårmåneden. Eføyen har stått ute i vinter og den har levd over i vårt milde liksomvintervær.

Knallblå himmel gjør også noe med oss. Selv om trærne er uten løv, så blir det fine i sollyset. Jeg er ikke så glad i brun årstid. Men nå kommer det seg. Ute i solveggen var det varmt i går, og det var hele ni grader i skyggen.