Det er lenge siden jeg har kjent det sånn. Lykkefølelse! Det er slutten av januar, og jeg synes jeg jobber og jobber med helsen uten resultater, men jeg ser det visst ikke selv? Jeg rydder om dagen ja, og så skulle jeg gå gjennom noen klær. Har plaggene god kvalitet, eller jeg liker de ekstra god, så tar jeg vare på dem. Nei, det er ikke mengder, men litt i en eske. Det er lenge siden jeg gikk gjennom dette. Men når det ble nevnt på Godmorgennorge at kongeblått ville bli en slager i våren, så stupte jeg ned i klærne. Jeg fant en fin bluse i blått, og så denne tunikaen til høyre! Kunne jeg klippe den opp og sy den om, tenkte jeg? Det samme tenkte jeg med den sorte og hvite kjole fra Lindex. Tekstilen var jo like fin på begge sider.
Nei, det ble ikke omsøm. Klærne satt jo som støpt. Herlig med “nye” klær til våren. Det fikk meg i godt humør! Jeg burde fikse hårsveisen, men det ble helt uvesentlig i dag……
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
I dag er det mange som vet hva en Gråtass er. De har sett den på film, og barnehager heter det. Men for meg er Gråtass et barndomsminne. Min bestefar og pappa hadde sånne traktorer. De var grå og små de kjøretøyene, og de var til stor hjelp på gården. Den gangen var det ikke så nøye med sikkerhet akkurat, så jeg kjørte den ofte i sakte fart fra jeg var ganske liten. Ofte satt jeg på fanget og var med både i våronn og annet. Vi hadde ikke bil, så traktoren var en fremkomstmiddel også. Når pappa satte den i “krabbegir” og rullet hjulene sakte av sted med meg bak rattet, gikk pappa ved siden av og samlet sammen staur for eksempel. Nei, jeg fikk aldri kjøre alene før jeg var stor nok til å rekke ned til pedalene. Men gråtassen likte vi godt.
Dere som følger meg, vet at jeg bygger meg en vintergård om dagen. Da trengte jeg en traktor. Gjett hvor jeg fant denne? I barnas lekekasse fra åtti-nittitallet. Jeg glemte å ta bilde av traktoren før jeg malte den.
Den var knall blå og bygd opp av bittesmå biter som lå inne i et Kinderegg. Nå ble den mitt minne om en gråtass hjemme i mitt barndomsrike. Jeg har ikke et bilde av min pappa på sin traktor. Vi tok ikke så mye bilder den gangen. Men i dag skulle min far hatt bursdag, 96 år, men han har vært død i årevis allerede….. Men da var det fint å lage et innlegg som fikk meg til å tenke tilbake.
I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten med spor i alle retninger.
Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.
Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
Det ble kort prosess i dag. Massevis av keramikk gikk under hammeren! Nei, ikke som på en auksjon, men hamret og knust til en masse. Jeg kan ikke ta vare på alt. Nå ble det en skikkelig gjennomgang på ting jeg har laget gjennom mange, mange år. Noe skal gjemmes fordi det morer meg, andre ting tar jeg vare på fordi det er fint og noe skal barna ha. Men resten gikk i tusen knas under hammeren. Brått og brutalt! Huldra som hang på veggen, falt rett i gulvet av forskrekkelse, og poser og kasser fyltes opp med både det ene og det andre. Rydde og rydde!
Man får ut litt aggresjon ved å gjøre dette. Ja, jeg har bestemt meg, for at jeg skal fikse dagene og at jeg skal bli flinkere til å holde orden, igjen. Det er vel noe med det at jeg har ryddet vekk jula. Det blir liksom så synlig alt da. Jeg trenger nok en gang å rydde i både livet, og i huset. Ute er det regn og rusk. Snøen er nesten borte, og jordene er mørke og triste. Enda har jeg ikke rukket å gå trimturen i dag, men det har vært mye annen trim da. Man rydder i hodet også, hver gang man rydder i annet. Neste post er malerier og akvareller. En opprydning må til der også. Men nå er det først helg. Kos dere!
Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.
Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.
Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn. Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.
Hva gjør vi med rester av poteter? Spiser du i det hele tatt vanlig kokte poteter? Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene. Der dyrket Inkaindianerne den både som mat og en gudegave. I Europa var det ikke lett å innføre den. Men da de franske “potetprestene” som de ble kaldt, snakket varmt om poteten som hjelp mot den tids hungersnød ble det fart på dyrkningen. De kongelige tvang bøndene til å dyrke den. På 1700-tallet ble det for eksempel befolkningsvekst i Norge, fordi de begynte å spise poteter.
På høsten i 1996 fikk jeg med en liten bok med 100 potetoppskifter da jeg kjøpte ukebladet Allers. Så spennende. Jeg bakte til og med en kake med poteter i den gangen. Skulle ønske noen slo et slag for potetene igjen. Kokte poteter er sundt det! Men hva gjør vi med å kokte poteter som er igjen etter middag tenker du kanskje. Knus de lett og legg de i en pose i frysa. Så har du base til potetmos. Eller hva med å lage deg noen potetlomper som du kan steke i stekepannen. Oppdelte kokte poteter kan stekes til middag eller lunsj. Legg skiver over en kjøttform og dryss over litt ost, eller bruk det i en suppe. Har du poteter så har du mat het det før. Jeg tror vi må begynne å tenke sånn igjen.
