Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.
Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..
Ja, nå er det innflyttsklart! På lørdag skinte sola og gården min fikk komme seg ut en tur. Nei, den skal ikke være ute. Det er alt for mye jobb til at den skal bli brått ødelagt av regn og vind. Nå står den trygt på bordet inne.
Litt etter litt har jeg bygd meg en gård gjennom vinteren. Dere som følger meg andre steder har sett dette allerede. Men jeg vil vise det her også, for jeg er så stolt av resultatet.
Ikke måtte jeg ha arkitekt, byggetillatelse eller en byggmester. Ikke er det boplikt heller! Et hus nå og et hus da har det blitt. Gjennom flere år har jeg samlet små trebiter, fått litt her og der, og tenkt over hva jeg vil ha med.
Først ble det et hus og ei bu, men jeg ville ha med en låve også. Jeg ville ha et slitt utrykk på det hele, så da var det ikke så nøye om alle bitene ikke passet helt sammen. Låven fikk noe som skulle ligne et skifertak med pynt på toppen. Huset fikk vinduer og lampe over døra og bua fikk perler som støttepilarer under seg. Et lite anneks ble det også til slutt. Etter hvert ble det en slipestein og en stige, ei vanntønne og ei grind, en liten katt og terrasse med krakk og bord. Ei huske og utedo måtte til, og så var det å sette det sammen på ei rund plate.
Fra start til slutt har det vært artig. Jeg er nesten litt lei meg nå som jeg anser meg klar. Men sånn er det. Det er bare å begynne på noe annet kreativt.
Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.
Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.
Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.
Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!
Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.
Ja, dagene går i et nytt år. Snart har vi knekt januar og det lysner mer og mer. Godt er det i hvert fall.Jeg liker årstidene og gleder meg alltid til den neste. Kroppen er ok, og jeg jobber videre med å forbedre meg mot våren. Legebesøket gikk som vanlig. Jeg skulle hatt noen flere undersøkelser for sikkerhetskyld, men vi utsatte det til neste gang. Det var alt for mange på det venteværelset som virkelig var syke. Mitt er jo bare blåbær, men mine problemer er mine da.
Lett er det ikke, men det gjelder å bestemme seg og ikke sette for store mål. Jeg er så utålmodig med både det ene og det andre. Å vente, er visst ikke min greie. Jeg venter på så mye! Blandt annet venter jeg på at denne blekkbokskrona skal ruste! Jeg venter på å gjøre som jeg vil, uten korona og jeg venter på svar på mailer jeg har sendt.I dag bestilte jeg bloggbok for 2020, så nå skal jeg vente på den. Det er dessverre ikke mulig å bestille bloggbok lenger fra denne bloggen her, men jeg har en nesten kopi på en annen blogg, så da har jeg fått fikset det likevel. Jeg liker å se bloggen som bok. Det er mye lettere å finne fram om det er noe jeg leter etter.
Jeg rydder i mine tekster og mailer om dagen og det er litt av en jobb. Men nå har jeg samlet alle i et par mapper på dataen, og det blir letter å holde oversikt. Jeg rydder i aviser og papirer også. Brått surra jeg noe rundt en melkekartong og det ble et par nye vaser. Dorullene ble jammen et føll. Litt gøy må man ha mens man venter på bedre tider…… Jeg venter og venter på det!
Hva har jeg funnet på nå tenker du kanskje? Jeg så noen skåler med bobler på siden, husker ikke hvem som hadde laget det, men det var i en reklame på tv. Da fant jeg fram posen min med klinkekuler.Her gjelder det å ha en god lim. Limpistol var kanskje ikke det beste, men jeg pøste på med lim, så det skulle sitte godt. Det finnes sikkert en glasslim som kan brukes til dette, men det hadde ikke jeg i huset.
Jeg limte på kule etter kule til jeg synes det ble greit. Da malte jeg det hele med to strøk akrylmaling. Etterpå lakket jeg det med klar, matt lakk.
Synes det ble artig med noen kvister med pålimte silkeblomster. Utover våren skal jeg nok ha friske greiner med kirsebær eller eple i denne nye boblevasen.
