Forandinger.

Forandring fryder, heter det jo. Fargene i bildene er ikke helt riktige, men hva gjør det.  Noen hjerter ble det da innimellom blomstene.

Gardinene  er det, og de er grønne og det var fint med litt annet mot vår. Jeg hadde jo oppe de hvite med mine egne tegnene roser på, men nå var det nok. Håpet er jo lysegrønt!

Det er snart 20 år siden jeg lagde dem, og det er ikke hvert år de passer meg. Litt av en jobb å lage, men det var veldig artig da det sto på. Først sydde jeg alle gardinlengdene. Så var det på med farger. Jeg brukte stofftrykkfarger fra Panduro, og trykte på med svamp som jeg dyppet i farger. Så skulle alle lengdene tørke, før de ble fiksert med strykejernet. I år passet det med grønt igjen. Godt med litt frisk forandring i stua.

Sulten?

Blir vi mer sultne når maten er fristende? Jeg synes det. Mat med farger ser koselig ut, og jeg får lyst til å spise det. Her har jeg kokt søtpotet og most det godt. Så stappet jeg noen roseformer fulle av mos og satt de i fryseren. Mens jeg ventet på det skulle fryse, stekte jeg eggerøre og la opp kokt skinke. Så var det klart for å smøre på litt søtpotet på brødskiva, og pynte med biter av gulost og agurk til en stjerne. Rosene kom lett ut av formene i frossen tilstand, og de tinte raskt, mens jeg kokte kaffe. Så var det lunsj med farger.

Middagen derimot ble visst ganske fargeløs. Jeg hadde tint sei som jeg la i folie inn i stekeovnen. Sammen med fisken hadde jeg små tomater i biter, slangeagurk i biter, litt rester av kokt kål og en rester av en tube baconost. Det fikk stå ved 200 grader i ca. 20 minutter. Fargene forsvant, så jeg kunne selvfølgelig hakket over persille og lagt på friske tomater! Men jeg var sulten, så da gjorde det ikke noe om maten ikke hadde en mengde farger. Godt var det, og magert. Hva med mannen min? Var dette nok for han? Han fikk poteter til, jeg fikk isbergsalat.

Strikke og strikke.

Ja, jeg strikker, men aner ikke om det passer? Det har blitt to kjoler. Den største passer den store dukke min, så den er ok til hun som skal ha den, men den lille kjolen? Jeg tenker at om den ikke passer en bitteliten pike, så kan vel en dukke bruke den. Gøy er det å strikke. Nå skal jeg fikse noen sokker til meg selv tror jeg.

 

Tråder i nøstene.

Så mange tråder!!! Det er ikke lett å sette det sammen. Ikke er det lett å se et mønster, eller få det til å bli noe? En og en tråd får sin oppgave. Noen tråder passer sammen, andre tråder utfyller hverandre og noen tråder er for tynne og andre alt for tykke.

Noen tråder går i kryss, noen går rett gjennom og andre blir det bare rot med. Når jeg skriver,  tenker jeg det som å nøste sammen historien. Jeg må få alle trådene sammen, og lage noe brukelig av det. Ja, sånn tenker jeg når jeg har bokmanuset mitt foran meg. Som et strikketøy! Det er mye som skal passe sammen. Jeg må strikke med   og vri, vrang og rett, skjulte sammentrekninger og åpne løsninger, Det er mykt og hardt, lett og fast, med mange farger og i sorthvitt. Skjønner du hva jeg mener?

Nok en gang skriver jeg på ei bok. En roman kalles det vel, når det er på over 200 sider.  Det er mye som skal stemme og passe sammen. Det tar lang tid og det er mye tankevirksomhet og arbeide. Jeg startet for lenge siden med denne historien og til slutt følte jeg at det ikke var noe for andre enn min fantasi. Men i fjor vår, tok jeg fram igjen kladden min. Jeg leste og studerte, undret meg og leste igjen. Det var noe med det? Jeg tenkte at der hadde jeg et mål. Jeg strevde og skrev, leste og skrev igjen. Til slutt var det da en kladd med et plott jeg kunne godta. Hva det blir av dette? Aner ikke, men nå er jeg i gang med å skrive det klart til meg selv i hvert fall. Nå har det var blitt viktig for meg at jeg gjør det ferdig. Da ligger det ikke bare en haug med notater her og der, men det blir noe som jeg og andre kan lese. Men enda er det langt igjen. Jeg samler tråder, tar vekk noen, klipper opp og legger til. Noen ganger må jeg rekke opp alt og starte på nytt. Men det er en utfordring jeg skal ta. Jeg skriver på……

Helse, del 5

Husker dere denne? Jeg viste den fram for noen år siden, da jeg også skulle ned i vekt for å få skikk på blodtrykket. Åtte perler på en pinne. Den gangen klarte jeg fem, men de måtte dessverre opp på pinnen igjen!!!! Ingen andre enn meg vet hva det betyr. For hver perle jeg slipper ned i bunnen av skålen, så har jeg klart en kilo. Klarte jeg det ikke, så er det opp med perlene igjen. Jeg er så stolt av meg selv. Det går fint, fortsatt. Tre perler har jeg tatt av igjen, og den fjerde er på gang. Hadde du likt det bedre om det fikk feil vei? Noen ganger lurer jeg på om verden har blitt sånn. Jo mer negativt man kan klemme ut av seg, jo mer oppmerksomhet. Klarer du ikke å gå ned i vekt når du skal, så får du oppbacking. Men hva om det går bra? Gladnyheter selger visst ikke det. Men det blåser jeg i. Jeg er så glad på mine egne veine, nå at jeg kjenner at jeg stråler midt i vinteren.

Femte gang med kontrollveiing i dag, og jeg har klart 700 g til,  3.2kg tilsammen! Hurra, jeg er så fornøyd. Det skal bli så spennende å se om jeg klarer blodtrykknedgang med dette opplegger? Det er jo det som er viktig for meg. Gjør jeg ikke det, så har jeg i hvert fall fått mindre å bære på til våren. Vel gjennomført til meg selv!

Årets vår!

Våren er født! Nå går det mot lysere tiden og friske fraspark. Snart grønnes det der ute og lerka vil synge over smeltet snø. Snart. Det er bare å begynne å glede seg !!!!

Våren ligger der og gurgler og ler. Snart vokser den seg stor, og vandrer ut i grønne enger. Min lille vår er laget av marsipan, malt med konditorfarge og lagt ned i gele! Synes det ble en festlig påminnelse om at vi har mye å glede oss til. Vekst, grønske, blomster, fuglesang og en sol som varmer oss etter vinterkulda.

Mitt favorittvinterbilde

Utifriluft spurte om vi hadde et favorittvinterbilde. Du finner utfordringen HER!

Jeg måtte lete litt, for denne vinteren hadde jeg ikke akkurat så mange bilder av vinter. Men her er det jeg synes er fint. Jeg tok det i februar i fjor. Da var det kaldt, og masse is og snø. Jeg “plukket” en haug med istapper og lagde denne lyskronen. Snøen dalte ned og dekket lysslyngen, så det ble skikkelig fint skinn i istappene.

Isbjørnkake

Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……

Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.

Først et lag med melis og vann, før jeg drysset over melis.

Så kom det artige. Jeg kunne legge på geleen der jeg synes det passet. Jeg lagde en isbjørn og en liten unge av marsipan.

Det ble en skikkelig artig isbjørnkake, synes jeg. Jeg har ikke vært på Svalbard, men Svalbard kom til meg.

 

Brødbaking.

Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.

Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.

Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.

Mislykka….

Ja da, det blir ikke supert hver gang jeg baker. I dag skulle jeg fikse en haug med kanelsnurrer. Det er så godt å ha litt i frysa. Det var en stor deig, så det ble mange plater med bakst. Jeg har varmluft og kan sette inn flere brett av gangen. I dag glemte jeg meg bort. Stekepanna er jo mye høyere enn de platene. Kanelsnurrene på platen under, ble paddeflate og hvite. Jeg ble så irritert at jeg glemte å ta bilder av det. Men du ser den jeg holder i hånda er brun nå. De måtte inn en tur til i ovnen, for å få farge og bli gjennomstekt.

Jeg vet hva jeg skal gjøre med de flate. Det er snart fastelavn og Valentine. Jeg deler de i to og har i krem, før jeg legger på “lokket” og pynter dem. Mislykka i utgangspunktet, men det er ingen problem å spise dem også. Nå venter oppvasken, og litt annet.

Disse skal i frysa, men noen smaker vi på i ettermiddag. På benken står det brød til heving, men de får du se siden.