I dag var det så vakkert, at jeg bare måtte gå ut en times tid. Jeg har naturen rett på utsiden, så det var bare å ta på seg og gå i vei. Is og vann er det fortsatt innover i skogen, men mye av det var borte nå. Det gikk fint å gå på siden av stien. Rimfrosten skinte i solskinnet og svartspetten kalte der inne i storskogen.
Jeg har bodd her i mange tiår, men fortsatt finner jeg nye veier og stier jeg kan følge. I dag tok jeg en sånn vei. De har ryddet en ny hestevei for de som rir i området og da kom jeg ned på en grusvei jeg aldri har fulgt før.
Jeg gikk av sted, og følte meg fri som fuglen. Det var oppdagelsestur i nærområdet. Om jeg var redd for å gå meg vill? Nei. På grusveien møtte jeg en bil, og jeg visste hvor denne veien startet, selv om jeg aldri har gått den før i dag. Nå gikk jeg den til enda trodde jeg, men den stanset ikke, den fortsatte, rett hjem til meg om jeg ville, eller jeg kunne fortsette i motsatt retning.
Det ble en haug med nye bilder i dag, for det var så vårlig og fint i sola. Isen lå på dammen, men den var syltynn.
For en vakker dag jeg kan dele med dere. Så glad jeg har et sånt nærområde. Jeg kan gå i ring både hit og dit. Jeg er ikke langt hjemmefra, men likevel ute på nye, spennende eventyr.
Jeg hadde nettopp tatt opp et nytt glass med honning, men det var jo mye igjen litt i det som var tomt også! Mye og mye? Men det var da rester langs kantene, som jeg ikke kom til med kniven. Jeg kokte opp litt vann, helte det i glasset, skrudde lokket forsvarlig på og ristet. Etter en liten stund hadde jeg verdens fineste honningvann. Jeg kunne drukket det som det var, men jeg la opp i en frukttepose, noen rosiner og en skive blodappelsin. Det ble nydelig det! Så bruk restene! Jeg gjør det samme med syltetøyglass. I med varmt vann og så får du en ekstra smakstilsetning til teen din.
Litt lek er vel også lov. Appelsinen var jo levende!!! God fredddda!!!!!
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Noen ganger føler man at livet går i stykker på en måte. Det blir mange biter i forskjellige farger og forholde seg til. Kan bitene settes sammen igjen, eller bør det kastes? I tanken vil jeg vil le under månen og se stjernene danse av glede sammen med meg! I fantasien er alt mulig. Jeg skriver ting ned, river det bedrøvelige i stykker og hyler til meg selv. Det samme med tegninger jeg ikke synes ble som jeg vil, jeg river det i fra hverandre og får ut av meg mye aggresjon samtidig. Etterpå føles det som om jeg holder hodet høyere, og jeg har stolthet i blikket. Jeg duger! Mange tanker i hodet om dagen. Hvem er vi, hva vil vi bli og hvordan fortsetter det? Det er vel noe jeg i hvert fall kommer til å gruble over resten av livet, uansett. Om noe har blitt ødelagt, kan det bli nye til utfordringer og ideer.
Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
I dag er det mange som vet hva en Gråtass er. De har sett den på film, og barnehager heter det. Men for meg er Gråtass et barndomsminne. Min bestefar og pappa hadde sånne traktorer. De var grå og små de kjøretøyene, og de var til stor hjelp på gården. Den gangen var det ikke så nøye med sikkerhet akkurat, så jeg kjørte den ofte i sakte fart fra jeg var ganske liten. Ofte satt jeg på fanget og var med både i våronn og annet. Vi hadde ikke bil, så traktoren var en fremkomstmiddel også. Når pappa satte den i “krabbegir” og rullet hjulene sakte av sted med meg bak rattet, gikk pappa ved siden av og samlet sammen staur for eksempel. Nei, jeg fikk aldri kjøre alene før jeg var stor nok til å rekke ned til pedalene. Men gråtassen likte vi godt.
Dere som følger meg, vet at jeg bygger meg en vintergård om dagen. Da trengte jeg en traktor. Gjett hvor jeg fant denne? I barnas lekekasse fra åtti-nittitallet. Jeg glemte å ta bilde av traktoren før jeg malte den.
Den var knall blå og bygd opp av bittesmå biter som lå inne i et Kinderegg. Nå ble den mitt minne om en gråtass hjemme i mitt barndomsrike. Jeg har ikke et bilde av min pappa på sin traktor. Vi tok ikke så mye bilder den gangen. Men i dag skulle min far hatt bursdag, 96 år, men han har vært død i årevis allerede….. Men da var det fint å lage et innlegg som fikk meg til å tenke tilbake.
I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten med spor i alle retninger.
Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.
Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!
Det ble kort prosess i dag. Massevis av keramikk gikk under hammeren! Nei, ikke som på en auksjon, men hamret og knust til en masse. Jeg kan ikke ta vare på alt. Nå ble det en skikkelig gjennomgang på ting jeg har laget gjennom mange, mange år. Noe skal gjemmes fordi det morer meg, andre ting tar jeg vare på fordi det er fint og noe skal barna ha. Men resten gikk i tusen knas under hammeren. Brått og brutalt! Huldra som hang på veggen, falt rett i gulvet av forskrekkelse, og poser og kasser fyltes opp med både det ene og det andre. Rydde og rydde!
Man får ut litt aggresjon ved å gjøre dette. Ja, jeg har bestemt meg, for at jeg skal fikse dagene og at jeg skal bli flinkere til å holde orden, igjen. Det er vel noe med det at jeg har ryddet vekk jula. Det blir liksom så synlig alt da. Jeg trenger nok en gang å rydde i både livet, og i huset. Ute er det regn og rusk. Snøen er nesten borte, og jordene er mørke og triste. Enda har jeg ikke rukket å gå trimturen i dag, men det har vært mye annen trim da. Man rydder i hodet også, hver gang man rydder i annet. Neste post er malerier og akvareller. En opprydning må til der også. Men nå er det først helg. Kos dere!
