Vi har et bittelite vann inne på skogen, som er nesten rundt. Det minner meg om et øye som ser på meg. Naturens øye! Noen ganger er det ganske mørkt, og andre ganger lyst. I dag var det islagt. Men jeg våget meg ikke ut på den isen, for den er tynn. Noen ganger har jeg lurt på hvor dypt det er, men det er ikke fristende å forsøke å vasse ut i det på sommeren heller. Her er det myrlent! Jeg hadde kanskje satt meg fast i gjørma og blitt “spist”! Det er nok lurest, og bare stirre tilbake. Ikke alt bør utforskes.
Jeg måtte bare gå ut i lunsjen i dag. Sola skinte og det blåste kaldt, men jeg trenger D-vitaminer jeg også kanskje. Jeg får ingen vitaminer av sola når jeg bare går tur i mørket. I dag var skogstiene fine, nesten uten is. Var det is, så kunne jeg bare hoppe litt til siden og fortsette. Skikkelig vårlig var det der ute.
Null grader her i dag og det ga fine mønster der det var vann. Naturens øye lå der og lokket, sammen med andre islagte dammen……
Bland det sammen i en kjele og kok det opp. La det putre en fem minutters tid, til det tykner. Hell det i en bolle og avkjøl. Server det med rød saus, eller syltetøy. På min lille dessert, ble det jordbær fra frysa som jeg kjørte med stavmikseren. Mannen i huset kan kose seg med enten jordbærsaus eller kirsebærsaus denne gangen. Vi skal ha fisk til middag i dag, og da var det nesten lovbestemt her i huset med dessert da barna var små. Ja da, de er voksne for lengst, men den tradisjonen holder jeg på likevel. Vår grøt er ganske så tykk, for det liker vi. Vil du ha den tynnere så bruker du bare 8 skjeer semulje.
Ny uke, og det lysner mer og mer i januar. Tulipaner, tenker jeg da. Men jeg var ikke i butikken før helga. Da var det fint at jeg har kunstige tulipaner jeg kan ta fram. Jeg satt de tett sammen og trakk noen av dem ut igjen av buketten, så det virket litt mer naturlig. Men vase? Den lagde jeg selv.
Jeg stakk forsiktig hull på en brusflaske og klipte den av litt langt oppe. Så varmet jeg stekeovnspalten min til 200 grader. Jeg tok den ut, og la på et bakepapir og forsøkte meg først på toppen. Den rullet seg pent inn, og da fikset jeg bunnen, eller vasen da.
Jeg knyttet rundt en skinnsnor, og så var vasen klar. I og med jeg ikke hadde friske blomster, skulle jeg ikke ha i vann. Da var vasen ganske lett. Jeg la i noen pyntesteiner i bunnen og pyntet med litt treull før jeg satte i buketter. Fullt brukbar vase. Og når jeg kjøper friske blomster, setter jeg de bare i vann, for flaskevasen den fungerer.
Med dette mildværet så faller alle snømenn ned. Det var litt igjen av min i går kveld, men i dag tidlig var det tomt der ute på terrassen.
Jeg lagde han på tirsdag, før regnet overtok.
Stor ble han aldri, for det nyttet ikke. Han fikk meg til å tenke på Kong Vinter. Han vil buldre fram og være stor og voldsom, som en vinter skal. Men i de siste årene har aldri kongen rukket annet enn å være et barn og prins. Det er sjelden han blir voksen, før vinteren er over.
Men han satt der så søt, så lenge det varte. Kommer snøen tilbake med kraft, så får jeg forsøke å grave han fram igjen. Om han har blitt voksen da, det får tiden vise. Her har det vært snømannfall, og det finnes ikke en snømann igjen i mils omkrets.
Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.
Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.
Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.
Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen. Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.
Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.
Jeg synes det er nydelig der ute nå. Så lyst og fint Jeg ville ut, og da ble det lettvint middag. Jeg stekte raskt opp en pakke kjøttdeig og en oppdelt løk i litt smør. Nei, det trenger ikke bli brunt akkurat, for det skal koke etterpå. Bare få delt kjøttdeigen opp i biter. Så delte jeg opp et middels stort kålhode i strimler, og helte på 7 dl vann. Dryss over et par teskjeer med salt og litt pepper. La det stå der og putre på svak varme, i en time.
Jeg fikk meg en fint tur i vinteren, mens maten kokte. Så flott med alle greiner fulle av snø. Jeg skulle plukke med meg noen kvister hjem, men da skal jeg si det det drysset over meg. Vel hjemme kokte jeg poteter, som jeg hadde skrelt før jeg gikk. Så var det middag, og det var så godt. Heldige meg, for det er rester igjen til i morgen.
Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!
Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå. Han er til nedfalls og søkk isaman, Men som eit minnesmerke der han står. Ein gong var dette eit viktig stengsel Som verna åkeren mot krøtterfot. Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du, Kan aldri vara evig.
Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.
Ser du det jeg ser i fyrverkeriet? Det gamle året hadde blitt ganske så tungt og kjedelig, og ville helst smelte vekk som en gammel snømann, og forsvinne. Det nye året spretter fram med pågangsmot og iver. Totallene i slutten av 2022 kan bli et hjerte, om man speilvender de to siste tallen. Fram for bedre dager og mer fart. Juhu, vi får forsøke å tenke positivt. Et nytt år venter på å komme i gang.Ble baksten i går grei???? Ja, gjett om jeg koste meg.
Ja, tenk det, allerede hverdag i morgen. Nyttår er feiret og gått inn i historien som et minne. Nå er det ingen helgedager før til påske. Litt rart å tenke på. Men her skal ikke jula vare helt til påske. Først skal vi ha Helligetrekongersdag, og så kommer Trettendedagsknut. Innen det, skal jula ut.
Kulda og rimfrosten var fin her i jula, men nå har tåke og mildvær overtatt. De sier vinteren kommer tilbake snart? Det blir spennende å se om det er sant! Ønsker alle en fin ny uke, uansett vær, nyttårsforsetter og tanker.
Så var det min tur til å vinne hos Bunny! Du finner bloggen HER!
Virkelig artig med et lodd i posten, men dessverre vant jeg ikke noe på det. Men hva gjør det! Jeg fikk verdens fineste omtale av juleeventyret mitt og hyggelige ord, og det betydde mer enn en gevinst. Tusen, tusen takk Bunny, Jeg ønsker deg og dine et virkelig vakkert og innholdsrikt nytt år. Takk for all moro du har spredt i adventstiden. Du er virkelig gull!
Jeg tenner lys for det nye året, og håper det vil bringe oss bedre tider, glede og vakre dager. Godt nytt år til dere alle!