Hva nå?
Vinterdrøm….
Den stille tiden før det begynner å lysne igjen mot vår, synes jeg er god. Alle liker ikke dette, men det gjelder vel å forsøke å nyte den dagen man har.
Takk og takk!
Julaften var koselig med familien. Her feries jula i mange dager nå og det er koselig med pynt både ute og inne. Vil du lese årets julehistorie kan du klikke deg inn og lese alt fra del 1 til 24 HER!
Min tur!
Lucia, elleve dager til julaften.
Adventskalender 2021, Ett ord, del 11
SKØYTER
Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.
«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»
Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.
Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.
Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.
«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»
Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»
Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»
Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.
Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?
Adventskalender 2021, Ett ord, del 2
KAKAOMEDKREM
Hun lo da hun leste det. Hun var smart den jenta. Ved å trekke sammen ordene, ble det jo bare ett!
Hun smilte og noterte.
«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!
Mitt barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.
Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?
Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylle her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»
Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.
I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?
Rosekakeboks, fra Europris.
Kakebakst.
Jeg dynget på med blomster og blader som er laget i sukkerpasta, sammen med smørkremtopper, hjertet og sukkerperler.
GLUTENFRITT SUKKERBRØD
6 egg
150 g sukker
piskes til eggedosis.
Sikt inn 100 g glutenfritt mel (Toro lys) og 80 g potetmel.
Vend det inn i røren sammen med 2 ts bakepulver.
Ha det i en form på 26 cm i diameter.
Stek kaken ved 175-180 grader i ca. 35 minutter.
Du kan ha 1 ss fiberhusk i røren for annen konsistens.
Tilsetter du 3-5 ss kakao, får du en sjokoladekake.
Avkjøl og del kaken i to.
Kremen er 250 g melis som røres godt sammen med 250 g myk melange og en boks med laktosefri Philadelfiaost. Smak til med vaniljesukker. Jeg brukte to teskjeer her. Rør inn et egg til slutt. Kremen delte jeg i to og tilsatte 3-4 ss jordbærsyltetøy i den som skulle være inne i kaken. Resten ble smurt på toppen og sidene før jeg pyntet den. Nå gjenstår det om kaken faller i smak for jubilanten. Men det tror jeg sikkert.































