Kontrast.

Utrolig med variasjon om dagen. Det er vår og vinter, det er diett og kaker, det er vårblomster og fjorårsgress.

Så rart! Noen steder er det blomster og innunder i nordhellingene er det fortsatt iskaldt på bakken. Sola har kjempet seg fram mellom skyene, og greiner og kvister kjemper seg fram i lyset.

Bare ti minutter gange fra meg, kunne jeg plukke hvitveis i dag, og gå på isen etterpå. Så kontrastfylt.

Konglene i skogbunnen kan være rotete eller ryddige, og trær kan ha barnåler eller snart løv. Store kontraster og variasjoner både i naturen og i vårt langstrakte land. Men samme hva det er, så er det snart april.

Blomsterprakt

Noe så vakkert. Det bugner av blomster i hagen her hos oss nå.

Bare å nyte. Har du ikke vår enda, så kommer den snart!!!

Ode til en skarv

I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

 

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………

Ingen unnskyldning….

Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?

Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?

Kvistkunst.

Se det digre treet. Tror det er ei osp. I vinden som har vært har mange kvister falt ned. Sånne korte kvister med bøy på. Jeg har sett på dem noen dager og fant ut at de var ganske så bøyelige og myke! I går plukket jeg med noen hjem.

Husker du disse fra i høst? Da plukket meg inne en haug med visne furubarnåler. Jeg la plast over en bolle og klinte plasten inn med lim før jeg trykte på tett i tett med barnåler. Etter noe timer snudde jeg det rundt, fjernet bollen og plasten og så fikk det tørke i en evighet. De to små skålene fikk lim og nåler rett på, og der beholdt jeg skålen etterpå. Skålene er av plast, så her kan jeg ikke ha levende lys, men batterilys var supert.

I går satt jeg sammen med kvistene. De myke kvistene ble limt sammen i “sving”! Så var det å finne et mønster å lime det sammen. Det ble som en rosett. Jeg plukket inn litt frisk furu også, og så var det ny dekorasjon på bordet. De små skålene fikk eggeskall til pynt og nærmere påske blir det nok noen gule påskekylllinger også. Naturmaterialer er topp.

 

Farmengården

Da jeg lette etter noen bilder her om dagen, kom jeg over dette. Farmengården Bønsætre. For en koselig plass. Nei, jeg har ikke vært med på Farmen, og ikke ønsker jeg det heller, men å være der er fint. Det er mye å se på, gå langs skigarden, vandre i gressengene og gå langs vannet. Jeg har ikke så mange bilder, men minnene kommer når jeg ser på disse. En gård med stemning.Bildene mine ble tatt for over ti år siden, og jeg har vært innom der senere også. Denne katten gjorde alt den kunne for å sjarmere oss. Da jeg gikk ut av grinda og nedover veien, tenkte jeg at min til på Farmengården var over……

Jeg fant!

I helga fant jeg endelig hestehov også. Så artig. Jeg måtte gå et godt stykke, men der bak en fin rød låve, inntil veien lyste det i de gule. Det er vårfølelse det!

Vi har hatt mye blå himmel i det siste, og jeg har funnet massevis av gåsunger!

Aldri er vel himmelen mer blå enn på en solskinnsdag i våren. Nå henger tåka over oss her, men det er også greit. I morgen kan det komme regn, og da får naturen vasket seg. Etterpå vil det nok spire mer og mer der ute. Vår!

Knust!

Knuser du saker og ting i mellom, eller føler du deg selv som knust av og til? Jeg fant noen ord om det på nett for en stund siden, så det er ikke mine egne tanker. Ordlyden husker jeg ikke helt, men jeg skriver det sånn jeg minnes det.

“Om du knuser en krukke av keramikk og limer den sammen med gull eller sølv, blir det til noe helt nytt. Den reparerte krukken bli sterk og vakker igjen. Men sårbarheten blir synlig! Det er mye som ikke er synlig for andre. Krukken er reparert og fremstår som ny og vakker igjen. Men det er mye som ikke er så synlig for de som ikke kjenner forhistorien.”

Vi skal være stolt av våre arr, for det er en egen skjønnhet i å feile, falle og så reise seg igjen, tenker jeg.

Helse, del 9

Så var jeg i mål etter disse åtte ukene eller? I mål? Nei, slett ikke. Dette er en livstilendringen, men jeg har hatt min kontrolltime hos lege i dag. Hva tror du? Klarte jeg å få ned blodtrykket på åtte uker?

Nei, det ble ikke som jeg drømte om! Men med en tapper innsats, gikk det litt bedre enn sist. Det gikk ned, men ikke nok! Jeg er likevel superstolt av meg. Men å gå tilbake til sånn jeg har levd før? Nei, det kan jeg ikke tillate. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.

Jeg har som første mål videre å komme ned til normal BMI. Pluss ned med det dumme blodtrykket. Enda er det flere kilo igjen, enda er det mer jeg kan gjøre. Men det fine er, at nå har jeg beholdt motivasjonen. Jeg har gjort en avtale med meg selv, om bedre helse og bedre livsstil. Så får det bli sånn.

Noen rundt meg mener det bare er å starte med medisiner. Men når legen sier at jeg kan klare det selv, uten tabletter,  så SKAL jeg det! Jeg har selv satt meg i denne dumme situasjonen, og blodtrykket steg til leie høyder nok en gang. Det er min plikt for meg selv, å få det ned igjen. Jeg VIL ikke ha tabletter, når jeg kan fikse det selv, med bedre mat og mer trim. Strevsomt? JA!

Men ingen av oss trenger mer inntak av mat, enn det vi forbruker. Jeg har gode forbilder både her på blogg, og i det virkelige liv. Med ganske enkle grep, kan man forbedre seg, selv om man er ung eller gammel. Det er nemlig aldri for sent å begynne med nye takter. Tusen takk for herlig oppbacking av dere her på bloggen. Uten dere, vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Dere er gull!

Sukker eller salt?

Himmel eller hav, grus eller asfalt, vinter eller sommer, sukker eller salt? Vi liker forskjellig. Det er to ting jeg tenker på om dagen. Sukker eller salt? Det  er ikke lett å kutte ned på noe av det. Salt har jeg minisert for lenge siden. I og med jeg har hatt høyt blodtrykk og vann i kroppen, så er  mye salt nei! Jeg klarer meg fint uten mer enn det som naturlig er. Litt salt trenger vi. Jeg har aldri hatt salt på bløtkokt egg, og jeg synes egget smaker egg. Når jeg ser hva andre har på egget sitt, så må det da bare smake salt, når eggeplommen ser ut som om den har fått snø!!!

Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!

Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.

Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.

Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:

“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”

Vil du ta testen finner du den HER.