Ord til året

Du kaller det vel moodboard, men jeg sier “ord til året”! Ord til meg selv som blir skrevet ned på et ark. Dette du ser her, er bare begynnelsen. Hva som dette arket blir fylt med videre, er kun for meg. Jeg setter opp noen mål og ønsker, tanker og undringer…. Om jeg får til det jeg ønsker, vet jeg ikke. Jeg har skrevet sånne ark i over ti år nå. Et nytt ark legger jeg fram når et nytt år kommer. Først er det bare hvitt, men sakte fylles det. Noen ganger limer jeg over et bilder eller en bit rent ark, andre ganger fargelegger jeg eller finner et fint bilde i et ukeblad som sier meg noe. Noe til meg selv, og ingen andre. Når jeg ser gjennom arkene, minnes jeg. Året i fjor, var rart. Da ble ikke arket fylt opp???? Arket ligger der uten farger og liv. Det forteller meg noe, når jeg ser det. Veien blir til mens vi går tenkte jeg da jeg så det. Det er målet i år. Ikke for store drømmer, men et skritt av gangene…..

TUR, dag 3

Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….

Frodiths utfordring for januar finner du HER!

Helse, i januar

Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.

Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.

Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.

Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……

Årets første dag…..

Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.

Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.

Julehelse!

Vi har hatt en ubeskrivelig vakker jul, både ute og inne. Ute er det hvitt og nok snø til alt vi vil gjøre. Det er liv ute i akebakken hele dagen. Folk har tatt fram gammelt skiutstyr og skøyter. Latter og glede fyller luften der ute. Jeg lot meg rive med, og tok fram mine røde,gamle treski!

De fungerer fortsatt, selv om de er eldgamle. Det ble en time på ski innover skogen og bortover snødekte jorder. Helt vidunderlig, men hjelp så sliten jeg ble. Kroppen av visst ikke trent for dette, men pytt heller, jeg kom meg da ut, i ti minus og sol.

Helt eventyrlig er det, så jeg har gått turer også i jula. Jeg har følt meg som fem år igjen, der jeg har løpt i nysnø, vampet inn over skogstiene og fylt lungene med frisk luft.

Gleden har boblet som den beste champagne, og dette skal jeg leve lenge på! For en lykke å være frisk og kunne bli svett og varm.

Det er romjul, og jeg har fått tegnesaker av mamma til jul. Akkurat som da jeg var liten. Nå skal jeg tegne og male. Håper du også koser deg som best du kan. Ikke alle julehøytider er like fine, men i år har jeg helse til å klare det meste. Hurra! Fortsatt god jul til dere 🙂

Helse i advent

Mat må vi ha. I dag blir det en fiskeform til middag. Elles har jeg bakt marengskaker som ligger og venter på jula og vi har spist både julekake med brunost og risboller i helga. Ja, jeg jobber på med helsa også, selv om det er advent. Jeg er stadig ute på tur alene, eller sammen med andre og har vært så fint i desember. Vi har vinter og snø, enda! Ikke er det glatt og ikke har det vært så fryktelig kaldt heller. Men vinden kan lure oss mange dager. I dag var jeg på kontroll igjen med blodtrykket, og det holder seg stabilt og fint med litt tabletter nå. Så godt å kjenne at jeg er i form. Rundt meg herjer forkjølelse og oppkast, og det håper jeg virkelig at både du og jeg holder oss unna. Nå skal jeg lage Sara Bernard, for i morgen kommer det nok et adventsbesøk. Jeg rekker ikke lese alt i bloggverdenen som jeg vil, men juleeventyret mitt legges da ut hver dag for de som føler med.

Svibler, atsjo!!!!

Så hyggelig å få svibler i gave. Jeg pyntet opp med mose, rådyr, ski og edelgran. Men jeg tåler ikke svibler!!!!! Vet du hva jeg gjør? Nå skal de stå inne til knoppene viser seg, men så havner de ute på terrassen. Jeg kan ikke ha sånt inne, for da blir jeg dessverre syk med hodepine, nysing og snufsing. Men der ute kan de da pynte opp leeeeenge. Blir det ikke for kaldt, så holder de i mange flere uker ute enn inne. Koselig!

Sommerminner

Så godt å minnes sommeren som var! Det er november og ute er det kaldt og guffent, men med en stor bolle med bær og frukt blir det fint. Jeg hadde noen veldig modne pærer som jeg delte opp, pluss et eple og litt hakkede mandler. To vaffelplater var det også igjen. Så dette blir jammen mye godt til kaffen i dag. Middagen var en resteform med poteter, spagetti, svinefilet, saus, en boks med en blanding av kantareller, bacon og løk, pluss en ostebit. Jeg samler rester i frysa, og når det er nok til en middag, så mikser jeg det med litt egg og melk, litt maizenna og krydder. Noe så godt som rester.

Nå gleder meg meg til en kaffekopp i ettermiddag og fruktsalat. Minnene fra sommeren er søte blåbær, markjordbær og bjørnebær.

 

Helse i november

Frosten har tatt tak her, og i kveld snør det. Jeg rakk en tur ut før det startet. Nå er vi snart midt i november, og jeg har hatt nok en runde med svimmelhet. Burde jeg ta den neste koronasprøyta spør jeg meg selv om dagen. Om det er koronaen som har utløst for meg omtrent kronisk krystallsyke, så har jeg ikke lyst til å trigge det mer. Jeg kan ikke fokusere på det hele tiden, men noen ganger blir jeg så lei. Mine problemer er mine, og dine er dine. Den kroppen, den kroppen…..

 

Tung som bly?

Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.

Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.

Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.

Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har  jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.